Archive for the ‘Språk’ Category
Etter Florence kommer Gordon
Tekst: Solveig Hansen, 2018
Det er ikke lenge siden den tropiske stormen Florence herjet på den amerikanske sørøstkysten. I Norge viste Knud muskler i september. Hvordan får ekstremvær navn?
Det er Verdens meteorologiorganisasjon som har bestemt navnene som skal brukes. De fant ut at det var lettere å huske navn enn tall eller tekniske betegnelser.
Før fikk ekstremvær vilkårlige navn, gjerne knyttet til hendelser. En atlanterhavsstorm som rev masten av en båt som het Antje, fikk navnet Antjes orkan. Nå er navngivningen mer systematisk, med seks rullerende lister for Atlanterhavsbassenget, hver på 21 navn. Hver liste gjelder for ett år, det vil si at samme liste brukes om igjen hvert 6. år. Navnene følger alfabetet, men bokstavene Q, U, X, Y og Z brukes ikke. Annethvert navn er i dag kvinne- og mannsnavn, etter at feminister på 1970-tallet protesterte mot at det bare ble brukt kvinnenavn.
Noen stormer rammer hardere enn andre, og navnet på disse blir strøket fra listen. Katrina, for eksempel, navnet på orkanen som raserte New Orleans i 2005, vil ikke bli brukt igjen. Siden 1954 er 40 navn strøket.
Etter Florence kommer Gordon, og deretter Helene, Isaac og Joyce. Disse navnene gjelder Atlanterhavsbassenget.
I Japan og Kina bruker de navn på blomster, elver osv. i stedet for personnavn.
Mer informasjon og historie: National Hurricane Center, USA
Norske navn
Det finnes en norsk navneliste for ekstremvær, men Meteorologisk Institutt offentliggjør ikke navnene før de faktisk blir tatt i bruk. I Norge brukes ikke årlige lister. Meteorologisk Institutt bruker i stedet hele alfabetet (minus Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å), med kvinne- og mannsnavn annenhver gang, før de starter på en ny liste. Det aller første ekstremværet som fikk navn, var Agnar, 12. oktober 1995. Siste ekstremvær var Knud. Neste gang blir det et jentenavn som begynner på L.
God jul og godt nytt år!
Image courtesy of Sira Anamwong at FreeDigitalPhotos.net
De brukes synonymt, men det finnes dem som følger denne huskeregelen:
“Godt nytt år” betyr hele neste år.
“Godt nyttår” betyr bare selve nyttårshelgen, ikke hele året.
Velg selv. Derimot er det feil å bruke stor forbokstav i hvert ord: God Jul og Godt Nyttår.
Og til dere som skriver “God jul og ett godt nytt år”: Ikke skriv det. “Ett” er tallord (ett eneste år, ikke flere), mens “et” er ubestemt artikkel. Det heter “et godt nytt år”.
Ella Minnow Pea og jakten på et pangram
Tekst: Solveig Hansen
Når bokstavene i et pangram begynner å falle av en minneplate på en statue, blir bokstavene forbudt, med strenge straffer for alle som våger å bruke de forbudte tegnene. Dette er plottet i Mark Dunns Ella Minnow Pea (2001). En smart og original vri på spørsmål som sensur og ytringsfrihet. Boken er også en fabel for ordelskere.
Først litt fakta og historie: Et pangram er en setning der alle bokstavene i et gitt alfabet brukes minst én gang. Et perfekt pangram bruker hver bokstav bare én gang. Det motsatte av et pangram er et lipogram, der en eller flere bokstaver bevisst er utelatt.
The quick brown fox jumps over the lazy dog er et pangram. Hvis du har sjekket skrifttyper i Windows, har du sikkert lagt merke til denne setningen. Den brukes til å vise hvordan bokstaver ser ut med ulike skrifttyper, og er det mest kjente engelske pangramet. Det ble brukt i skriveøvelser allerede på slutten av 1800-tallet, senere også til trening i stenografi og maskinskrivning og testing av fonter på skrive- og teleksmaskiner.
Et annet ofte brukt pangram er “Pack my box with five dozen liquor jugs”, som Mark Dunn gjorde kjent gjennom boken Ella Minnow Pea. Mange tror at han oppfant dette pangramet, men det ble brukt så tidlig som i 1890, da Lovisa Ellen Bullard Barnes ga ut den lett fascinerende How to Become Expert in Typewriting: A Complete Instructor Designed Especially for the Remington Typewriter. Der finner vi også “Please give the money box to Dr. J. Z. Quack’s wife”.
Ella Minnow Pea
I Ella Minnow Pea er “The quick brown fox jumps over the lazy dog” tillagt Nevin Nollop, en høyaktet og fiktiv karakter som bor på den like fiktive øya Nollop utenfor kysten av Sør-Carolina. Pangramet er skrevet på fliser på statuen som er reist over ham. Når bokstavflisene begynner å falle av, ser øyrådet det som et guddommelig tegn, og bestemmer at de falne tegnene ikke lenger får brukes, verken i muntlig eller skriftlig form. Naboer blir oppfordret til å overvåke hverandre og rapportere brudd til øyrådet.
Historien blir fortalt gjennom brev som innbyggerne skriver til familie og venner, og etter hvert som bokstavene faller ned og alfabetet krymper, forsvinner bokstavene også fra brevene og Dunns bok. Heltinnen i boken, Ella, skriver at straffen for å bruke de forbudte bokstavene er alt fra reprimander til pisking, eksil og til og med død.
Den første bokstaven som faller er z, etterfulgt av q. Heldigvis er det ikke så mange ord som inneholder bokstaven q, skriver Ella, men selv fjerningen av de to minst brukte bokstavene i alfabetet får konsekvenser: Radio og avis blir forbudt, det samme gjør musikk med tekst. Når d forsvinner, får ukedagene nytt navn:
Sunshine
Monty
Toes
Wetty
Thurby
Fribs
Satto-Gatto
Til slutt er det bare fem bokstaver igjen, LMNOP (= Ella Minnow Pea, skjønner?).
Den endelige løsningen på problemet blir å finne et pangram på 32 bokstaver, litt kortere enn Nollops 35. Ella finner dette i et av farens brev: “Pack my box with five dozen liquor jugs.” Øyboerne er igjen fri til å bruke alle bokstavene.
Norsk og tysk pangram
Et eksempel på et norsk pangram er “Høvdingens kjære squaw får litt pizza i Mexico by”. Og et tysk: “Victor jagt zwölf Boxkämpfer quer über den großen Sylter Deich.”
Det går to uslinger på en quisling
Tekst: Solveig Hansen, 2015
8. mai 1945 kapitulerte tyskerne og krigen var over i Europa. Denne dagen kalles V-dagen, eller VE-dagen (Victory in Europe). Året før hadde vi D-dagen, da de allierte styrkene gikk i land i Normandie. Det er mange akronymer i militærspråket, og nye akronymer og slanguttrykk oppsto blant soldater og menigmenn under krigen. FUBAR, for eksempel. Litt kjappere å si enn “F****d Up Beyond All Recognition”. I Norge “orget” man og kalte tokroneseddelen for en quisling.
Mange av oss lærte FUBAR da vi så “Saving Private Ryan”. Andre slanguttrykk som oppsto under den annen verdenskrig, er blanket drill (lakendrill), som betyr å sove, og meat wagon (kjøttvogn), som betyr ambulanse. En av mine favoritter er Mein Kampf, ikke Hitlers manifest, men flygebladene de allierte slapp over fiendeland.
Du finner flere uttrykk i denne listen over slangord fra 2VK.
Røff humor i tøffe tider.
Mange soldater mottok et Dear John-brev fra kjæresten eller kona. Vanligvis begynte kjærlighetsbrev hjemmefra med “Kjære Johnny”, “Elskede” eller lignende, men når de startet med et kort og formelt “Kjære John”, kunne det tyde på at det var et avskjedsbrev der hun gjorde det slutt eller ba om skilsmisse.
De damene som valgte å vente, kunne motta brev fra fronten med HOLLAND, BURMA, EGYPT, NORWICH eller et annet geografisk navn skrevet med store bokstaver på baksiden av konvolutten. HOLLAND står for “Hope Our Love Lives/Lasts And Never Dies”. BURMA er kort for “Be Undressed/Upstairs Ready My Angel”.
EGYPT og NORWICH og andre får du utforske selv. 🙂
Også i Norge oppsto nye kortord. Børse betyr å handle på svartebørsen. Orge er kortord for “organisere” og betyr å få tak i noe, for eksempel mat.
Og det går to uslinger på en quisling. En folkelig vittighet med dobbeltbetydning. En quisling var et slangord for tokroneseddelen som ble tatt i bruk under krigen. Enkroneseddelen ble kalt usling.
Heter det en design eller et design?
Svar: Det er blitt valgfritt. Folket har fått det som de ville.
“Design” har lenge vært normert som et hankjønnsord (en design), men mange har likevel brukt intetkjønnsformen (et design). Nå kan vi velge.
Microsofts ordlister
På Microsofts språkportal, Microsoft Language Portal, kan du søke etter Microsofts programvaretermer, enten for alle produkter samlet eller for ett bestemt produkt.
Du kan også laste ned Microsoft Terminology Collection, som inneholder IT-termer på nesten 100 språk. Termsamlingen er i TBX-format og kan for eksempel brukes til å utvikle lokale versjoner av programmer som kan integreres i Microsofts produkter.
Også Microsofts stilguide kan lastes ned. Den inneholder blant annet språkregler og retningslinjer for oversetting.
EU-Lex: informasjonsportal til EU-lovgivning og offentlige EU-dokumenter
Webadresse: http://eur-lex.europa.eu/en/index.htm
Portalen finnes på alle offisielle EU-språk.
Innholdet i EU-Lex er hentet fra Den europeiske unions tidende (EU-tidende), som på engelsk heter Official Journal of the European Union, ofte bare kalt OJ.
I EU-Lex kan du søke etter dokumenter helt tilbake til 1951, basert på ord, dato, utsteder eller dokumentreferanse, og du kan laste ned dokumenter, bla gjennom traktater og avtaler osv.
I søkeresultatene kan du se to språkversjoner ved siden av hverandre for enkelte dokumenter. For norske oversettere kan det for eksempel være nyttig å vise den engelske og danske eller svenske versjonen parallelt. Slik gjør du det (engelsk/dansk):
– Klikk på by word under Simple Search på menyen til venstre.
– Søk for eksempel etter “energy consumption”.
– Klikk på Bibliographic notice + Text (bilingual display) under en oppføring i søkeresultatene.
– Klikk på DA (dansk) under Bilingual display.
Den engelske og danske språkversjonen vises side om side.
Se også: EU-direktiver – om engelsk/norsk nummerering av rådsdirektiver
Klimaterminologi på Språkdagen 2010
Klimaspor, karbonfotavtrykk, karbonavtrykk, karbonspor, klimafotavtrykk … Det betyr det samme, men hva skal vi bruke? Språkrådet har landet på “klimaspor”. Det kom frem på Språkdagen 2010.
Det tilsvarende engelske uttrykket er “carbon footprint”.
For oss som skriver og oversetter, er “klimaspor” et godt og dekkende ord, som lettere kan brukes i uttrykk som “klimasporing”. Klimasporet viser hvor stor belastning et produkt eller en tjeneste har på klimaet. Den offisielle definisjonen er “nettomengde klimagassutslipp og -fjerning, uttrykt i CO2-ekvivalenter”.
Hva er en klimaskeptiker? Kommer an på hvem du spør.
Respons Analyse la frem resultatene av en quiz der et webpanel fikk presentert vanlige klimaord og tre svaralternativer. De fleste visste at “global oppvarming” er “økning i den globale gjennomsnittstemperaturen”, men mange blandet dette sammen med “drivhuseffekt”, som betyr “at gasser i atmosfæren begrenser varmetap fra jorden”. “Klimamodell” skapte større hodebry. De fleste mente at det betyr “utregning av klimaet i framtida”, mens det riktige svaret er “matematisk etterligning av klimasystemet”.
Hva er en klimaskeptiker? Her var meningene delt omtrent 50/50 mellom disse to alternativene:
1. En som mener klimaforskerne overdriver
2. En som ikke tror den globale oppvarmingen er menneskeskapt
Nyansene mellom de to svaralternativene kan kanskje diskuteres, men nr. 2 var satt som riktig svar. Svarene avdekket noen interessante forskjeller: De fleste menn svarte nr. 2, de fleste kvinner nr. 1. Politisk tilhørighet viste seg også å spille en rolle: De fleste SV-velgerne i panelet svarte nr. 2, de fleste FrP-velgerne nr. 1.
Tittelen på den årlige språkkonferansen var “Språk på liv og død”, og temaet var terminologi og fagspråk og behovet for standardisering:
Hva må til for at folk flest skal forstå eksperter?
Hvilke krav stilles til godt fagspråk og god faglig formidling?
I tillegg til klimarelaterte fagord ble medisinsk og brannfaglig terminologi diskutert på konferansen.
Å eller og?
Og eller å? Bruk fortidstesten.
“Å” skal bare stå foran et verb i infinitiv:
Jeg begynner å male veggene nå.
“Og” binder sammen to sideordnede infinitiver:
Jeg begynner å sparkle og male veggene nå.
Hvis du er usikker på om du skal bruke “å” eller “og”, kan du ta fortidstesten: Jeg begynte å male veggene. Du hører at det skal være “å”, ikke sant?
Her er et eksempel med “og”:
Jeg skal gå og legge meg.
Hvorfor “og”? Det ser du med fortidstesten: Jeg gikk og la meg. Det heter også Jeg går og legger meg.
Andre lignende eksempler med “ut”:
Det heter “ut og reise”, “ut og leke”, “ut og spise”, “ut og handle” osv.
Fortidstest: Jeg var ute og reiste osv.
Men: Det heter “ut for å handle”, “ut for å spise” osv.
Les mer:
Språkrådet: Å eller og?
Alltid komma foran “men”
Det er én av tre elementære kommaregler du i hvert fall bør kunne.
Jeg fikk i oppdrag å oversette og kvalitetssikre språket i en håndbok med viktig informasjon om medisinering. Da jeg fikk dokumentet tilbake for kontroll etter ombrekking og konvertering til PDF, med profesjonell design, flotte farger og spennende bilder, oppdaget jeg at omtrent alle kommaene mine var vekk, og nye var lagt til etter eget forgodtbefinnende. Så mye for kvalitetssikringen. Etter en del unødvendig ekstraarbeid kunne boken sendes til trykking, med kommaene tilbake på riktig plass. Jeg ba pent om at kunden i fremtiden ikke måtte endre noe slik at det ble feil, og de lovte at de aldri skulle gjøre det igjen.
Er du usikker på kommareglene, bør du i hvert fall lære deg disse tre Alltid-reglene:
1. Alltid komma foran “men”
Jeg ringte deg, men du svarte ikke.
2. Alltid komma mellom to sideordnede helsetninger (hovedsetninger) som er bundet sammen med “og”
Ola leste en bok, og Kari pratet i telefonen.
3. Alltid komma etter en leddsetning (bisetning)
Leddsetningen kan stå først i en helsetning:
Når jeg kommer hjem, skal jeg lage middag.
Leddsetningen kan være innskutt i en annen setning:
Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
Komma også foran en innskutt leddsetning som ikke er nødvendig for å gi helsetningen full mening:
Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
Vær oppmerksom på betydningsforskjellen mellom “Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog” og “Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog”. I det første tilfellet er det bare de passasjerene som skal til Oslo, som må bytte tog. I det andre skal alle til Oslo.
En helsetning er en setning som kan stå alene: Ola leste en bok. Kari pratet i telefonen.
Når de bindes sammen med “og”, skal det være komma mellom dem.
En leddsetning (“Når jeg kommer hjem”, “som skulle til Oslo”) er et ledd i en annen setning og kan ikke stå alene.
Når en setning begynner med et ord som Når, Da eller Hvis, vet du at det er en leddsetning, og setter komma etter.
En innskutt leddsetning kan være nødvendig eller unødvendig. Når den er nødvendig for meningen i en helsetning, setter du bare komma bak: Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog. Når den ikke er nødvendig, setter du også komma foran: Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
Når det står “som” i en setning, kan det være innledningen på en leddsetning, og du vet at du må sette komma etter, kanskje også foran.
Her er eksemplene igjen:
Jeg ringte deg, men du svarte ikke.
Ola leste en bok, og Kari pratet i telefonen.
Når jeg kommer hjem, skal jeg lage middag.
Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
Anbefalte hjelpemidler hvis du vil lære mer:
Finn-Erik Vinjes bok “Skriveregler”
Språkrådet: Kommaregler
TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering 