TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Fra manus til e-bok: Skrivekurs

leave a comment »

Jeg har fullført skrivekurset Fra F til fortelling på litteraturskolen Eratu. Det gikk fra K til kloss til fortelling i løpet av én uke. I skrivende stund er jeg begeistret deltaker på nettkurset Gode fortellinger 1.

Her er min aller første tekst – jeg valgte bokstaven K og tre ord på K og satte det hele sammen til en liten fortelling (den komplette fortellingen har jeg limt inn nederst i innlegget):

“Hun hadde akkurat fått på plass den ene kortveggen på huset hun holdt på å bygge i hagen, da han plutselig kom kjørende altfor fort gjennom porten og braste rett inn i veggen. Den raste sammen. ‘Se deg for, din dust’, skrek hun. ‘Sorry’, sa han nede fra bakken, reiste seg og samlet sammen legoklossene fra den sammenraste veggkonstruksjonen. Så plukket han opp sykkelen. Det ene støttehjulet var skjevt.”

En slik systematisk oppbygging av en fortelling var nytt for meg. Hva med inspirasjon, er ikke det noe forfattere går rundt og venter på? Samspillet mellom plan og inspirasjon, bevisst tanke og intuisjon, skaper de beste tekstene, ble vi forklart på kurset. Jeg tenkte på karakteren jeg skrev om i blogginnlegget Person søker forfatter. Han bare dukket opp i hodet mitt og sa “skriv meg”. Han virket ferdigtegnet, med bart og alt. Hvor kom han fra?

Tilbakemeldingen kurslederen ga om legoklossene, var oppløftende og gjorde at jeg begynte å se teksten på en ny måte. Han fortalte at jeg beskrev to mennesker i konflikt med hverandre. Den ene bygger opp, den andre river ned. Det hadde jeg ikke engang tenkt på, jeg bare skrev. Fortellingen kunne gå videre i flere retninger, sa han. Han-personen kunne for eksempel hjelpe hun-personen med å bygge opp igjen. Eller kanskje de syklet videre sammen.

Senere, da den endelige fortellingen var ferdig, var dommen at leseren raskt får en forståelse for hvem personene er, og hvem de er for hverandre. Wow. Så langt hadde ikke jeg tenkt.

Min hensikt med disse skrivekursene er å lære hvordan fortellinger bygges opp, og jeg har fått bekreftet at lange fortellinger ikke er noe for meg. Kjedsomheten får temmelig fort overtaket. Det er skriveprosessen som fascinerer meg, spesielt hvordan karakterer og fortellinger blir til. Jeg har alltid vært nysgjerrig på hvordan romankarakterer oppstår, og hvordan skriveprosessen arter seg. “De bare kom”, sier noen forfattere om karakterene sine. “Skriv meg”, sa herren til meg i Person søker forfatter. “Jeg skriver ikke”, svarte jeg og ba ham vennligst prøve lykken et annet sted. Han forsvant ikke, og jeg har senere utforsket historien hans – han heter Max – og prøvd hvordan det er å være forfatter. Resultatet er PDF-boken Person søker forfatter – møte med en fiktiv karakter, som jeg bruker som manus i disse blogginnleggene. I innledningen skriver jeg:

“Forfattere har makt over liv og død og skjebner på 380 sider. Eller har de det? Når begynner karakterene å leve sitt eget liv og styre historien? Hvordan går det hvis man prøver å forandre biografien eller bakgrunnen deres? Og hvor kommer de fra? Forfattere snakker om karakterene sine som om disse var levende personer. […] Hender det, lurer jeg på, at hovedpersonen i en bok føler seg hevet over forfatteren, at forfatteren bare er en slags transkribent?”

I Hans Olav Brenners bok Om å skrive, der han intervjuer kjente forfattere om skriveprosessen, sier Lars Saabye Christensen:

“Forfattere snakker om sine karakterer som om de hadde vandret ut av boken og ned Bygdøy Allé. Noen sier at en karakter begynner å leve sitt eget liv, ok, det kan jeg gå med på, men på hvilken måte? Det er jo ikke sånn at karakteren begynner å bestemme. Det er forfatteren som bestemmer. Det er forfatteren som lever sitt eget liv.”

