TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Noen må skrive fortellingene

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2018 (in English)

Biblioteker og bokhandler! Hyllemeter på hyllemeter med bøker, fulle av fortellinger som tar deg hit og dit og tilbake igjen. Noen kunder lar seg villig fortape mellom hyllene. Andre vet nøyaktig hva de skal ha, og går rett til seksjonen for romantikk, krim eller sci-fi – eller til bøker om hvordan man bygger en fornem fuglekasse eller strikker et par stripete sokker. Alle sjangerne til tross, bøkene har én ting til felles: Noen skrev dem, ord for ord. Med blyant eller penn på papir på en engelsk herregård. På en bærbar Royal-skrivemaskin et sted i Spania eller Italia. Eller kanskje på en PC anno 2018 på kaffebaren rett rundt hjørnet.

Faktum: Noen må skrive fortellingene.

Helter og skurker, kaffedrikkende, donut-spisende politidetektiver, stjernekikkere, stjernekrigere, elskende og forlatte, feer, rosaprinsesser og bortkomne katter. Hvis du vil lese om dem, må noen skrive historiene om dem. Oppgaven faller på forfatterne, ordsmedene som lever av og for ord og bruker dagene til å sjonglere med fraser til disse faller ned på riktig sted. Noen ganger lykkes de i å skremme vettet av deg eller få deg til å smile eller grine eller lengte etter litt romantikk. Andre ganger trekker du bare likegyldig på skuldrene, eller kanskje du nikker enig og sier at sånn måtte det gå. Men du får ikke alltid en lykkelig slutt.

Skrive, redigere, skrive om. Skriving er ofte en møysommelig og langtekkelig prosess, som vist i filmen Genius. “Se på alle disse bøkene”, kommenterer forfatter Thomas Wolfe idet han kommer inn på kontoret til redaktør Maxwell Perkins første gang. “Har du noensinne tenkt på all svetten som ligger bak hver linje? Små trosbekjennelser ropt ut i den mørke natten. I den kalde, mørke natten når vinden hviner, i et forfengelig håp om at noen skal lese og forstå.”

En dikterhjerne kverner ustanselig, overalt. Tenk på det når du ser en person som tilsynelatende prater med seg selv. Det kan være en forfatter som diskuterer med karakterene sine. Det er helt normalt. Eller hvis noen titter nysgjerrig i handlevognen din i matbutikken, kan det være en forfatter i observasjonsmodus. Kanskje lar hun seg inspirere av den lange handlelisten din, og på veien mot melkehyllen begynner en fortelling å svirre rundt i hodet hennes. Hun forestiller seg kanskje at du skal ha familieselskap – svigerforeldrene dine kommer – og at du har skrevet en nøyaktig liste over ingrediensene i de tre rettene du har tenkt å servere. Du har tatt deg vann over hodet og er fullt klar over det etter det desperate ansiktsuttrykket ditt å dømme, og noe skjærer seg. Noe må selvsagt skjære seg, ellers har vi ingen konflikt. Litt friksjon må det være, ellers blir det fort bare en tam beretning.

Noen forfattere er mest produktive tidlig om morgenen, mens andre foretrekker timene etter midnatt, når verden rundt sakker farten og det blir stille. Tenk på det neste gang du ser det enslige lyset i toppvinduet i en ellers mørklagt bygning kl. 3 om natten. Det kan være en skrivehule der en forfatter er i ferd med å sette siste hånd på verket. Kanskje en bok om R, som står utenfor barndomshjemmet, fast bestemt på at hevnens time har kommet, alt på side 187. På den neste siden krysser han den røde linjen, opphisset og med et svart blikk, og det er ingen vei tilbake. THE END.

Hva med en fortelling om en forfatter sett gjennom øynene til en leser? Kanskje du vil skrive den?

Jeg liker en god og godt fortalt historie. Derfor må jeg noen ganger skrive dem selv.

– Mark Twain

Denne artikkelen ble første gang publisert i kreativweb nr. 1/2018 (tema: “Skrivefunderinger”):

Written by Solveig Hansen

23.8.2022 at 14:33

Verdens første fotografier

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2022 (in English)

Det aller første fotografiet, det første fotografiet som viser en person, og det første fotoportrettet – som vi vet om. Og hva var Norges første fotografi?

19. august er verdens fotodag. La oss spole tiden tilbake til fotografiets barndom.

Joseph Nicéphore Niépce

Bildet som regnes som verdens første fotografi, i hvert fall det som har overlevd lengst, ble tatt av franskmannen Joseph Nicéphore Niépce (1765–1833) i 1826 eller 1827, etter at han i mange år hadde prøvd å fiksere bilder permanent. Det kornete bildet viser utsikten fra et vindu på familiens eiendom, Le Gras, og vi ser noen hustak og litt himmel. Eksponeringstid: 8 timer, kanskje mer.

Verdens første fotografi:
Utsikt fra et vindu på Le Gras
Louis Daguerre

Niépces arbeid til tross, det er Louis Daguerre (1787–1851), også han franskmann og kompanjong av Niépce, som regnes som fotografiets oppfinner. Han videreutviklet daguerreotypien, som han hadde påbegynt sammen med Niépce, og som forkortet eksponeringstiden fra flere timer til bare noen minutter. Denne teknikken ble introdusert for verden i 1839, som siden da har vært fotografiets offisielle fødselsår.

Niépce forble relativt ukjent inntil bildet hans ble gjenoppdaget av forskere på 1950-tallet. Det befinner seg nå på Harry Ransom Center ved universitetet i Austin i Texas, og Niépce har fått den anerkjennelsen han fortjente. Han har til og med fått et krater på månen oppkalt etter seg. Det har Daguerre også.

Bildet fra Le Gras står på Life Magazines liste over 100 fotografier som forandret verden, sammen med andre ikoniske bilder som Jordoppgang 1968 (tatt fra Apollo 8), Nagasaki 1945 og Den himmelske freds plass 1989.

Det første fotografiet som viser en person

Bildet nedenfor av Boulevard du Temple i Paris, tatt av Louis Daguerre i 1838, er det eldste kjente fotografiet der en person er avbildet. Nederst til høyre ser vi en mann som får skoene pusset. I et av de øverste vinduene på den hvite bygningen fremst i bildet kan det se ut som om en ung pike titter ut. Kanskje er det andre i bildet også, som holdt seg i ro lenge nok til at de ble fanget opp. Det var mye liv i gaten, men på grunn av den flere minutter lange lukkertiden var objekter i bevegelse for raske til å bli synlige i bildet.

Verdens første fotografi (rotert til den faktiske retningen) som viser en person:
Utsikt over Boulevard du Temple

Det første fotoportrettet

I 1839 tok Robert Cornelius (1809–1893) det som antas å være verdens første portrettfotografi. Det er et selvportrett (verdens første selfie, om du vil). Han måtte sitte stille i 10–15 minutter før bildet var klart. På baksiden står det “The first light picture ever taken”, det første lysfotografiet som noensinne er tatt.

Verdens første fotoportrett

Norges første fotografi

Det som regnes som det første fotografiet tatt i Norge, er et daguerreotypi av Slottet, tatt over hustakene i Christiania en gang mellom 1840 og 1845. Se også: Her er Norges eldste fotografi.

Norges første fotografi

Written by Solveig Hansen

18.8.2022 at 17:41

Bilderedigering i Snapseed

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2022

Nybegynner i Snapseed? Her er et eksempel på redigering med vanlige funksjoner.

Snapseed er en av de mest populære bilderedigeringsappene og er tilgjengelig både for iOS og Android. Den er rask og enkel å bruke og har alle de nødvendige redigeringsfunksjonene – perfekt når du vil ha bildene dine fort ut på Instagram eller andre steder.

Generelt råd: Rediger bilder, men ikke overrediger dem. Filtre og redigeringsverktøy skal gjøre bildene bedre, ikke være en oppvisning i overdrevet effektmakeri.

Det er ikke alltid så mye som skal til. Dette eksemplet viser fremgangsmåten jeg vanligvis benytter for bilder jeg publiserer på Instagram eller i blogginnlegg.

Etter at du har lastet ned Snapseed-appen, finner du antakelig en snarvei til den ved å trykke på Del eller tilsvarende funksjon i kameraets redigeringsprogram eller i bildeskyappen du bruker, for eksempel Min Sky.

Under Looks finner du filtre, mens Tools inneholder redigeringsverktøy og flere filtereffekter. Klikk på ønsket verktøy, dra fingeren opp eller ned på skjermen for å åpne den tilhørende menyen og velge et alternativ, og dra fingeren mot høyre eller venstre for å justere verdien.

Her har jeg brukt noen av de aller vanligste funksjonene for bedre å få frem murstrukturen, fargene i klesvasken og lyset i vinduene.

1. Jeg startet med å velge Rotate, som automatisk roterer og retter opp et skjevt bilde, eventuelt med litt manuell hjelp.

2. Deretter valgte jeg Crop og beskar bildet. Bildet i dette eksemplet er i stående format, så jeg beskar til 5:4, som er Instagram-størrelsen.

3. Under Tune Image redigerte jeg lysstyrke, skygger, kontrast og annet. Først trykket jeg på “tryllestavikonet” for å justere innstillingene automatisk. Så dro jeg fingeren på skjermen for å få frem de ulike alternativene, og finjusterte dem manuelt. Her eksperimenterte jeg med Ambiance (generell belysning), Shadows (skygger), Highlights (høylys), Contrast (kontrast) og Brightness (lysstyrke). Ved å justere skyggeinnstillingen fikk jeg frem mer bildeinformasjon i vinduene. Andre muligheter er å justere fargetemperaturen med Warmth (varme) og legge til mer fargemetning med Saturation (metning). Til slutt bekreftet jeg valgene ved å klikke på haken nederst til høyre.

4. Jeg ville fremheve noen av enkeltfargene, så jeg valgte Selective (selektiv justering) og dro markøren opp til det blå tøyet for å velge det. Knip og zoom gjør markeringen mindre eller større. Jeg lot markeringen også dekke det blå lyset i vinduet øverst til høyre for å få en skarpere vindusrefleksjon. Deretter åpnet jeg menyen med fingeren og justerte metningen (Saturation), men ikke så mye at fargen virket unaturlig. Jeg gjorde det samme med de andre fargene, inkludert det gule lyset i vinduet nederst til venstre.

5. Veggen på originalbildet så “flat” ut og trengte litt mer synlig struktur. Jeg valgte Details og justerte Structure.

6. Helt til slutt la jeg på litt mørk vignett (Vignette) langs ytterkantene for å “ramme inn” bildet. Snapseed bruker som standard en kantvignett på -50, noe som vanligvis holder.

7. Resultatet ble bra, og det var bare å trykke på DONE.

Denne artikkelen ble første gang publisert i kreativweb nr. 1/2022 (tema: “Grunnleggende om mobilfotografering”):

Written by Solveig Hansen

7.8.2022 at 13:03

1. august er World Wide Web-dagen

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2022

World Wide Web så dagens lys i 1989, selv om det virker som om den har vært der mye lenger. Det er vanskelig å tenke seg en verden uten Internett og World Wide Web.

For ordens skyld: Internett og World Wide Web (weben) er ikke det samme, selv om vi bare sier “nettet” til daglig.

Internett er den underliggende infrastrukturen som knytter sammen verdens datamaskiner – et nettverk av nettverk. Det har eksistert siden slutten av 1960-tallet.

World Wide Web er en av mange kommunikasjonstjenester som kjører over Internett, på samme måte som Skype og e-post. Det er her vi finner “veven” av nettsider vi klikker oss inn på hver dag via Google Chrome, Microsoft Edge eller andre nettlesere.

Mannen bak World Wide Web er Tim Berners-Lee. Han jobbet ved fysikkinstituttet CERN og savnet et system som gjorde det enklere å dele informasjon mellom forskere på tvers av datasystemer. Internettet var komplisert og ble stort sett bare brukt i akademiske miljøer. Med World Wide Web ble Internett mer brukervennlig og tilgjengelig også utenfor disse miljøene. Vi lærte om HTML, HTTP, og URL-er og begynte å lage våre egne nettsider.

Verdens første nettsted ble introdusert utenfor CERN-miljøet 6. august 1991, da Berners-Lee la ut en melding på Usenet der han beskrev WWW-prosjektet og inkluderte en lenke til nettstedet:

Nettstedet, som ble skrevet på Berners-Lees NeXT-maskin i CERN, handlet om WWW-prosjektet. Det beskrev de viktigste funksjonene, som lenker og søk. Søkemotorer sto høyt på listen over ønskede funksjoner. Det opprinnelige innholdet eksisterer ikke lenger, men det finnes en kopi fra 1992, gjenopprettet på den opprinnelige adressen. (Se også http://info.cern.ch – home of the first website.)

Verdens første nettleser, utviklet av Berners-Lee, het WorldWideWeb (senere endret til Nexus for å unngå navneforveksling med World Wide Web). Den fungerte imidlertid bare på NeXT-operativsystemet. I 1992 kom den første nettleseren som også kunne kjøre på andre maskiner. Den var tekstbasert, og alt måtte skrives inn via tastatur, til og med lenker. Det var først da de grafiske nettleserne kom at weben tok av. Mosaic, Netscape, Internet Explorer.

Resten er historie.

Verdens første nettside i en tekstbasert nettleser (fungerer kanskje ikke lenger).

Se også:

1990-tallet: Starten på noe stort. Husker du webdesignen fra 1990-tallet? Og hvordan vi slet med å få nettsidene til å se like ut i alle nettlesere?

Written by Solveig Hansen

31.7.2022 at 16:12

Gatebilder og personvern

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2022

Har du lov å ta bilder av folk på gaten uten å spørre dem? Og har du lov å publisere bildene uten tillatelse?

I Norge skiller vi mellom portrettbilder og situasjonsbilder.

For portrettbilder, det vil si bilder der en eller flere personer er hovedmotivet, må du ha samtykke før du publiserer bildene eller deler dem med andre. Dette gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter at vedkommende har gått bort. Hvis du vil publisere bilder av barn, må du ha samtykke fra deres foresatte.

Situasjonsbilder er bilder der aktiviteten eller hendelsen på bildet er hovedmotivet. Slike bilder kan du publisere uten samtykke fra de avbildede, forutsatt at bildet viser samlinger eller arrangementer av allmenn interesse. Eksempler: konsert, idrettsstevne, 17. mai-tog. Personvernloven gjelder imidlertid fortsatt, hvis noen av de avbildede er gjenkjennelige.

Hva så med bilder av folk på gaten?

Det er selvsagt alltid pent å spørre om lov før man tar bilde av noen. De fineste bildene er likevel de der folk ikke vet at de blir fotografert, så kan man heller spørre etterpå om man får publisere dem. Bare spør. Mange sier ja.

Reglene for hva som er lov varierer fra land til land.

Les mer: Deling av bilder

Fredrik Lilleby: Sorenskriveren som ville bli gatefotograf

Sorenskriver Helge Kaspersen (52) brenner ikke akkurat for jobben. Han har en kunstneråre, og nå har han fått øynene opp for gatefotografi. Bildene legger han ut på Flickr, for deretter å vente spent på “Faves”. En dag snikfotograferer han dommerkollega Bibbi akkurat idet hun gaper over en grillpølse utenfor Narvesen. Et blinkskudd som han kaller “Woman eating hot dog” og publiserer på Flickr. Men så var det dette med manglende samtykke … Kanskje best å slette bildet?

Written by Solveig Hansen

24.6.2022 at 19:04

#kreativweb nr. 1/2022 er ute. Tema: Grunnleggende om mobilfotografering

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2022

For et par år siden tok jeg en beslutning: Jeg ville lære å bruke mobilkameraet skikkelig. Ikke bare til å knipse i vei, men til å ta mer profesjonelle og spennende bilder som jeg kunne bruke i artikler, blogginnlegg og andre tekster jeg skriver. Pluss Instagram.

I dette nummeret av e-magasinet #kreativweb har jeg samlet det jeg lærte underveis, og jeg har også inkludert lenker til nyttige ressurser på nettet.

Dette er noe av det du kan lese om:

  • Bli kjent med lyset
  • Komposisjon
  • Populære motiver
  • Tips for å ta gode selfier
  • Skal du bruke JPEG eller RAW?
  • Gatebilder og personvern
  • Bildebehandling i Snapseed – komplett eksempel

Se alle utgaver av #kreativweb

Les #kreativweb nr. 1/2022 her:

Written by Solveig Hansen

22.6.2022 at 19:43

Parter i kontrakter: Stor eller liten forbokstav?

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2022

Språkrådet anbefaler liten forbokstav.

Vi bruker ofte stor forbokstav på parter i kontrakter: Selger, Kjøper, heretter kalt “Avtalen”, Prosjektet, Vilkårene osv. På norsk er imidlertid hovedregelen å bruke liten forbokstav der det ikke er særlig grunn til å bruke stor. Den primære “særlige grunnen” til å bruke stor forbokstav er at ordet er et egennavn (særnavn): Ole Olsen, Finansdepartementet.

Kontrakter skiller seg ikke fra andre typer tekst i denne sammenhengen, og det er ingen grunn til å bryte hovedregelen. Bruk liten forbokstav, anbefaler Språkrådet.

Språkrådet har mange sider om bruk av store og små forbokstaver. Her er noen:

Stor forbokstav på partar i kontraktar?

Stor eller liten forbokstav

Navn på statsorganer

Diverse innlegg om bruk av store og små forbokstaver

Fra Korrekturavdelingen.no:

“Stor forbokstav når det er tale om institusjonen, liten når det er tale om personen: riksadvokaten/Riksadvokaten. barneombudet/Barneombudet. fylkesmannen/Fylkesmannen.”

Stor eller liten forbokstav

Written by Solveig Hansen

27.3.2022 at 15:54

Blått og gult

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2022 (English version)

Vis støtte til Ukraina på nettsidene dine.

I dette innlegget:

Pantone-farger: Freedom Blue og Energizing Yellow

Legg til et ukrainsk flagg på Facebook-profilbildet ditt

Legg til et ukrainsk flagg i Twitter- og Instagram-profilen din

Legg til noe gult og blått på nettsidene dine eller i sosiale medier, i tekst eller bilder. Se for eksempel emneknaggene #Ukraine og #blueandyellow på Instagram hvis du trenger inspirasjon. Det finnes også mange gratisbilder tagget “Ukraine” eller lignende på Pixabay. Legg til det ukrainske flagget, blå og gule hjerter og solsikker i innleggene dine.

🇺🇦💙💛🌻

Solsikken er Ukrainas nasjonalblomst. Den symboliserer fred, og nå også motstand, etter at en video av en ukrainsk kvinne som prøvde å gi solsikkefrø til en tungt bevæpnet russisk soldat, gikk viralt – “så det i hvert fall vil vokse solsikker når dere alle ligger døde her”, sa hun til ham. Solsikker har blitt en av mange måter å vise solidaritet på med det ukrainske folket.

Pantone-farger: Freedom Blue og Energizing Yellow

Pantone har gitt ut to nye farger dedikert til det blå og gule i det ukrainske flagget: frihetsblå og energisk gul. Fargekodene nedenfor er omtrentlige.

Freedom Blue

Hex: #005eb8

RGB: 0 94 184

Energizing Yellow

Hex: #ffd101

RGB: 255 209 1

Legg til et ukrainsk flagg på Facebook-profilbildet ditt

1. Klikk på kameraikonet nederst på profilbildet.

2. Velg Rediger profilbilde.

3. Velg Legg til ramme i Oppdater profilbilde-vinduet.

4. Hvis det ikke allerede vises, skriv “Ukraine” i søkeboksen for å se alternativene, og velg ønsket flagg.

5. Velg en tidsperiode under “Bytt tilbake til forrige profilbilde om”.

6. Klikk på Bruk som profilbilde.

Legg til et ukrainsk flagg i Twitter- og Instagram-profilen din

Twitter og Instagram har ikke de samme funksjonene for profilbilde som Facebook, men du kan legge til en flagg-emoji ved siden av skjermnavnet ditt. Velg Rediger profil, trykk på Navn-feltet og bruk emoji-tastaturet til å velge flagget. Dette fungerer i Twitter- og Instagram-appen på telefonen, men ikke på PC. Windows 10 har riktignok et emoji-tastatur (trykk på Windows-tasten + .), men det inkluderer ikke flagg.

Written by Solveig Hansen

7.3.2022 at 15:53

Fargetrender 2022

leave a comment »

Nytt år, nye fargetrender.

Mens Ultimate Gray + Illuminating var Årets farge 2021, har Pantone valgt PANTONE 17-3938 Very Peri som Årets farge 2022, en farge som “oppmuntrer til personlig oppfinnsomhet og kreativitet”. Dette er en blåfiolett farge, blått kombinert med en rødfiolett undertone. Les mer om Very Peri-fargen.

Fargekoder:

Hex: #6667AB

RGB: 102, 103, 171

CMYK (omtrentlig): 40, 40, 0, 33

Les hele innlegget om fargetrender for 2022 (engelsk):

Color trends 2022

Written by Solveig Hansen

20.1.2022 at 20:28

Posted in Web

Tagged with

Lar inspirasjonen vente på seg?

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2018

Begynn å skrive, så kommer den.

“De gamle mennene i lobbyen”, fortalte Tom Waits i et intervju med Guardian, “det var dér historiene var.” Det var der han fisket etter låter. “Historiene kommer ikke til deg, du må søke dem opp.”

Sånn er det. Hvis du bare sitter og venter på inspirasjon, får du ikke skrevet stort. “Inspirasjon er for amatører. Vi andre bare setter i gang”, sa Chuck Close, maler, fotograf m.m. Inspirasjonen og ideene kommer som en naturlig del av skriveprosessen. Det ene fører til det andre, og plutselig får ordene luft under vingene. En by reiser seg for ditt indre blikk, fylles med mennesker og liv, det er fremtiden eller 1960-årene eller en skyttergrav under første verdenskrig. Deretter detaljene: en gul kjole, røde lepper, og et galant løft med hatten idet to møtes.

Når vi føler oss uinspirert eller umotivert, er det bare én ting å gjøre: ta tastaturet fatt og komponere ett ord om gangen for å få motoren i gang. Fordi skriving er jobben vår. Piloter flyr herfra til dit, kirurger opererer en pasient om gangen. Det er deres jobb. Vi ser ikke leger som bare står der og venter på inspirasjon, eller et fly som står stille på rullebanen fordi piloten er rammet av pilotsperre. Selv om det ikke finnes noen “riktig måte” å skrive på, er faste rutiner sunt for den kreative flyten. Skriv herfra til dit, en halv time eller to timer eller 500 ord hver dag – eller kanskje et blogginnlegg om å vente på inspirasjon mens du venter på inspirasjon som en annen amatør.

Se også:

Hvor kommer ideene fra?

Skriver du til du blir lei? Ikke gjør det.

Neil Gaiman: Where do you get your ideas?

Inspirasjonen bak noen kjente bøker:

José Saramago stilte seg selv et hypotetisk spørsmål: Hva om døden plutselig uteblev? Det førte til Dødens uteblivelse.

David Mitchell spurte: Hvordan ville det sett ut hvis du plasserte et speil midt i boken og så fortsatte å skrive til du kom tilbake til begynnelsen? Han brukte ideen da han skrev sci-fi-romanen Cloud Atlas.

Khaled Hosseini så et innslag om Taliban i Afghanistan. Blant alt som ble forbudt under deres styre, var å løpe med drager, noe Hosseini selv hadde gjort som barn i Kabul. Han skrev en 25 sider lang fortelling som han plukket frem igjen et par år senere. Det ble til Drageløperen.

Ian McEwans far pleide å fortelle om opplevelsene sine fra den annen verdenskrig. McEwan bruker noen av dem i Om forlatelse. I boken lar han faren få en “gjesteopptreden” der han kjører forbi på en Harley Davidson.

Kilde: How 50 Famous Authors Find Writing Inspiration

“Du setter deg ved skrivemaskinen og blør.”

– Fritt etter Ernest Hemingway

Forfattere om å skrive:

I Om å skrive intervjuer Hans Olav Brenner etablerte forfattere om skriveprosessen.

“Noe må man vite om karakterene på forhånd”, sier Lars Saabye Christensen. Han pleier å legge opp en orienteringsløype med øyeblikk, handlinger eller scener som karakteren må gjennom

Per Petterson komponerer ikke bøkene sine. “Jeg har ingen plan.” Historien utvikler seg underveis, som om det er stoffet som “komponerer seg”.

Jon Fosse er skeptisk til å tenke ut noe før han skriver det. Ting skal skje i skrivingen. “Det å finne på ting, og liksom tenkje det ut slik og slik. Nei.”

Jo Nesbø plasserte kvinnen i vannsengen og mannen oppi tørkestativet for å gjøre det visuelt attraktivt.

Alt Dag Solstad hadde før han begynte på Genanse og verdighet, var en mann som kom ut av et hus, det regnet, og han hadde problemer med å slå opp paraplyen. Det var ikke så mye å skrive om, før hele scenen sto klart for ham: Mannen kommer ut fra lærerværelset, omgitt av elever, og slår paraplyen i stykker mot drikkefontenen i raseri. Når Solstad står fast, hyler han. Høyt. Et primalskrik.

Flere bøker om skriveliv:

Denne artikkelen ble første gang publisert i kreativweb nr. 1/2018:

Written by Solveig Hansen

17.1.2022 at 15:48

%d bloggers like this: