TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Archive for the ‘Les/skriv’ Category

Noen må skrive fortellingene

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2018 (in English)

Biblioteker og bokhandler! Hyllemeter på hyllemeter med bøker, fulle av fortellinger som tar deg hit og dit og tilbake igjen. Noen kunder lar seg villig fortape mellom hyllene. Andre vet nøyaktig hva de skal ha, og går rett til seksjonen for romantikk, krim eller sci-fi – eller til bøker om hvordan man bygger en fornem fuglekasse eller strikker et par stripete sokker. Alle sjangerne til tross, bøkene har én ting til felles: Noen skrev dem, ord for ord. Med blyant eller penn på papir på en engelsk herregård. På en bærbar Royal-skrivemaskin et sted i Spania eller Italia. Eller kanskje på en PC anno 2018 på kaffebaren rett rundt hjørnet.

Faktum: Noen må skrive fortellingene.

Helter og skurker, kaffedrikkende, donut-spisende politidetektiver, stjernekikkere, stjernekrigere, elskende og forlatte, feer, rosaprinsesser og bortkomne katter. Hvis du vil lese om dem, må noen skrive historiene om dem. Oppgaven faller på forfatterne, ordsmedene som lever av og for ord og bruker dagene til å sjonglere med fraser til disse faller ned på riktig sted. Noen ganger lykkes de i å skremme vettet av deg eller få deg til å smile eller grine eller lengte etter litt romantikk. Andre ganger trekker du bare likegyldig på skuldrene, eller kanskje du nikker enig og sier at sånn måtte det gå. Men du får ikke alltid en lykkelig slutt.

Skrive, redigere, skrive om. Skriving er ofte en møysommelig og langtekkelig prosess, som vist i filmen Genius. “Se på alle disse bøkene”, kommenterer forfatter Thomas Wolfe idet han kommer inn på kontoret til redaktør Maxwell Perkins første gang. “Har du noensinne tenkt på all svetten som ligger bak hver linje? Små trosbekjennelser ropt ut i den mørke natten. I den kalde, mørke natten når vinden hviner, i et forfengelig håp om at noen skal lese og forstå.”

En dikterhjerne kverner ustanselig, overalt. Tenk på det når du ser en person som tilsynelatende prater med seg selv. Det kan være en forfatter som diskuterer med karakterene sine. Det er helt normalt. Eller hvis noen titter nysgjerrig i handlevognen din i matbutikken, kan det være en forfatter i observasjonsmodus. Kanskje lar hun seg inspirere av den lange handlelisten din, og på veien mot melkehyllen begynner en fortelling å svirre rundt i hodet hennes. Hun forestiller seg kanskje at du skal ha familieselskap – svigerforeldrene dine kommer – og at du har skrevet en nøyaktig liste over ingrediensene i de tre rettene du har tenkt å servere. Du har tatt deg vann over hodet og er fullt klar over det etter det desperate ansiktsuttrykket ditt å dømme, og noe skjærer seg. Noe må selvsagt skjære seg, ellers har vi ingen konflikt. Litt friksjon må det være, ellers blir det fort bare en tam beretning.

Noen forfattere er mest produktive tidlig om morgenen, mens andre foretrekker timene etter midnatt, når verden rundt sakker farten og det blir stille. Tenk på det neste gang du ser det enslige lyset i toppvinduet i en ellers mørklagt bygning kl. 3 om natten. Det kan være en skrivehule der en forfatter er i ferd med å sette siste hånd på verket. Kanskje en bok om R, som står utenfor barndomshjemmet, fast bestemt på at hevnens time har kommet, alt på side 187. På den neste siden krysser han den røde linjen, opphisset og med et svart blikk, og det er ingen vei tilbake. THE END.

Hva med en fortelling om en forfatter sett gjennom øynene til en leser? Kanskje du vil skrive den?

Jeg liker en god og godt fortalt historie. Derfor må jeg noen ganger skrive dem selv.

– Mark Twain

Denne artikkelen ble første gang publisert i kreativweb nr. 1/2018 (tema: “Skrivefunderinger”):

Written by Solveig Hansen

23.8.2022 at 14:33

Parter i kontrakter: Stor eller liten forbokstav?

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2022

Språkrådet anbefaler liten forbokstav.

Vi bruker ofte stor forbokstav på parter i kontrakter: Selger, Kjøper, heretter kalt “Avtalen”, Prosjektet, Vilkårene osv. På norsk er imidlertid hovedregelen å bruke liten forbokstav der det ikke er særlig grunn til å bruke stor. Den primære “særlige grunnen” til å bruke stor forbokstav er at ordet er et egennavn (særnavn): Ole Olsen, Finansdepartementet.

Kontrakter skiller seg ikke fra andre typer tekst i denne sammenhengen, og det er ingen grunn til å bryte hovedregelen. Bruk liten forbokstav, anbefaler Språkrådet.

Språkrådet har mange sider om bruk av store og små forbokstaver. Her er noen:

Stor forbokstav på partar i kontraktar?