Jeg vet sannelig ikke. Min hovedperson Max ble sur da jeg beskrev utseendet hans som gammeldags. “Aristokratisk”, sa han.

“Beskrivelser som får meg til å føle meg hensatt til akkurat den røykfulle blues jointen eller kjenne atmosfæren i en storby i grålysningen, gjør meg lykkelig”, skrev jeg i det nevnte blogginnlegget. Noe annet som gjør meg lykkelig når jeg leser, er sylskarpe dialoger og handlinger som viser hvem en karakter er.

En av de beste dialogbaserte filmene jeg vet om, er “12 Angry Men” (Tolv edsvorne menn), om tolv jurymedlemmer som skal dømme skyldig eller ikke skyldig. Gjennom dialogen mennene imellom kommer personlige konflikter og fordommer opp til overflaten mens de tviler seg frem til en enstemmig beslutning. “He’s a common, ignorant slob. He don’t even speak good English”, sier en av dem om den tiltalte, hvorpå sidemannen vennlig korrigerer ham: “He doesn’t even speak good English.”

Hvordan en person bruker en fysisk ting, sier mye om personen, lærte jeg på kurset. En legobygning kan smadres eller bygges opp. En legokloss kan slenges i veggen eller settes forsiktig på plass. “Det er vendingene i følelser, vist gjennom handling, som skaper rom du kan fylle ut med flere detaljer”, sa kurslederen.

Jeg fortalte ham at jeg eksperimenterte med flash fiction, og fikk som råd å “fininnstille slike mikrohandlinger slik at de sier akkurat det du vil at de skal si”. Det blir min neste store skriveutfordring.

I mellomtiden går skrivekurset sin gang, men jeg kan allerede nå konkludere med at jeg er blitt en mer bevisst skribent. Romanforfatter blir jeg aldri.

Se også:
Litteraturskolen Eratu – med et mangfoldig utvalg av skrivekurs
Ikke slik, men slik – førstehjelp for forfatterspirer – gode tips for deg som ønsker å utgi en bok. I Perfekte protagonister skriver bloggforfatteren at protagonisten havne i trøbbel. “Protagonister har satt seg selv i håpløse situasjoner helt siden sinnataggen Akilles hisset på seg hele den gresktalende verden, og det bør de fortsette å gjøre.”

Bøker:
Hans Olav Brenner: Om å skrive
Henrik H. Langeland: Fortellekunst

Blogginnlegg i serien “Fra manus til e-bok”:
Innledning
ISBN-nummer
Skrivekurs (dette innlegget)
Lage EPUB-bøker
PDF med pdfFactory
Lage e-bokomslag i Word
Selge e-bøker fra eget nettsted med PayPal
Selge e-bøker via Kindle Store – publisering
Selge e-bøker via Kindle Store – formatering

Humphrey Bogarts nikk – om betydningen av vendepunkter i fortellinger

Og for å vise hva jeg fikk til i løpet av én uke på skrivekurs, legger jeg ut hele historien om legoklossene:

Les hele fortellingen

Written by Solveig Hansen

22.9.2011 at 17:50

Fra manus til e-bok: ISBN-nummer

leave a comment »

I dag søkte jeg om ISBN-numre ved å fylle ut registreringsskjemaet for nye utgivere/forleggere. Tildeling av ISBN-numre er gratis, og behandlingstiden er noen få dager.

ISBN-kontoret Norge er tilknyttet Nasjonalbiblioteket.

ISBN står for “Internasjonalt Standard Boknummer” og er et ID-nummer som gjør det mulig å identifisere enkeltbøker. Det har ikke noe med opphavsrett å gjøre. Den opphavsrettslige beskyttelsen ivaretas av åndsverkloven.

Bruken av ISBN-nummer er frivillig, men både bokhandlere og distributører, blant annet Bokskya, krever et slikt nummer. Kindle krever det ikke. Også publikasjoner som ikke skal selges, kan få tildelt ISBN-nummer.

Det kreves separat ISBN-nummer for hvert format av e-bøker og andre digitale publikasjoner. Hvis jeg for eksempel skal publisere en bok i PDF-, EPUB- og DNL-format, trenger jeg tre forskjellige numre. Hvis jeg velger å trykke boken, trenger jeg et til. Det vil si at jeg kanskje trenger opptil fem numre for en utgivelse.

Et dokument som skal publiseres både som trykt dokument og i ett eller flere digitale formater, bør vise alle ISBN-numrene i alle formattypene. Eksempel:

ISBN 978-82… (trykt)
ISBN 978-82… (PDF)
ISBN 978-82… (HTML)

Du søker om ISBN-nummer i det landet der du har adresse, og samme ISBN-nummer brukes for utgivelse i Norge og utlandet.

Du kan søke om en hel serie med ISBN-numre. Jeg søkte om ti numre. En nummerserie kan ikke bygges ut, det vil si at når jeg trenger flere numre, får jeg en helt ny serie. Jeg må ta kontakt med ISBN-kontoret for hver nye utgivelse.

ISBN-nummeret består av 13 sifre, inndelt i fem grupper. Eksempel: ISBN 978-82-123-1234-2. De fem gruppene er:

prefiks (978 eller 979)
land- eller gruppenummer (82 = Norge)
forlagsnummer (123)
tittelnummer (1234)
kontrollsiffer (2)

Aktuell informasjon fra ISBN-kontoret:
Registreringsskjema for nye utgivere/forleggere
ISBN-veiledning
Ofte stilte spørsmål

Ifølge pliktavleveringsloven skal allment tilgjengelige publikasjoner som gis ut i Norge, avleveres til Nasjonalbiblioteket blant annet for registrering i bibliotekbasen Bibsys. Nasjonalbiblioteket har egne rutiner for automatisk innhøsting av e-bøker og publikasjoner som legges ut på Internett.

Blogginnlegg i serien “Fra manus til e-bok”:
Innledning
ISBN-nummer (dette innlegget)
Skrivekurs
Lage EPUB-bøker
PDF med pdfFactory
Lage e-bokomslag i Word
Selge e-bøker fra eget nettsted med PayPal
Selge e-bøker via Kindle Store – publisering
Selge e-bøker via Kindle Store – formatering

Written by Solveig Hansen

9.9.2011 at 19:53

Fra manus til e-bok: Innledning

leave a comment »

Selvpublisering er for refuserte skribenter, hevder noen. Jeg synes selvpublisering er flott, og med de mange mulighetene for e-publisering kan hvem som helst gi ut romaner, fagbøker, veiledninger, hva som helst, og kanskje til og med tjene penger på det. Til syvende og sist er det kvaliteten på innholdet som teller, og så lenge leserne får tak i det de vil ha, spiller det ikke noen rolle hvilken salgskanal du bruker.

Hvor lett eller vanskelig er e-publisering? Hvor billig kan det gjøres? Det har jeg tenkt å finne ut. Dette er noe av det jeg har tenkt å eksperimentere med og skrive om i en serie blogginnlegg:

  • Manusskriving
  • ISBN-nummer
  • Omslag
  • Lage EPUB-fil
  • Hvordan selge e-bøker fra eget nettsted
  • Publisering i Bokskya
  • Publisering i Amazons Kindle Store via Kindle Direct Publishing (støtter per i dag engelsk, fransk, tysk, spansk, portugisisk og italiensk)
  • Nettbaserte e-bøker
  • Virtuell promoturné via blogger

Manusutkast
Dessverre har jeg ikke noe bokmanus for hånden. Mitt “manus” er en godt og vel 3000 ord lang fortelling med tittelen “Person søker forfatter”, der jeg utforsker forfatterrollen.

Aftenposten (26. august 2011) spurte noen ferske forfattere om hvor de fikk ideene sine fra. Her er et par av svarene:

“– det bare kom, som ketchup ut av flasken.”

“Jeg tror at hvis man er så heldig å finne en historie, er man bare nødt til å skrive den.”

Selv har jeg ikke noen ambisjoner om å skrive romaner. Jeg skriver kortfortellinger, blogginnlegg og nettinnhold og eksperimenterer med flash fiction, lynfiksjon. Lynfiksjon er korte fortellinger med et typisk ordantall på mellom 250 og 1000, og må inneholde de klassiske historieelementene: setting, hovedperson, konflikt og løsning.

I forbindelse med disse innleggene om e-bokproduksjon kommer jeg til å ta et par skrivekurs for å lære mer om oppbygging av fortellinger. Samtidig vil publiseringsprosessen gå sin gang, med søknad om ISBN-nummer, utarbeidelse av omslag og opprettelse av EPUB-fil som de neste trinn.

Blogginnlegg i serien “Fra manus til e-bok”:
Innledning (dette innlegget)
ISBN-nummer
Skrivekurs
Lage EPUB-bøker
PDF med pdfFactory
Lage e-bokomslag i Word
Selge e-bøker fra eget nettsted med PayPal
Selge e-bøker via Kindle Store – publisering
Selge e-bøker via Kindle Store – formatering

Written by Solveig Hansen

29.8.2011 at 22:21

Microsofts ordlister

leave a comment »

På Microsofts språkportal, Microsoft Language Portal, kan du søke etter Microsofts programvaretermer, enten for alle produkter samlet eller for ett bestemt produkt.

Du kan også laste ned Microsoft Terminology Collection, som inneholder IT-termer på nesten 100 språk. Termsamlingen er i TBX-format og kan for eksempel brukes til å utvikle lokale versjoner av programmer som kan integreres i Microsofts produkter.

Også Microsofts stilguide kan lastes ned. Den inneholder blant annet språkregler og retningslinjer for oversetting.

Written by Solveig Hansen

15.8.2011 at 14:33

Posted in Språk

Tagged with ,

EU-Lex: informasjonsportal til EU-lovgivning og offentlige EU-dokumenter

leave a comment »

Webadresse: http://eur-lex.europa.eu/en/index.htm

Portalen finnes på alle offisielle EU-språk.

Innholdet i EU-Lex er hentet fra Den europeiske unions tidende (EU-tidende), som på engelsk heter Official Journal of the European Union, ofte bare kalt OJ.

I EU-Lex kan du søke etter dokumenter helt tilbake til 1951, basert på ord, dato, utsteder eller dokumentreferanse, og du kan laste ned dokumenter, bla gjennom traktater og avtaler osv.

I søkeresultatene kan du se to språkversjoner ved siden av hverandre for enkelte dokumenter. For norske oversettere kan det for eksempel være nyttig å vise den engelske og danske eller svenske versjonen parallelt. Slik gjør du det (engelsk/dansk):

– Klikk på by word under Simple Search på menyen til venstre.

– Søk for eksempel etter “energy consumption”.

– Klikk på Bibliographic notice + Text (bilingual display) under en oppføring i søkeresultatene.

– Klikk på DA (dansk) under Bilingual display.

Den engelske og danske språkversjonen vises side om side.

Se også: EU-direktiver – om engelsk/norsk nummerering av rådsdirektiver

Written by Solveig Hansen

15.8.2011 at 12:43

Legg til en flaggteller i bloggen

leave a comment »

Sprit opp bloggen din med en flaggteller, i stedet for bare å vise antall sideklikk med tørre tall. Denne er fra Flagcounter.com.

Flaggteller

Du limer inn koden for flaggtelleren i en Tekst-widget i sidekolonnen eller toppfeltet eller hvor som helst bloggmalen tillater det.

Slik legger du til en flaggteller i sidekolonnen i en WordPress-blogg:

1. Gå til Flagcounter.com.

2. Velg alternativer for telleren: maksimumsantallet flagg som skal vises i telleren, hvor mange kolonner med flagg som skal vises, og tekstetikett (standardteksten er “Visitors”, som vist på bildet ovenfor). Merk av for Show Country Codes og Show Pageview Count hvis du vil vise en landskode på to bokstaver ved siden av hvert flagg, og antall sideklikk under flaggene. Du kan også velge andre farger.

3. Klikk på Get Your Flag Counter, og velg om du vil registrere telleren. Ved å registrere den får du en konto som du selv kan administrere. Klikk på Continue (Skip hvis du velger ikke å registrere telleren).

4. Kopier koden under Code for websites. Den ser omtrent slik ut:

<a href=”http://s06.flagcounter.com/more/wkoE”><img src=”http://s06.flagcounter.com/count/wkoE/bg=FFFFFF/txt=000000/
border=CCCCCC/columns=2/maxflags=12/viewers=0/labels=1/pageviews=1/”
alt=”free counters” border=”0″></a>

5. Lim inn koden i en Tekst-widget i WordPress på vanlig måte. Her er fremgangsmåten, i tilfelle du har glemt den:

– Gå til bloggens dashboard/kontrollpanel, og velg Widgets/Widgeter under Appearance/Utseende.
– Under Available Widgets/Tilgjengelige widgeter drar du Tekst-widgeten til ønsket sted under Sidebar/Sidekolonne til høyre.
– Klikk på Save/Lagre.
– Telleren vises nå i bloggen.

Du kan redigere koden senere hvis du vil endre utseendet på telleren:

<a href=”http://s06.flagcounter.com/more/wkoE”><img src=”http://s06.flagcounter.com/count/wkoE/bg=FFFFFF/txt=000000/
border=CCCCCC/columns=2/maxflags=12/viewers=0/labels=1/pageviews=1/”
alt=”free counters” border=”0″></a>

bg: FFFFFF, 000000 og CCCCCC er henholdsvis bakgrunns-, tekst- og kantfargen. Spesifiser dine egne farger hvis du vil.
columns: Antallet kolonner i telleren. Velg et tall mellom 1 og 9.
maxflags: Maksimumsantallet flagg som skal vises. Velg et tall mellom 1 og 248.
viewers: Tekstetiketten som vises over flaggene. Standardverdien 0 viser Visitors, som på bildet over, mens 3 fjerner etiketten helt. Skriv eventuelt inn en annen tekst. Hvis du for eksempel vil at tittelen skal være Visitor Flags!, skriver du inn følgende: Visitor+Flags! – plusstegnet konverteres til et mellomrom.
labels: 2-bokstavers landskode ved siden av hvert flagg. 0 = av, 1 = på.
pageviews: Antallet sideklikk under flaggene. 0 = av, 1 = på.

Les mer på Flagcounter.com.

Written by Solveig Hansen

12.4.2011 at 17:23

Posted in Web

Tagged with

Klimaterminologi på Språkdagen 2010

leave a comment »

Klimaspor, karbonfotavtrykk, karbonavtrykk, karbonspor, klimafotavtrykk … Det betyr det samme, men hva skal vi bruke? Språkrådet har landet på “klimaspor”. Det kom frem på Språkdagen 2010

Det tilsvarende engelske uttrykket er “carbon footprint”.

For oss som skriver og oversetter, er “klimaspor” et godt og dekkende ord, som lettere kan brukes i uttrykk som “klimasporing”. Klimasporet viser hvor stor belastning et produkt eller en tjeneste har på klimaet. Den offisielle definisjonen er “nettomengde klimagassutslipp og -fjerning, uttrykt i CO2-ekvivalenter”.

Hva er en klimaskeptiker? Kommer an på hvem du spør.
Respons Analyse la frem resultatene av en quiz der et webpanel fikk presentert vanlige klimaord og tre svaralternativer. De fleste visste at “global oppvarming” er “økning i den globale gjennomsnittstemperaturen”, men mange blandet dette sammen med “drivhuseffekt”, som betyr “at gasser i atmosfæren begrenser varmetap fra jorden”. “Klimamodell” skapte større hodebry. De fleste mente at det betyr “utregning av klimaet i framtida”, mens det riktige svaret er “matematisk etterligning av klimasystemet”.

Hva er en klimaskeptiker? Her var meningene delt omtrent 50/50 mellom disse to alternativene:

1. En som mener klimaforskerne overdriver
2. En som ikke tror den globale oppvarmingen er menneskeskapt

Nyansene mellom de to svaralternativene kan kanskje diskuteres, men nr. 2 var satt som riktig svar. Svarene avdekket noen interessante forskjeller: De fleste menn svarte nr. 2, de fleste kvinner nr. 1. Politisk tilhørighet viste seg også å spille en rolle: De fleste SV-velgerne i panelet svarte nr. 2, de fleste FrP-velgerne nr. 1.

Tittelen på den årlige språkkonferansen var “Språk på liv og død”, og temaet var terminologi og fagspråk og behovet for standardisering:

Hva må til for at folk flest skal forstå eksperter?
Hvilke krav stilles til godt fagspråk og god faglig formidling?

I tillegg til klimarelaterte fagord ble medisinsk og brannfaglig terminologi diskutert på konferansen.

Written by Solveig Hansen

11.11.2010 at 18:38

Posted in Språk

Tagged with

Gammeldagse skrivemaskinskrifter

leave a comment »

Written by Solveig Hansen

6.11.2010 at 19:40

Posted in Web

Tagged with , ,

Å eller og?

leave a comment »

Og eller å? Bruk fortidstesten.

“Å” skal bare stå foran et verb i infinitiv:
Jeg begynner å male veggene nå.

“Og” binder sammen to sideordnede infinitiver:
Jeg begynner å sparkle og male veggene nå.

Hvis du er usikker på om du skal bruke “å” eller “og”, kan du ta fortidstesten: Jeg begynte å male veggene. Du hører at det skal være “å”, ikke sant?

Her er et eksempel med “og”:
Jeg skal gå og legge meg.

Hvorfor “og”? Det ser du med fortidstesten: Jeg gikk og la meg. Det heter også Jeg går og legger meg.

Andre lignende eksempler med “ut”:
Det heter “ut og reise”, “ut og leke”, “ut og spise”, “ut og handle” osv.
Fortidstest: Jeg var ute og reiste osv.

Men: Det heter “ut for å handle”, “ut for å spise” osv.

Les mer:
Språkrådet: Å eller og?

Written by Solveig Hansen

22.1.2010 at 18:56

Posted in Språk

Tagged with ,

Alltid komma foran “men”

leave a comment »

Det er én av tre elementære kommaregler du i hvert fall bør kunne.

Jeg fikk i oppdrag å oversette og kvalitetssikre språket i en håndbok med viktig informasjon om medisinering. Da jeg fikk dokumentet tilbake for kontroll etter ombrekking og konvertering til PDF, med profesjonell design, flotte farger og spennende bilder, oppdaget jeg at omtrent alle kommaene mine var vekk, og nye var lagt til etter eget forgodtbefinnende. Så mye for kvalitetssikringen. Etter en del unødvendig ekstraarbeid kunne boken sendes til trykking, med kommaene tilbake på riktig plass. Jeg ba pent om at kunden i fremtiden ikke måtte endre noe slik at det ble feil, og de lovte at de aldri skulle gjøre det igjen.

Er du usikker på kommareglene, bør du i hvert fall lære deg disse tre Alltid-reglene:

1. Alltid komma foran “men”
Jeg ringte deg, men du svarte ikke.

2. Alltid komma mellom to sideordnede helsetninger (hovedsetninger) som er bundet sammen med “og”
Ola leste en bok, og Kari pratet i telefonen.

3. Alltid komma etter en leddsetning (bisetning)

 Leddsetningen kan stå først i en helsetning:
Når jeg kommer hjem, skal jeg lage middag.

Leddsetningen kan være innskutt i en annen setning:
Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog.

Komma også foran en innskutt leddsetning som ikke er nødvendig for å gi helsetningen full mening:
Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.

Vær oppmerksom på betydningsforskjellen mellom “Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog” og “Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog”. I det første tilfellet er det bare de passasjerene som skal til Oslo, som må bytte tog. I det andre skal alle til Oslo.

En helsetning er en setning som kan stå alene: Ola leste en bok. Kari pratet i telefonen.
        Når de bindes sammen med “og”, skal det være komma mellom dem.

En leddsetning (“Når jeg kommer hjem”, “som skulle til Oslo”) er et ledd i en annen setning og kan ikke stå alene.
        Når en setning begynner med et ord som Når, Da eller Hvis, vet du at det er en leddsetning, og setter komma etter.

En innskutt leddsetning kan være nødvendig eller unødvendig. Når den er nødvendig for meningen i en helsetning, setter du bare komma bak: Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog. Når den ikke er nødvendig, setter du også komma foran: Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
        Når det står “som” i en setning, kan det være innledningen på en leddsetning, og du vet at du må sette komma etter, kanskje også foran.

Her er eksemplene igjen:
Jeg ringte deg, men du svarte ikke.
Ola leste en bok, og Kari pratet i telefonen.
Når jeg kommer hjem, skal jeg lage middag.
Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.

Anbefalte hjelpemidler hvis du vil lære mer:
Finn-Erik Vinjes bok “Skriveregler”
Språkrådet: Kommaregler

Written by Solveig Hansen

22.1.2010 at 18:33

Posted in Språk

Tagged with