TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Tekst: Solveig Hansen, 2020

“CATHY!!!” “JANE!!!” Store følelser er i sving ute på den engelske heden, signert søstrene Emily og Charlotte Brontë. Den ene skrev om Catherine og Heathcliff, den andre om Jane og Rochester. Stormfulle høyder og Jane Eyre er to av bøkene jeg leste i sommerbokbingoen til Bærum bibliotek. Jeg greide fem fulle rekker og vant til og med en premie!

Haruki Murakamis Drapet på kommandanten sto også på leselisten, og det ble sommerbingoens beste leseopplevelse for meg, akkurat som hans Kafka på stranden ble det forrige gang jeg deltok. Sentralt i fortellingen står et mystisk maleri og et hull i bakken som leder til en alternativ virkelighet i beste Murakami-stil. Det er bare å følge etter ham ned i kaninhullet og tilbake igjen.

Etter at jeg hadde lest Jane Eyre, så jeg fire Jane Eyre-filmer og -miniserier på rappen – fant alle på biblioteket og Filmoteket (bibliotekenes egen filmstrømmetjeneste). Miniserien fra 1983, med Zelah Clarke og Timothy Dalton, er den mest komplette. I 2006 ble den etterfulgt av en kortere – og mer sexy – serie med Ruth Wilson og Toby Stephens. Den nyeste filmen er fra 2011, med Mia Wasikowska og Michael Fassbender i hovedrollene. Anbefaler alle tre. Zeffirellis film fra 1996, med William Hurt som Rochester, er ikke helt vellykket, synes jeg, men Anna Paquin og Charlotte Gainsbourg er vel verdt å se som henholdsvis den unge og den voksne Jane.

“De studerer meg, miss Eyre”, sa [Rochester], “synes De jeg er vakker?”

Hvis jeg hadde tenkt meg om, ville jeg ha møtt spørsmålet med noe vagt og høflig konvensjonelt, men svaret gled meg av tungen før jeg visste ordet av det: “Nei, sir.”

Premien jeg vant, var to bøker: Heidi Lundes Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet og Sally Rooneys Alle andre, som TV-serien “Normal People” bygger på. Gleder meg til å lese dem.

Med tema klima/miljø

Maja Lunde: Przewalskis hest

På 1880-tallet blir en flokk mongolske villhester hentet til Europa. I 1992 blir noen av dem ført tilbake til Mongolia. I 2064 har sivilisasjonen brutt sammen, og menneskene trekker mot nord. Eieren av en tidligere naturpark på Østlandet, der det blant annet finnes noen villhester, nøler med å dra. En av hoppene venter et føll. Dette er tredje bok i Maja Lundes klimatriologi, eller blir det en klimakvartett? I den første, Bienes historie, forsvinner biene, og i Blå er det vannmangel. Fremtidsutsiktene virker dystre, men det synes også å være et håp der – takk for det, Lunde! Min favoritt er Bienes historie.

Lest i en hengekøye

Pat Ingoldsby: If You Don’t Tell Anbody I Won’t

Dette er en bok jeg ville lest i en hengekøye hvis jeg hadde hatt en. Jeg blar gjennom den fra tid til annen når jeg vil ha et skjevt blikk på tilværelsen. Pat Ingoldsby (født i 1942) er Dublins egen gatepoet. Han pleide å selge bøkene sine på gata. Jeg ble oppmerksom på ham da jeg jobbet i Dublin for mange år siden. Før hjemreisen stakk jeg innom en bokbutikk og spurte etter en irsk samtidspoet. Den unge piken bak disken tenkte seg om litt, så sa hun: “Pat Ingoldsby.” Dette diktet inneholder noen typiske ingoldsbyske ordbilder:

Her er et blogginnlegg jeg seg skrev om ham: Pat Ingoldsby, street poet of Dublin

Anbefalt av biblioteket

Deborah Levy: Mannen som så alt

En historiker blir overkjørt når han går over Abbey Road i 1988. (Eller blir han?) Etterpå gjør kjæresten hans det slutt med ham, og han reiser til Øst-Berlin for å forske på livet under kommunismen – og forutser murens fall. I 2016 blir han igjen overkjørt når han går over Abbey Road. (Eller blir han? Ble han kanskje mer alvorlig skadet første gang?) Han blir innlagt, og i morfinrusen befinner han seg i 1988, og mennesker og hendelser blandes sammen. Som leser er det kanskje ikke så lett å få tak i den reelle handlingen, men historien er god, den, uansett om den er reell eller bare foregår i hodet hans.

Utgitt på 1920-tallet

Agatha Christie: Doktoren mister en pasient

Denne fant jeg i krimkroken i bokhylla, sammen med andre krimbøker jeg ikke visste at jeg hadde. Doktor Sheppard blir tilkalt når det skjer et mord, og deretter ett til. I nabohuset bor Hercule Poirot, som har pensjonert seg og flyttet til den idylliske landsbyen for å leve i fred og ro. Makkeren Hastings har giftet seg og reist til Sør-Amerika. Poirot tar saken, og Sheppard blir en slags Hastings og dokumenterer historien underveis. Det er han som har jeg-stemmen i boken. Fiks slutt. Lest boken? Rekk opp hånden om du skjønte hvem morderen var før du kom til slutten.

Over 400 sider

Charlotte Brontë: Jane Eyre

De mange filmatiseringene har gjort at vi kjenner handlingen i Jane Eyre, men jeg hadde aldri lest boken før. Historien foregår rundt 1840. Jane Eyre kommer til Thornfield som guvernante og møter eieren Mr. Rochester. Kjærlighet oppstår mellom Jane og Rochester, men ved alteret på det som skulle vært bryllupsdagen deres, avsløres en fryktelig hemmelighet fra Rochesters fortid. Jane stikker av og starter et nytt og selvstendig liv.

Boken er Janes “jeg”-selvbiografi, skrevet 10 år etter at hun vendte tilbake til Thornfield. For det er vel ingen hemmelighet at hun vender tilbake for å finne Rochester, og hun forteller oss hva som skjer i denne berømte setningen: “Reader, I married him.” Leser, jeg giftet meg med ham. Hun henvender seg stadig direkte til leseren, over 30 ganger. Jeg telte.

Til Charlotte Brontë (1816–1855) vil jeg si: Så moderne du var.

En gul bok

Dag Solstad: Roman 2019

“Jeg er ute etter en gul bok”, sa jeg til ekspeditøren i bokbutikken da hun spurte om hun kunne hjelpe meg. Det ble til Dag Solstads Roman 2019. Dette er den siste boken i trilogien om Bjørn Hansen – tidligere kemner i Kongsberg, dømt til fengsel for forsikringssvindel. Jeg har ikke lest de to første.

I Roman 2019 er Bjørn Hansen 77 år og bor alene i en ettroms leilighet på Grønland i Oslo. En dag banker det på døren. Der står svigerdatteren med Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere litteratur på universitetet. Hun har bestemt at Wiggo skal bo hos farfaren. De begynner å like hverandre.

Wiggo har en kjæreste. Hun beskylder Bjørn Hansen for å ha sett på puppene hennes, og han … vel, les selv. Så kommer slutten. Den kler ham.

Jeg merker at jeg heier litt på Bjørn Hansen. Nå som jeg vet hvordan det går med ham, leser jeg kanskje de to første bøkene også.

En biografi

Traudl Junge: Til siste slutt

Traudl Junge (1920–2002) var en av Hitlers sekretærer. Umiddelbart etter krigen skrev hun ned opplevelsene sine – de er preget av naivitet, ifølge henne selv. Hun skrev om sosiale sammenkomster i Berchtesgaden og fyllefester i førerbunkeren i Berlin. Speilegg og potetmos var en fast rett for vegetarianeren Hitler. En gang fikk han tøfler med påbroderte hakekors i solnedgang i fødselsdagsgave. Hun beskrev ham som en vennlig og omsorgsfull sjef.

Da det hele var over, klarte Junge å ta seg gjennom de russiske linjene forkledd som mann, og ble arrestert i det britiskkontrollerte området. Hun ble senere løslatt med begrunnelsen at hun var for ung til å skjønne rekkevidden av handlingene sine. Det prøvde hun å si til seg selv også, helt til hun en dag oppdaget Sophie Scholls minnetavle. Motstandskjemperen Scholl var født året etter henne, og ble henrettet i 1943, samme år som Junge begynte å arbeide for Hitler. “Hun hadde i høyeste grad innsett at hun hadde med et forbrytersk regime å gjøre”, kommenterte Junge. “Plutselig forsvant alle unnskyldningene mine.”

En klassiker

Gustave Flaubert: Madame Bovary

Denne romanen er fra 1857. Emma har forlest seg på kjærlighetsromaner og drømmer om den store lidenskapen og henrykkelsen. Den finner hun ikke på ordentlig. Ikke hos landsbylegen Charles Bovary, som hun gifter seg med. Heller ikke hos Léon. Og ikke hos kvinnejegeren Rodolphe (“Jeg har en elsker! Jeg har en elsker!” jubler hun for seg selv.) Et landsbyliv er ikke noe for en ambisiøs kvinne som aller helst ville glitret i sosietetslivet i Paris. Hun kompenserer med å kjøpe klær og luksusvarer på kreditt. Når hun ikke lenger kan holde kreditorene unna, er det ikke så mye mer som gjenstår.

Madame Bovary ble anmeldt for usedelighet, men Flaubert ble frikjent.

Bok om din favoritthobby

Neil Gaiman: Art Matters, illustrert av Chris Riddell

Art Matters. Because Your Imagination Can Change the World. En liten inspirasjonsbok som også finnes på norsk: Kunsten å være kreativ – din fantasi kan forandre verden. Den inneholder tekster om kunst og kreativitet, om å skape, om viktigheten av biblioteker og å lære barn å lese:

“We need to teach our children to read and to enjoy reading. We need libraries. We need books. We need literate citizens.”

En du finner i bokhyllen hjemme

Emily Brontë: Stormfulle høyder

Utgitt i 1847. Handler om familiene Linton og Earnshaw gjennom tre generasjoner, med kjærlighetshistorien mellom Catherine og Heathcliff i sentrum. Catherines far tar med seg gatebarnet Heathcliff hjem til Wuthering Heights. Catherine og Heathcliff forelsker seg i hverandre, men hun gifter seg med den velstående Edgar Linton fra Thrushcross Grange. Heathcliff forsvinner og dukker opp noen år senere som en rik og hevngjerrig mann. Senere i historien tvinger han sønnen sin til å gifte seg med Catherines datter, og gjennom henne får han eiendomsretten til Thrushcross Grange. Samtidig er han besatt til det selvdestruktive av den døde Catherine.

En e-bok (fra Bookbites-appen)

Edgar Allan Poe: Den svarte katten

Dette var den siste bloggruten jeg fylte ut. Jeg valgte Edgar Allan Poes Den svarte katten i lydbokformat. Den begynner slik: “Når det gjelder den helt utrolige og likevel helt ordinære historien som jeg nå vil skrive ned, verken forventer jeg eller anmoder jeg om å bli trodd.” En refererende og saklig, men illevarslende, tone kjennetegner skrekkhistoriene hans. Jeg leste meg opp på Poe for et par år siden, spesielt om rivaliseringen mellom ham og litteraturkritiker m.m. Rufus Griswold. Det ble et særdeles underholdende leseprosjekt. Jeg blogget om det også: Før Sherlock Holmes og Hercule Poirot var C. Auguste Dupin

Ikke-vestlig forfatter

Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1: En idé gir seg til kjenne og bok 2: En metafor forflytter seg

En portrettmaler blir dumpet av kona og slår seg ned i et avsidesliggende hus, som tilhørte en berømt nihongamaler, der han prøver å finne tilbake til kunsten å male noe mer enn bare portretter. Han finner et bortgjemt maleri på loftet, og samtidig blir han bedt om å male et portrett av en mann i nabolaget. Det setter i gang en kjede av hendelser. En dag hører han bjellelyder fra et hull i nærheten av huset, og det viser seg å være en portal til en annen virkelighet. Selvsagt, hadde jeg nær sagt, for det er Murakami vi snakker om, ikke sant? Når Murakami hopper ned i kaninhullet, er det bare å følge etter.

Med egennavn i tittelen

Sigrid Undset: Fru Marta Oulie

“Jeg har vært min mann utro.” Slik starter Marta Oulies dagboknotater i 1902. Så får vi vite at ektemannen Otto er innlagt med tuberkulose og kanskje skal dø, og i etterfølgende innlegg ser hun tilbake på hvordan de møttes, giftet seg og fikk barn. Hvordan hun mistrivdes stadig mer i det småborgerlige livet og var utro med Ottos beste venn Henrik og fikk et barn med ham. Hun kommer stadig tilbake til at hun aldri fortalte Otto hvor ulykkelig hun var, men “han har sett meget mere enn jeg trodde”, skriver hun en dag Otto snakket om ekteskapet deres. Hun er ikke nådig mot seg selv i denne skriftestolsdagoken.

Dette er Sigrid Undsets debutroman. Hun var 25 år da hun skrev den. En innsiktsfull 25-åring.  

Fra din barndom

Astrid Lindgren: Pippi Langstrømpe

Røde fletter som står rett ut, fregner, sterk som bare det, umake strømper og altfor store sko. Jeg elsket Pippi. Dette er mitt favorittsitat:

Se også:

Sommerbokbingo 2018

5x bibliotek- og leseøyeblikk. Han ble stående fastklemt i bibliotekdøra. Det ble til et dikt 60+ år senere. Et rullende bibliotek med tre hjul. Kosedyr som overnattet på biblioteket. Strikk og lytt. Så fantastiske kan biblioteker være.

Et kjempesprang: Da jeg knekte lesekoden