Stor eller liten forbokstav

Navn på statsorganer

Diverse innlegg om bruk av store og små forbokstaver

Fra Korrekturavdelingen.no:

“Stor forbokstav når det er tale om institusjonen, liten når det er tale om personen: riksadvokaten/Riksadvokaten. barneombudet/Barneombudet. fylkesmannen/Fylkesmannen.”

Stor eller liten forbokstav

Written by Solveig Hansen

27.3.2022 at 15:54

Lar inspirasjonen vente på seg?

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2018

Begynn å skrive, så kommer den.

“De gamle mennene i lobbyen”, fortalte Tom Waits i et intervju med Guardian, “det var dér historiene var.” Det var der han fisket etter låter. “Historiene kommer ikke til deg, du må søke dem opp.”

Sånn er det. Hvis du bare sitter og venter på inspirasjon, får du ikke skrevet stort. “Inspirasjon er for amatører. Vi andre bare setter i gang”, sa Chuck Close, maler, fotograf m.m. Inspirasjonen og ideene kommer som en naturlig del av skriveprosessen. Det ene fører til det andre, og plutselig får ordene luft under vingene. En by reiser seg for ditt indre blikk, fylles med mennesker og liv, det er fremtiden eller 1960-årene eller en skyttergrav under første verdenskrig. Deretter detaljene: en gul kjole, røde lepper, og et galant løft med hatten idet to møtes.

Når vi føler oss uinspirert eller umotivert, er det bare én ting å gjøre: ta tastaturet fatt og komponere ett ord om gangen for å få motoren i gang. Fordi skriving er jobben vår. Piloter flyr herfra til dit, kirurger opererer en pasient om gangen. Det er deres jobb. Vi ser ikke leger som bare står der og venter på inspirasjon, eller et fly som står stille på rullebanen fordi piloten er rammet av pilotsperre. Selv om det ikke finnes noen “riktig måte” å skrive på, er faste rutiner sunt for den kreative flyten. Skriv herfra til dit, en halv time eller to timer eller 500 ord hver dag – eller kanskje et blogginnlegg om å vente på inspirasjon mens du venter på inspirasjon som en annen amatør.

Se også:

Hvor kommer ideene fra?

Skriver du til du blir lei? Ikke gjør det.

Neil Gaiman: Where do you get your ideas?

Inspirasjonen bak noen kjente bøker:

José Saramago stilte seg selv et hypotetisk spørsmål: Hva om døden plutselig uteblev? Det førte til Dødens uteblivelse.

David Mitchell spurte: Hvordan ville det sett ut hvis du plasserte et speil midt i boken og så fortsatte å skrive til du kom tilbake til begynnelsen? Han brukte ideen da han skrev sci-fi-romanen Cloud Atlas.

Khaled Hosseini så et innslag om Taliban i Afghanistan. Blant alt som ble forbudt under deres styre, var å løpe med drager, noe Hosseini selv hadde gjort som barn i Kabul. Han skrev en 25 sider lang fortelling som han plukket frem igjen et par år senere. Det ble til Drageløperen.

Ian McEwans far pleide å fortelle om opplevelsene sine fra den annen verdenskrig. McEwan bruker noen av dem i Om forlatelse. I boken lar han faren få en “gjesteopptreden” der han kjører forbi på en Harley Davidson.

Kilde: How 50 Famous Authors Find Writing Inspiration

“Du setter deg ved skrivemaskinen og blør.”

– Fritt etter Ernest Hemingway

Forfattere om å skrive:

I Om å skrive intervjuer Hans Olav Brenner etablerte forfattere om skriveprosessen.

“Noe må man vite om karakterene på forhånd”, sier Lars Saabye Christensen. Han pleier å legge opp en orienteringsløype med øyeblikk, handlinger eller scener som karakteren må gjennom

Per Petterson komponerer ikke bøkene sine. “Jeg har ingen plan.” Historien utvikler seg underveis, som om det er stoffet som “komponerer seg”.

Jon Fosse er skeptisk til å tenke ut noe før han skriver det. Ting skal skje i skrivingen. “Det å finne på ting, og liksom tenkje det ut slik og slik. Nei.”

Jo Nesbø plasserte kvinnen i vannsengen og mannen oppi tørkestativet for å gjøre det visuelt attraktivt.

Alt Dag Solstad hadde før han begynte på Genanse og verdighet, var en mann som kom ut av et hus, det regnet, og han hadde problemer med å slå opp paraplyen. Det var ikke så mye å skrive om, før hele scenen sto klart for ham: Mannen kommer ut fra lærerværelset, omgitt av elever, og slår paraplyen i stykker mot drikkefontenen i raseri. Når Solstad står fast, hyler han. Høyt. Et primalskrik.

Flere bøker om skriveliv:

Denne artikkelen ble første gang publisert i kreativweb nr. 1/2018:

Written by Solveig Hansen

17.1.2022 at 15:48

Den tradisjonelle strukturen i en fortelling

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2015

Med filmen Casablanca som eksempel. (Obs! Spoilere.)

Den tradisjonelle fortellerstrukturen, eller dramaturgien, består av innledning, hoveddel og avslutning. Eller litt mer detaljert:

– Anslag/innledning

– Konflikt/spenningsutvikling

– Klimaks/vendepunkt

– Løsning/avslutning

Hovedpersonen, protagonisten, havner i trøbbel. Kanskje har han eller hun en motstander, antagonisten, men er selv langt fra perfekt. Situasjonen tilspisser seg, før protagonisten til slutt seirer, gjerne mot alle odds. På slutten av fortellingen skal det ha skjedd en forandring med hovedpersonen, og leserne skal nikke fornøyd.

La oss se hvordan Rick forandrer seg i filmklassikeren Casablanca, der vi finner Ingrid Bergman, Humphrey Bogart og Paul Henreid i hovedrollene.

Setting: Casablanca, desember 1941

Protagonist: Rick Blaine

Ricks karaktertrekk: Selvsentrert, bitter og kynisk. Hvordan ble han slik? Svar: Kjærlighetssorg. Han elsket Ilsa i Paris, men hun forlot ham samme dag som de hadde planlagt å flykte sammen til Casablanca. Tyskerne hadde nettopp inntatt Paris. “I stick my neck out for nobody” er blitt mantraet hans, og han virker likegyldig overfor andre mennesker. Han må virkelig forandre seg.

Innledning:

Flyktninger strømmer til Casablanca og forsøker å få tak i utreisepapirer for å komme seg på flyet til Lisboa, for deretter å ta seg over til USA. De tilbringer mye av tiden på Ricks kafé, som er tilholdssted for en ymse samling mennesker, fra flyktninger til lommetyver til nazioffiserer.

Utreisepapirer for to personer havner hos Rick, og mange er ute etter dem.

Konflikt:

Ilsa og Rick har ikke sett hverandre siden Paris, men en dag spaserer hun inn på etablissementet hans i Casablanca, og Ricks tilværelse blir snudd opp ned. Ilsa er ikke alene. Hun reiser sammen med den kjente motstandsmannen Victor, og de trenger desperat utreisepapirer. Victors liv er i fare. “Of all the gin joints in all the towns in all the world, she walks into mine”, sier Rick og drikker seg full.

Vi får et tilbakeblikk der vi ser Rick og Ilsa sammen i Paris. De skåler i champagne, og han sier “Here’s looking at you, kid”.

Dagen etter får Rick vite at Ilsa er gift med Victor.

Vendepunkt/klimaks:

Victor oppsøker Rick og ber om å få kjøpe utreisepapirene. Nei, sier Rick. I samme øyeblikk begynner tyskerne i kafeen å synge patriotiske “Die Wacht am Rhein”, og Victor ber husorkesteret spille Marseillaisen. Bandmedlemmene ser spørrende på Rick, som nikker. Dette berømte filmnikket innleder et vendepunkt der Rick – Mr. “I stick my neck out for nobody” himself – blir tvunget til å velge side, med de konsekvenser det får for ham. Tyskerne stenger kafeen.

Klimaks nås når Ilsa bønnfaller Rick om papirene og han fortsatt nekter. “Så mye står på spill, og alt du kan tenke på, er deg selv”, sier hun og kaller ham en feiging. “Én kvinne sårer deg, og du hevner deg på hele verden.” Så forteller hun at hun fortsatt elsker ham, og hvorfor hun forlot ham i Paris – Victor var ikke død, slik hun hadde trodd. Nå vet hun ikke hva hun skal gjøre, men Victor må i hvert fall ut av Casablanca. “Du må velge for oss begge”, sier Ilsa til Rick, og Rick blir igjen tvunget til å ta en avgjørelse.

Avslutning:

I sluttscenen på flyplassen tror Ilsa at hun skal bli igjen hos Rick i Casablanca, mens Victor tar flyet til Lisboa, men Rick har andre planer. Han overtaler henne til å bli med Victor – det er best i det lange løp, sier han. “We’ll always have Paris.” Selv må han i eksil. Han har en krig å utkjempe.

Vi nikker fornøyd. En tilfredsstillende slutt.

Written by Solveig Hansen

27.10.2021 at 13:30

Hvor kommer ideene fra?

with one comment

Tekst: Solveig Hansen, 2018

“Hvor får du ideene fra?” er kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt.

Visesanger Øystein Sunde ble en gang spurt hvor han fikk ideene sine fra. Bestiller dem fra en postordrekatalog, svarte han. Også den britiske forfatteren Neil Gaiman pleide å gi morsomme svar, som at ideene kom fra en “Månedens idé”-klubb. Etter hvert gikk han over til bare å si at han finner på dem i hodet sitt. Han forteller om dette i essayet Where do you get your ideas?

Ideene er overalt i og rundt deg. La deg inspirere av avisoverskrifter (japansk mann snakker igjen med kona etter å ha tiet henne i hjel i 20 år), tjuvlytt til andres samtaler på toget (han som livet har fart hardt med, og som forteller at det var musiker han ville bli, men faren tvang ham til å bli elektriker som ham selv), eller glo på folk i kaffebaren og dikt opp historier om dem. Eller still deg selv spørsmål som disse fra Gaimans essay:

Tenk om …? Tenk om du våknet opp med vinger? Tenk om du kunne krympe til en knapp? Tenk om kattene en gang styrte i verden? Naturlige oppfølgingsspørsmål til kattespørsmålet er: Hvorfor gjør de det ikke lenger, og hva tenker de selv om det?

Lurer på hva … Lurer på hva hun gjør når hun er alene.

Ideene er alltid der og utvikles etter hvert som fortellingen skrider frem. Det er en del av skriveprosessen. Skrivingen, ikke jakten på ideer, er den virkelige jobben. Ikke desto mindre er “Hvor får du ideene fra?” kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt.

“Du får ideer hele tiden. Forskjellen mellom forfattere og andre er at vi legger merke til dem.” – Neil Gaiman

Klekk ut en fortelling

Tenk på alt du kan gjøre med egg i en fortelling. Du kan la hovedpersonen spise dem til frokost sammen med bacon og pølser og to Bloody Mary på et hotell i Bergen der han deltar på en konferanse for mellomledere, men utviste dårlige lederegenskaper overfor seg selv kvelden før.

Du kan la en ektemann servere frokost på sengen til den syke konen sin, speilegg stekt på én side, plommen hel, slik hun liker det. Han kan være en genuint omsorgsfull, pensjonert ektefelle – eller kanskje ikke, noe du lar leserne få vite noen sider senere når du avslører de ekstra ingrediensene i egget.

Du kan la en mor steke pannekaker for å muntre opp et ungt, knust hjerte, en gest de minnes mange år senere.

Kakk et egg åpent fra innsiden, med et unisont Aww fra tilskuerne når en babydrage titter frem og spyr ut en liten flamme. Den kan selvsagt vokse seg alt annet enn søt og bli til et killerbeist på side 92.

Skriv en kortfortelling om et egg som ikke vil klekke fordi beboeren er redd for å forlate komfortsonen. Men ut må han.

Eller bare stikk ut på kjøkkenet og smell sammen en omelett.

Hva er det første du tenker på når du hører ordet “egg”? (Bilde: Pixabay)

Denne artikkelen ble første gang publisert i kreatiwweb nr. 1/2018:

Written by Solveig Hansen

15.10.2021 at 13:16

Hvor er det blitt av PrtScr-tasten?

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2021

Har du kjøpt nytt tastatur og finner ikke lenger Print Screen-tasten der den pleide å være?

Jeg trengte en skjermdump, men fant ingen tast med navnet PrtScr på det nye Logitech-tastaturet mitt. Funksjonen finnes nå på Insert-tasten, merket med et kamerasymbol, i kombinasjon med Fn-tasten (funksjonstasten) nederst til venstre på tastaturet.

Trykk samtidig på Fn-tasten og Insert-tasten for å ta bilde av hele skjermen. Lim inn på vanlig måte i bilderedigeringsprogrammet, e-posten, Word-dokumentet osv.

Trykk på Fn+Alt+Insert for å ta bilde av bare det aktive vinduet, for eksempel en dialogboks.

Written by Solveig Hansen

14.3.2021 at 20:19

Sommerbokbingo 2020

with 2 comments

Tekst: Solveig Hansen, 2020

“CATHY!!!” “JANE!!!” Store følelser er i sving ute på den engelske heden, signert søstrene Emily og Charlotte Brontë. Den ene skrev om Catherine og Heathcliff, den andre om Jane og Rochester. Stormfulle høyder og Jane Eyre er to av bøkene jeg leste i sommerbokbingoen til Bærum bibliotek. Jeg greide fem fulle rekker og vant til og med en premie!

Haruki Murakamis Drapet på kommandanten sto også på leselisten, og det ble sommerbingoens beste leseopplevelse for meg, akkurat som hans Kafka på stranden ble det forrige gang jeg deltok. Sentralt i fortellingen står et mystisk maleri og et hull i bakken som leder til en alternativ virkelighet i beste Murakami-stil. Det er bare å følge etter ham ned i kaninhullet og tilbake igjen.

Etter at jeg hadde lest Jane Eyre, så jeg fire Jane Eyre-filmer og -miniserier på rappen – fant alle på biblioteket og Filmoteket (bibliotekenes egen filmstrømmetjeneste). Miniserien fra 1983, med Zelah Clarke og Timothy Dalton, er den mest komplette. I 2006 ble den etterfulgt av en kortere – og mer sexy – serie med Ruth Wilson og Toby Stephens. Den nyeste filmen er fra 2011, med Mia Wasikowska og Michael Fassbender i hovedrollene. Anbefaler alle tre. Zeffirellis film fra 1996, med William Hurt som Rochester, er ikke helt vellykket, synes jeg, men Anna Paquin og Charlotte Gainsbourg er vel verdt å se som henholdsvis den unge og den voksne Jane.

“De studerer meg, miss Eyre”, sa [Rochester], “synes De jeg er vakker?”

Hvis jeg hadde tenkt meg om, ville jeg ha møtt spørsmålet med noe vagt og høflig konvensjonelt, men svaret gled meg av tungen før jeg visste ordet av det: “Nei, sir.”

Premien jeg vant, var to bøker: Heidi Lundes Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet og Sally Rooneys Alle andre, som TV-serien “Normal People” bygger på. Gleder meg til å lese dem.

Takk for sommerbokbingoen, Bærum bibliotek!

Med tema klima/miljø

Maja Lunde: Przewalskis hest

På 1880-tallet blir en flokk mongolske villhester hentet til Europa. I 1992 blir noen av dem ført tilbake til Mongolia. I 2064 har sivilisasjonen brutt sammen, og menneskene trekker mot nord. Eieren av en tidligere naturpark på Østlandet, der det blant annet finnes noen villhester, nøler med å dra. En av hoppene venter et føll. Dette er tredje bok i Maja Lundes klimatriologi, eller blir det en klimakvartett? I den første, Bienes historie, forsvinner biene, og i Blå er det vannmangel. Fremtidsutsiktene virker dystre, men det synes også å være et håp der – takk for det, Lunde! Min favoritt er Bienes historie.

Lest i en hengekøye

Pat Ingoldsby: If You Don’t Tell Anbody I Won’t

Dette er en bok jeg ville lest i en hengekøye hvis jeg hadde hatt en. Jeg blar gjennom den fra tid til annen når jeg vil ha et skjevt blikk på tilværelsen. Pat Ingoldsby (født i 1942) er Dublins egen gatepoet. Han pleide å selge bøkene sine på gata. Jeg ble oppmerksom på ham da jeg jobbet i Dublin for mange år siden. Før hjemreisen stakk jeg innom en bokbutikk og spurte etter en irsk samtidspoet. Den unge piken bak disken tenkte seg om litt, så sa hun: “Pat Ingoldsby.” Dette diktet inneholder noen typiske ingoldsbyske ordbilder:

Her er et blogginnlegg jeg seg skrev om ham: Pat Ingoldsby, street poet of Dublin

Anbefalt av biblioteket

Deborah Levy: Mannen som så alt

En historiker blir overkjørt når han går over Abbey Road i 1988. (Eller blir han?) Etterpå gjør kjæresten hans det slutt med ham, og han reiser til Øst-Berlin for å forske på livet under kommunismen – og forutser murens fall. I 2016 blir han igjen overkjørt når han går over Abbey Road. (Eller blir han? Ble han kanskje mer alvorlig skadet første gang?) Han blir innlagt, og i morfinrusen befinner han seg i 1988, og mennesker og hendelser blandes sammen. Som leser er det kanskje ikke så lett å få tak i den reelle handlingen, men historien er god, den, uansett om den er reell eller bare foregår i hodet hans.

Utgitt på 1920-tallet

Agatha Christie: Doktoren mister en pasient

Denne fant jeg i krimkroken i bokhylla, sammen med andre krimbøker jeg ikke visste at jeg hadde. Doktor Sheppard blir tilkalt når det skjer et mord, og deretter ett til. I nabohuset bor Hercule Poirot, som har pensjonert seg og flyttet til den idylliske landsbyen for å leve i fred og ro. Makkeren Hastings har giftet seg og reist til Sør-Amerika. Poirot tar saken, og Sheppard blir en slags Hastings og dokumenterer historien underveis. Det er han som har jeg-stemmen i boken. Fiks slutt. Lest boken? Rekk opp hånden om du skjønte hvem morderen var før du kom til slutten.

Over 400 sider

Charlotte Brontë: Jane Eyre

De mange filmatiseringene har gjort at vi kjenner handlingen i Jane Eyre, men jeg hadde aldri lest boken før. Historien foregår rundt 1840. Jane Eyre kommer til Thornfield som guvernante og møter eieren Mr. Rochester. Kjærlighet oppstår mellom Jane og Rochester, men ved alteret på det som skulle vært bryllupsdagen deres, avsløres en fryktelig hemmelighet fra Rochesters fortid. Jane stikker av og starter et nytt og selvstendig liv.

Boken er Janes “jeg”-selvbiografi, skrevet 10 år etter at hun vendte tilbake til Thornfield. For det er vel ingen hemmelighet at hun vender tilbake for å finne Rochester, og hun forteller oss hva som skjer i denne berømte setningen: “Reader, I married him.” Leser, jeg giftet meg med ham. Hun henvender seg stadig direkte til leseren, over 30 ganger. Jeg telte.

Til Charlotte Brontë (1816–1855) vil jeg si: Så moderne du var.

En gul bok

Dag Solstad: Roman 2019

“Jeg er ute etter en gul bok”, sa jeg til ekspeditøren i bokbutikken da hun spurte om hun kunne hjelpe meg. Det ble til Dag Solstads Roman 2019. Dette er den siste boken i trilogien om Bjørn Hansen – tidligere kemner i Kongsberg, dømt til fengsel for forsikringssvindel. Jeg har ikke lest de to første.

I Roman 2019 er Bjørn Hansen 77 år og bor alene i en ettroms leilighet på Grønland i Oslo. En dag banker det på døren. Der står svigerdatteren med Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere litteratur på universitetet. Hun har bestemt at Wiggo skal bo hos farfaren. De begynner å like hverandre.

Wiggo har en kjæreste. Hun beskylder Bjørn Hansen for å ha sett på puppene hennes, og han … vel, les selv. Så kommer slutten. Den kler ham.

Jeg merker at jeg heier litt på Bjørn Hansen. Nå som jeg vet hvordan det går med ham, leser jeg kanskje de to første bøkene også.

En biografi

Traudl Junge: Til siste slutt

Traudl Junge (1920–2002) var en av Hitlers sekretærer. Umiddelbart etter krigen skrev hun ned opplevelsene sine – de er preget av naivitet, ifølge henne selv. Hun skrev om sosiale sammenkomster i Berchtesgaden og fyllefester i førerbunkeren i Berlin. Speilegg og potetmos var en fast rett for vegetarianeren Hitler. En gang fikk han tøfler med påbroderte hakekors i solnedgang i fødselsdagsgave. Hun beskrev ham som en vennlig og omsorgsfull sjef.

Da det hele var over, klarte Junge å ta seg gjennom de russiske linjene forkledd som mann, og ble arrestert i det britiskkontrollerte området. Hun ble senere løslatt med begrunnelsen at hun var for ung til å skjønne rekkevidden av handlingene sine. Det prøvde hun å si til seg selv også, helt til hun en dag oppdaget Sophie Scholls minnetavle. Motstandskjemperen Scholl var født året etter henne, og ble henrettet i 1943, samme år som Junge begynte å arbeide for Hitler. “Hun hadde i høyeste grad innsett at hun hadde med et forbrytersk regime å gjøre”, kommenterte Junge. “Plutselig forsvant alle unnskyldningene mine.”

En klassiker

Gustave Flaubert: Madame Bovary

Denne romanen er fra 1857. Emma har forlest seg på kjærlighetsromaner og drømmer om den store lidenskapen og henrykkelsen. Den finner hun ikke på ordentlig. Ikke hos landsbylegen Charles Bovary, som hun gifter seg med. Heller ikke hos Léon. Og ikke hos kvinnejegeren Rodolphe (“Jeg har en elsker! Jeg har en elsker!” jubler hun for seg selv.) Et landsbyliv er ikke noe for en ambisiøs kvinne som aller helst ville glitret i sosietetslivet i Paris. Hun kompenserer med å kjøpe klær og luksusvarer på kreditt. Når hun ikke lenger kan holde kreditorene unna, er det ikke så mye mer som gjenstår.

Madame Bovary ble anmeldt for usedelighet, men Flaubert ble frikjent.

Bok om din favoritthobby

Neil Gaiman: Art Matters, illustrert av Chris Riddell

Art Matters. Because Your Imagination Can Change the World. En liten inspirasjonsbok som også finnes på norsk: Kunsten å være kreativ – din fantasi kan forandre verden. Den inneholder tekster om kunst og kreativitet, om å skape, om viktigheten av biblioteker og å lære barn å lese:

“We need to teach our children to read and to enjoy reading. We need libraries. We need books. We need literate citizens.”

En du finner i bokhyllen hjemme

Emily Brontë: Stormfulle høyder

Utgitt i 1847. Handler om familiene Linton og Earnshaw gjennom tre generasjoner, med kjærlighetshistorien mellom Catherine og Heathcliff i sentrum. Catherines far tar med seg gatebarnet Heathcliff hjem til Wuthering Heights. Catherine og Heathcliff forelsker seg i hverandre, men hun gifter seg med den velstående Edgar Linton fra Thrushcross Grange. Heathcliff forsvinner og dukker opp noen år senere som en rik og hevngjerrig mann. Senere i historien tvinger han sønnen sin til å gifte seg med Catherines datter, og gjennom henne får han eiendomsretten til Thrushcross Grange. Samtidig er han besatt til det selvdestruktive av den døde Catherine.

En e-bok (fra Bookbites-appen)

Edgar Allan Poe: Den svarte katten

Dette var den siste bloggruten jeg fylte ut. Jeg valgte Edgar Allan Poes Den svarte katten i lydbokformat. Den begynner slik: “Når det gjelder den helt utrolige og likevel helt ordinære historien som jeg nå vil skrive ned, verken forventer jeg eller anmoder jeg om å bli trodd.” En refererende og saklig, men illevarslende, tone kjennetegner skrekkhistoriene hans. Jeg leste meg opp på Poe for et par år siden, spesielt om rivaliseringen mellom ham og litteraturkritiker m.m. Rufus Griswold. Det ble et særdeles underholdende leseprosjekt. Jeg blogget om det også: Før Sherlock Holmes og Hercule Poirot var C. Auguste Dupin

Ikke-vestlig forfatter

Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1: En idé gir seg til kjenne og bok 2: En metafor forflytter seg

En portrettmaler blir dumpet av kona og slår seg ned i et avsidesliggende hus, som tilhørte en berømt nihongamaler, der han prøver å finne tilbake til kunsten å male noe mer enn bare portretter. Han finner et bortgjemt maleri på loftet, og samtidig blir han bedt om å male et portrett av en mann i nabolaget. Det setter i gang en kjede av hendelser. En dag hører han bjellelyder fra et hull i nærheten av huset, og det viser seg å være en portal til en annen virkelighet. Selvsagt, hadde jeg nær sagt, for det er Murakami vi snakker om, ikke sant? Når Murakami hopper ned i kaninhullet, er det bare å følge etter.

Med egennavn i tittelen

Sigrid Undset: Fru Marta Oulie

“Jeg har vært min mann utro.” Slik starter Marta Oulies dagboknotater i 1902. Så får vi vite at ektemannen Otto er innlagt med tuberkulose og kanskje skal dø, og i etterfølgende innlegg ser hun tilbake på hvordan de møttes, giftet seg og fikk barn. Hvordan hun mistrivdes stadig mer i det småborgerlige livet og var utro med Ottos beste venn Henrik og fikk et barn med ham. Hun kommer stadig tilbake til at hun aldri fortalte Otto hvor ulykkelig hun var, men “han har sett meget mere enn jeg trodde”, skriver hun en dag Otto snakket om ekteskapet deres. Hun er ikke nådig mot seg selv i denne skriftestolsdagoken.

Dette er Sigrid Undsets debutroman. Hun var 25 år da hun skrev den. En innsiktsfull 25-åring.  

Fra din barndom

Astrid Lindgren: Pippi Langstrømpe

Røde fletter som står rett ut, fregner, sterk som bare det, umake strømper og altfor store sko. Jeg elsket Pippi. Dette er mitt favorittsitat:

Se også:

Sommerbokbingo 2018

5x bibliotek- og leseøyeblikk. Han ble stående fastklemt i bibliotekdøra. Det ble til et dikt 60+ år senere. Et rullende bibliotek med tre hjul. Kosedyr som overnattet på biblioteket. Strikk og lytt. Så fantastiske kan biblioteker være.

Et kjempesprang: Da jeg knekte lesekoden

Written by Solveig Hansen

12.9.2020 at 20:37

Alltid komma foran “men”

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Det er én av tre elementære kommaregler du i hvert fall bør kunne.

Er du usikker på kommareglene, bør du i hvert fall lære deg disse tre Alltid-reglene:

1. Alltid komma foran “men”
Jeg ringte deg, men du svarte ikke.

2. Alltid komma mellom to sideordnede helsetninger (hovedsetninger) som er bundet sammen med “og”
Ola leste en bok, og Kari pratet i telefonen.

3. Alltid komma etter en leddsetning (bisetning)

Leddsetningen kan stå først i en helsetning:
Når jeg kommer hjem, skal jeg lage middag.

Leddsetningen kan være innskutt i en annen setning:
Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog.

Komma også foran en innskutt leddsetning som ikke er nødvendig for å gi helsetningen full mening:
Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.

Vær oppmerksom på betydningsforskjellen mellom “Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog” og “Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog”. I det første tilfellet er det bare de passasjerene som skal til Oslo, som må bytte tog. I det andre skal alle til Oslo.

En helsetning er en setning som kan stå alene: Ola leste en bok. Kari pratet i telefonen. Når de bindes sammen med “og”, skal det være komma mellom dem.

En leddsetning (“Når jeg kommer hjem”, “som skulle til Oslo”) er et ledd i en annen setning og kan ikke stå alene. Når en setning begynner med et ord som Når, Da eller Hvis, vet du at det er en leddsetning, og setter komma etter.

En innskutt leddsetning kan være nødvendig eller unødvendig. Når den er nødvendig for meningen i en helsetning, setter du bare komma bak: Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog. Når den ikke er nødvendig, setter du også komma foran: Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog. Når det står “som” i en setning, kan det være innledningen på en leddsetning, og du vet at du må sette komma etter, kanskje også foran.

 
Anbefalte hjelpemidler hvis du vil lære mer:

Finn-Erik Vinjes bok Skriveregler
Språkrådet: Kommaregler

 

All morning I worked on the proof of one of my poems,
and I took out a comma; in the afternoon I put it back.
– Oscar Wilde

 
Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har “Tekst og bilder” som tema:

 

Written by Solveig Hansen

27.1.2020 at 14:22

Ut og finne inspirasjon

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019 (English version)

5 inspirerende nettressurser.

Har du noen gang lurt på hvem som var rikest av Harry Potter og Draco Malfoy? Kan Facebook bare forsvinne? Hvor mange ganger har Roma vært erobret? Når et ekorn jager et annet ekorn, leker de da, eller slåss de? Hva er det som gjør Charles Dickens så spesiell? Spør Quora.

Eller stikk innom Atlas Obscura og les om steder, mennesker og hendelser du ikke hører om hver dag, for eksempel om den gangen Stephen Hawking arrangerte et cocktailparty for tidsreisende. Ingen kom.

Og visste du at symbolics.com var det første registrerte domenenavnet på Internett? Det forteller Learn Fun Facts.

 
1. Quora
Her finner du svar på spørsmål du har eller kanskje ikke visste at du hadde. Alt innholdet er skrevet av brukere, for brukere. Når du stiller et spørsmål, er sjansen stor for at andre har spurt om akkurat det samme. Les andres spørsmål, og svar på dem.

 
2. Atlas Obscura
Et nettmagasin med artikler av det nysgjerrighetsvekkende slaget fra rundt om i verden, også Norge. Interessante steder å besøke, ukjente historier, uvanlige ting du kan gjøre, mat du kan spise. Ting du ikke finner i vanlige reiseguider. Kanskje du har en historie du vil bidra med fra nærområdet ditt?

 
3. Dagen i dag i historien
Asteroidedag, blodgiverdag, jentedag. Hver dag er en FN-dag. Det finnes også mange oversikter over historiske hendelser på de enkelte datoene.

Timeanddate.com
Encyclopaedia Britannica
History.com
UN International Days
FN-dager (norsk)
Digitaliserte avisarkiver
(Aftenpostens arkiv: Eavis og Twitter)

 
4. Learn Fun Facts
Kuriøse fakta om vitenskap, historie, språk, kunst, litteratur, matematikk og alt derimellom som du kan bruke i artikler eller blogginnlegg. Det franske ordet for walkie-talkie er talkie-walkie. Verdens største ørken? Sahara, sier du? Feil, svaret er Antarktis. Apollo 11-astronautene måtte gjennom tollen da de kom tilbake fra månen.

 
5. Open Culture
Gratis kultur- og lærestoff hentet fra nettet og samlet i denne skattkisten med nettkurs, filmer, lydbøker og foredrag, bare for å nevne noe. Anbefales!

 
Se også:
Google Trends – hva søker folk etter på nettet?
Great Big Story

På norsk:
Store norske leksikon
Nasjonalbiblioteket
Undersøkelsesbyråer som YouGov og Ipsos
Norgeshistorie.no

 
Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har “Tekst og bilder” som tema:

 
(Illustrasjonsbilde: PexelsPixabay)
 

Written by Solveig Hansen

28.9.2019 at 17:09

Posted in Les/skriv

Tagged with ,

Å velge (bort) bøker

leave a comment »

Jeg går gjennom gamle blogginnlegg og fant dette fra 2008, året da jeg for første gang kvittet meg med bøker, to oransje papirinnsamlingssekker i alt. Bokhyllene er fortsatt fulle, men jeg kjøper ikke så mange bøker lenger. I stedet er jeg blitt storbruker av biblioteket.

Å velge (bort) bøker

Tekst: Solveig Hansen, 2008

Jeg har nettopp sett filmen Time Machine om igjen, 1960-versjonen. Den er basert på H.G. Wells’ bok med samme navn fra 1895. En vitenskapsmann bygger en tidsmaskin og reiser frem i tid til år 802701. Menneskene er delt inn i to grupper, de fagre eloiene og de kannibalistiske morlockene, et resultat av en atomkrig for lenge siden. Morlockene bruker eloiene som slaver og føde. Eloiene vet ingenting om sin historie, alle kunnskaper har gått tapt, og i det gamle biblioteket deres smuldrer bøkene opp når man tar i dem. Vitenskapsmannen bekjemper først morlockene, så reiser han tilbake til år 1900, tar med seg tre bøker og reiser til fremtiden igjen. Hvilke tre bøker tar man med seg for å gjenoppbygge en sivilisasjon? Det er sluttspørsmålet i filmen.

Nå skal jeg ikke akkurat bygge opp en sivilisasjon igjen, men noen ganger må man ta valg som kan være tøffe for en bokelskende hobbyleser. “I hvert fall bøker”, pleide jeg å svare når noen spurte hva jeg ville tatt med hvis jeg bare kunne ta med meg litt. Årene gikk, bokhyllene ble übergravide, og jeg trengte plass til nye bøker.

Jeg trodde aldri jeg ville komme dit hen at jeg kvittet meg med bøker, men det har jeg altså gjort nå. Bokklubbens gamle serier med litteratur- og verdenshistorie var etter hvert blitt redusert til hyllefyll, så de var lette å slenge. Aschehoug og Gyldendals Store Norske 12-binds leksikon fra 1982 ble til bokstativ for høye bøker som ikke får plass i hyllene.

bokhylle

Verre var det å velge ut skjønnlitterære bøker, men jeg oppdaget at noen bøker faktisk var gått ut på dato. Andre holder seg og vel så det: Anthony Burgess’ Jordiske makter. Gabriel García Márquez’ Hundre års ensomhet. Need I say more? De leser jeg om igjen nå.

Vilhelm Mobergs gule og slitte bøker om Karl Oskar og Kristina og de andre utvandrerne og innvandrerne sa jeg spesielt takk og farvel til. De var de første “ordentlige” bøkene jeg kjøpte.

Til sammen ble det to oransje papirinnsamlingssekker med kasserte bøker. Kanskje blir de til papir i bøker som ennå ikke er skrevet.

CIRCLE OF RECYCLING:
Jotting down ideas for new stories
in carefully chosen notebooks
recycled from books written
from ideas jotted down
in carefully chosen notebooks.

(c) Zol H, 2016

Jeg ville nok fortsatt tatt med noen bøker hvis jeg bare fikk lov til å ta med meg litt. Hvis jeg bare fikk velge tre? Puh… det må jeg tenke litt mer på.

Vår beleste venn vitenskapsmannen anno 1900 tok kanskje med seg noe om verdenshistorie, geografi, filosofi, religion, kunst, litteratur, antropologi, byggeteknikk? Jeg liker å tro at en av de tre bøkene var en drivende god fortelling som ga folk inspirasjon til å skape nye fortellinger.

Written by Solveig Hansen

17.9.2019 at 20:15

%d bloggers like this: