TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Et kjempesprang: Da jeg knekte lesekoden

with one comment

Tekst: Solveig Hansen, 2019 (English version)

Husker du det eksakte øyeblikket da du knekte lesekoden?

Selv var jeg fem da jeg endelig skjønte hva ordene i bøkene sa. Jeg husker hvor frustrert jeg hadde vært fordi jeg kunne alle bokstavene, men ikke klarte å forme dem til ord.

En dag bestemte jeg meg for å gjøre en ekstra kraftanstrengelse, og leste hver bokstav i en fortelling sakte, sakte. Jeg uttalte dem og prøvde å sette dem sammen til ord: a-a-a l-l-l… Plutselig var det som om døren ble slått opp på vidt gap, og bokstaver ble til ord, ord ble til historier. Det var omtrent som når tåken letter og et vidstrakt landskap kommer til syne. Eller når du trekker fra gardinene om morgenen for å ta en første titt på byen du ankom kvelden i forveien. Sånn føltes det når jeg nå ser tilbake.

Livet ble aldri det samme etter det. Jeg ble en leser fra det ene sekundet til det neste. I det ene øyeblikket var jeg bare en vanlig unge, i det neste en utforsker i en ny verden som åpnet seg foran øynene på meg. Jeg vet akkurat hva Neil Armstrong må ha følt da han satte foten på måneoverflaten: Et kjempesprang. Intet mindre.

Ikke at jeg reflekterte over det der og da. Jeg jublet ikke, jeg brydde meg ikke engang om å fortelle noen om de nyvunne ferdighetene mine. Jeg bare følte en indre tilfredsstillelse og tenkte: «Endelig. På tide.»

Det første jeg leste, var et Donald Duck-blad. Jeg lå langflat på ryggen.

 
Se også:
5x bibliotek- og leseøyeblikk

 
Og denne:

Written by Solveig Hansen

12.8.2019 at 10:09

Publisert i Bøker

Tagged with

Skrivetekniske aha-opplevelser

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Stephen King hadde en aha-opplevelse der en avisredaktør i løpet av ti minutter lærte ham mer om skriving enn han hadde lært i skoletimene. Mitt store aha-øyeblikk var da en skriveinstruktør forklarte hva jeg skrev om: én som bygger opp, og én som river ned. Det hadde ikke jeg tenkt på, jeg bare skrev.

I Om å skrive forteller Stephen King hvordan avisredaktør John Gould i løpet av ti minutter lærte ham mer om skriving enn han hadde lært i alle litteraturtimene han hadde tatt. High school-elev King hadde fått i oppdrag å skrive sportsartikler for avisen. Dette er et eksempel på Goulds rettelser i den første artikkelen King skrev:

 
king_onwriting

 
Vekk med alle unødvendige ord, bare si det du har å si. Lekse lært.

 
«Den ene bygger opp, den andre river ned.»
På et skrivekurs fikk vi i oppgave å skrive en liten fortelling bare for å komme i gang, og jeg skrev om en jente som bygger et legohus i hagen, kloss for kloss. Hun har nesten hele kortveggen på plass da en gutt kommer syklende og river ned hele veggen ved et uhell. Han sier sorry, hun er forbannet.

Skriveinstruktøren forklarte at jeg beskrev to personer i konflikt med hverandre. «Den ene bygger opp, den andre river ned.» Det hadde jeg ikke engang tenkt på, jeg bare skrev.

«Den ene bygger opp, den andre river ned.» Det er den i særklasse mest matnyttige kommentaren jeg noensinne har fått om skriving. En øyeåpner som gjorde meg til en mer bevisst skriver og fikk meg til å se på mine egne tekster på en ny måte, og som lærte meg om viktigheten av konflikt i en fortelling. Jeg bruker den fortsatt som rettesnor. Les mer her: Den ene bygger opp, den andre river ned

 
Små, betydningsfulle øyeblikk. Hva var din store aha-opplevelse som skriver?

 
Se også:
Writers on writing – fire bøker om skrivehåndverket
Scott Berg: Max Perkins: Editor of Genius
Thomas Wolfe: The Story of a Novel
Charles Bukowski: On Writing
Stephen King: On Writing: A Memoir of the Craft

 
Illustrasjonsbilde: Mari AnaPixabay
 

Written by Solveig Hansen

4.8.2019 at 15:39

Publisert i Skriving

Tagged with

Hva skal jeg skrive om i skoleavisen?

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Eksamensnerver og mobilfrie skoler. Intervjuer med lærere og rektorer – og folk på Coop. Det er bare noe av det vi kan lese om i landets skoleaviser.

«Jeg kommer ikke på noe å skrive om», skrev en 13 år gammel jente til Ung.no. Hun skulle skrive artikler til skoleavisen. Redaksjonen svarte og ramset opp ideer:

Skriv om venner, historien til skolebygningen, eller miljøet på skolen. Intervju lærere og spør hvorfor de ville bli lærere, og hvordan det er å være lærer.

Fritidsaktiviteter, kjæledyr, skoleveien, hverdagen og sosiale medier. En bra film eller bok.

Forelskelse, kjærlighet, vennskap og flørting. Krangel med venner eller kjæresten, og hvordan man blir venner igjen.

Hvordan hadde det vært å ikke bruke teknologi på en uke?

Og til slutt: «Kanskje det er noe du er skikkelig god i som du kunne skrevet om?»

 
Skoleaviser på nett
Hva skriver elever så i skoleaviser? Her er noen av temaene fra skoleavisene på Skoleaviser.no:

Tiendeklassingers eksamensnerver, mobilfrie skoler og intervjuer med folk på Coop, lærere og rektorer. Filmanmeldelser. En undersøkelse om elevers søvnvaner: Under halvparten får den anbefalte mengden søvn på 8–10 timer. 95 % bruker mobilen i sengen. Hva skal du gjøre hvis du kjeder deg i ferien? Her er et tips: fotoshoot.

Og vet du hva man kaller en tannlege som er veldig forsiktig i arbeidet sitt? Tannpirker!

 
Denne teksten er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: dadaworksPixabay

Written by Solveig Hansen

31.7.2019 at 18:29

Publisert i Skriving

Tagged with , ,

Så mange valgfrie skriveformer. Velg én, og vær konsekvent.

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Lag en stilguide.

Kalendre/kalendere/kalendrer … Ligne/likne, koble/kople … Norsk har mange sidestilte former. Bestem deg for én, og hold deg til den. Hvis du velger å bruke «ligne», bør du også bruke «koble». Hvis du bruker «kalendre» ett sted, bør du ikke bruke «kalendere» et annet sted.

Frustrerende? Lag en stilguide med vanlig brukte ord og uttrykk, bøyningsformer og så videre, så letter du skrivearbeidet og redigeringen for deg selv og involverte tekstforfattere. Når du vet hva du skal bruke, har du én bekymring mindre og kan konsentrere deg om selve skrivingen.

 
Sjekk hvordan andre gjør det:

Kommunale språkprofiler
Brann- og redningsetatens språkprofil
Microsofts stilguide
EU: English Style Guide for authors and translators
EU: Claire’s Clear Writing Tips

 
Denne teksten er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: Arek SochaPixabay

Written by Solveig Hansen

6.7.2019 at 16:57

Publisert i #kreativweb, Skriving

Tagged with ,

Betal for kaffen med et dikt

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019 (English version)

Poetiser i vei på Verdens poesidag. Det gjør verden til et bedre sted.

21. mars er Verdens poesidag. Det vedtok UNESCO i 1999. Dette er en dag for å lese, skrive, publisere og lære poesi. På nettstedet sitt minner de oss om betydningen av poesi som kulturell brobygger, og at vi uttrykker de samme spørsmålene og følelsene i dikt, uansett hvor i verden vi hører hjemme.

De oppfordrer oss også til å resitere dikt. Her er et tips: Spør om du kan betale for kaffen med et dikt på kaffebaren i anledning poesidagen. NRK Bok prøvde det i 2016 – og de greide det på sjette forsøk. Julius Meinl har gått et skritt lenger.

 
Kafeer, kaffe og dikt: En inspirerende trekant
Den østerrikske kaffegiganten Julius Meinl, som skilter med at de har inspirert diktere siden 1862, har laget sin egen vri og gjort dikt til gangbar valuta på Verdens poesidag. De inviterer gjester på kaffebarene sine over hele verden (de er ikke i Norge) til å betale for kaffen (eller teen) med et dikt den 21. mars. De kaller prosjektet Pay with a Poem og legger frem røde blyanter som står i stil med de røde kaffekoppene deres.

I år oppfordrer de oss til å legge vekk mobilen og titte opp. Fine ting kan skje. Kanskje ser du en interessant person noen bord unna på kaffebaren, eller kanskje du blir inspirert til å skrive et dikt. Heldige deltakere kan vinne et møte med årets Julius Meinl-ambassadør, singer-songwriter Tom Odell, på en av konsertene hans.

En av fjorårets deltakere som vant billett til en konsert med 2018-ambassadør JP Cooper, var Alena Mishkimoves fra Russland:

JM-poems_2018_Alena-Mishkimoves

 
Lang tradisjon
Kafeer er selvsagt ikke nye tilholdssteder for diktere og andre kunstnere, som i hvert fall i 150 år har funnet veien til disse etablissementene for å skrive, drikke og pleie sosial omgang. «Betal med et dikt» er en moderne videreføring av denne tradisjonen. Wien har en rik kaffehuskultur som siden 2011 har stått på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Det typiske wienske kaffehuset, med marmorbord og et generøst utvalg av kaffe, bakverk og internasjonale aviser, representerer sosialt liv på sitt beste, skriver Julius Meinl på nettsidene sine.

Det er et sted der mennesker av alle slag møtes for å diskutere drømmer, reflektere over tanker, dele ideer og komponere mesterverk, lese eller bare sitte stille og se livet utfolde seg.

 
Da er det bare å spisse blyanten, ta deg en kopp kaffe, sitte og glo på menneskene og poetisere i vei.

#PayWithAPoem

 

paywithapoem1

Røde kopper, røde blyanter, røde skolisser. Bilde fra Julius Meinls Facebook-side.


 

 

Written by Solveig Hansen

18.3.2019 at 0:02

Publisert i Poesi

Tagged with , ,

1990-tallet: Starten på noe stort

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

I dag gratulerer vi World Wide Web med fylte 30 år. Husker du webdesignen fra 1990-tallet?

Noe av det mest krevende i webens tidlige dager var å få nettsidene til å se like ut i alle nettlesere, og vi brukte tabeller som formateringsverktøy. Så kom CSS, og det var på tide å bytte ut tabellene med «floating DIVs», men fortsatt måtte det en del flikking til før resultatet ble bra både i Internet Explorer, Firefox og Opera. Nå er det responsiv design som gjelder.

Jeg er ikke spesielt tilbakeskuende, men webens 30-årsdag førte tankene hen til 90-tallet. «Sære bakgrunner, introskjermbilder med overforbruk av Flash, ukritisk bruk av innebygde MIDI-musikkfiler.» Slik pleier jeg å oppsummere 90-tallets webdesign. Var det virkelig så ille? Vel, det var mye blinkende lys og mange effekter. Gjerne alt på én gang.

Jeg hadde dilla på bakgrunner. Alt kunne brukes: blondegardiner, duker og grytekluter, klær, gulv og tapeter. Den norske ambassaden i Washington brukte et tradisjonelt lusekoftemønster. Selv tok jeg raskt i bruk murbakgrunner, gjerne kombinert med Courier-skrift. På murveggen «tagget» jeg menylenker i grafittiskrift og laget Hjem-lenker i form av gateskilt. Heldigvis har jeg tatt vare på noen av bakgrunnene, alle fotografert med en tidlig utgave av et digitalt kamera og mekket i Photoshop. Nedenfor ser du tre av dem: et palestinaskjerf, en murvegg ved Akerselva og en strikkesokk.

bgs

Slik ser bakgrunnsflisene ut:

Jeg er fortsatt imponert over at skjøtene mellom flisene ikke vises på skjermen.

Når julen nærmet seg og jeg pyntet opp hjemmesiden med kristtorn, lys og snøfnugg, klasket jeg opp juleevangeliet på murveggen – i Courier, selvsagt.

På 90-tallet var det populært å bygge inn MIDI-musikkfiler på nettsider. Jeg brukte «Obladi Oblada» og 60-tallets sjefsklinelåt «A Whiter Shade of Pale». Etter hvert ble det vanlig å bruke et introskjermbilde, forløperen til de senere Flash-baserte åpningssidene. Min forside var svart. Musikken var ragtime. En animert danser kom inn fra nedre høyre hjørne, danset en liten stund, forsvant ut og kom inn igjen.

tdancer

Så mye for nostalgien. Jeg er glad for at utviklingen har gått i retning av designmessig rene og funksjonelle løsninger som fungerer på alle plattformer, men det var gøy før også. Ikke alltid like pent, men artig, frustrerende og lærerikt. Si hva du vil om 90-tallet, men det var da det startet.

Written by Solveig Hansen

12.3.2019 at 23:13

Publisert i Design, Webdesign

Dame i rødt

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2018 (English version)

Trodde du at karakterer forsvinner bare fordi du skriver dem ut av en fortelling? Tro om igjen. De begynner en vandring fra forfatter til forfatter og bønnfaller om å bli skrevet: Hva skal det bli av meg?

Tenk deg at du skribler ned følgende idé til en fortelling på en gul lapp: En forfatter holder en presentasjon på byens Grand Hotel. Plutselig blir han vitne til at en rødkledd kvinne tvinges med makt ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Hun snur seg desperat mot forfatteren, og han kan lese leppene hennes: Hjelp meg! Så sukker du resignert: Herregud – og putter den gule lappen i skuffen, oppå de andre gule lappene med halvhjertede plott, og glemmer alt om den.

I mellomtiden gjør den forlatte forfatteren det til sin oppgave å finne kvinnen i rødt, og starter reisen fra forfatter til forfatter. Noen ganger gjør han et kort stopp i en bok, kanskje stående på et åsted der han speider etter henne. Iblant blir han tauet inn til avhør, før han slippes fri og forsvinner fra nok en fortelling.

Du er fullstendig uvitende om alt dette inntil en ny bok skaper overskrifter når en forfatterdebutant slipper krimromanen Dame i rødt. Kritikere og lesere er fra seg av begeistring: «Sensasjonelt!» «En ny Mankell!» Boken handler om en forfatter som under et foredrag på byens Grand Hotel ser en rødkledd kvinne bli dradd ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Forfatteren starter jakten på henne og følger sporene hennes fra by til by, land til land. «Dame i rødt?» mumler du for deg selv, og et vagt minne om en karakter på en gul lapp murrer litt hodet ditt.

Det kan skje.

 
Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 1/2018, som har «Skrivefunderinger» som tema:

Written by Solveig Hansen

3.3.2019 at 23:57

Publisert i Skriving

Tagged with ,

%d bloggere like this: