TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Archive for the ‘Språk’ Category

Skriv bedre: Nyttige bøker og nettsteder

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Komma eller ikke? «Se Vinje.»

Feil bruk av og/å, feilplasserte eller manglende kommaer, inkonsekvent bøyningsform i samme tekst (ligne/likne, jorda/jorden), stor forbokstav i månedsnavn, særskrivingsfeil. Dette er vanlige skrivefeil som kan unngås med litt egenlæring, og det er hjelp å få når språket ikke er helt på plass. Her er noen bøker og nettsteder som hjelper deg ikke bare med rettskrivingsregler, men også med å skrive slik at du får sagt det du har å si, på best mulig måte.

 

 
Uunnværlige nettsteder:

Språkrådet
Med språkhjelp, inkludert skriveregler og en oversikt over termlister og termbaser.

Korrekturavdelingen
Skriveregler og råd om rettskriving og tegnsetting.

Bokmåls-/Nynorskordboka
Søk etter ord (fås også som app for Android og iOS).

Ordnett
Digitale ordbøker fra Kunnskapsforlaget (abonnementstjeneste).

Klarspråk
Språkverktøykasse, tips om hvordan språket kan gjøres mer brukervennlig og forståelig, inkludert sjekkliste for skribenter og Vær klar-plakaten.

 

vær_klar_plakaten

Vær klar-plakaten

 
#kreativweb nr. 1/2019 har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: Michael SchwarzenbergerPixabay
 

Written by Solveig Hansen

2.9.2019 at 14:37

God jul og godt nytt år!

leave a comment »

Santa

Image courtesy of Sira Anamwong at FreeDigitalPhotos.net

Samme problem hvert år. Heter det «godt nytt år» eller «godt nyttår»?

De brukes synonymt, men det finnes dem som følger denne huskeregelen:

«Godt nytt år» betyr hele neste år.
«Godt nyttår» betyr bare selve nyttårshelgen, ikke hele året.

Velg selv. Derimot er det feil å bruke stor forbokstav i hvert ord: God Jul og Godt Nyttår.

Og til dere som skriver «God jul og ett godt nytt år»: Ikke skriv det. «Ett» er tallord (ett eneste år, ikke flere), mens «et» er ubestemt artikkel. Det heter «et godt nytt år».

Written by Solveig Hansen

2.12.2015 at 23:46

Publisert i Språk

Ella Minnow Pea og jakten på et pangram

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen

Når bokstavene i et pangram begynner å falle av en minneplate på en statue, blir bokstavene forbudt, med strenge straffer for alle som våger å bruke de forbudte tegnene. Dette er plottet i Mark Dunns Ella Minnow Pea (2001). En smart og original vri på spørsmål som sensur og ytringsfrihet. Boken er også en fabel for ordelskere.

Først litt fakta og historie: Et pangram er en setning der alle bokstavene i et gitt alfabet brukes minst én gang. Et perfekt pangram bruker hver bokstav bare én gang. Det motsatte av et pangram er et lipogram, der en eller flere bokstaver bevisst er utelatt.

The quick brown fox jumps over the lazy dog er et pangram. Hvis du har sjekket skrifttyper i Windows, har du sikkert lagt merke til denne setningen. Den brukes til å vise hvordan bokstaver ser ut med ulike skrifttyper, og er det mest kjente engelske pangramet. Det ble brukt i skriveøvelser allerede på slutten av 1800-tallet, senere også til trening i stenografi og maskinskrivning og testing av fonter på skrive- og teleksmaskiner.

Et annet ofte brukt pangram er «Pack my box with five dozen liquor jugs», som Mark Dunn gjorde kjent gjennom boken Ella Minnow Pea. Mange tror at han oppfant dette pangramet, men det ble brukt så tidlig som i 1890, da Lovisa Ellen Bullard Barnes ga ut den lett fascinerende How to Become Expert in Typewriting: A Complete Instructor Designed Especially for the Remington Typewriter. Der finner vi også «Please give the money box to Dr. J. Z. Quack’s wife».

 
Ella Minnow PeaElla Minnow Pea
I Ella Minnow Pea er «The quick brown fox jumps over the lazy dog» tillagt Nevin Nollop, en høyaktet og fiktiv karakter som bor på den like fiktive øya Nollop utenfor kysten av Sør-Carolina. Pangramet er skrevet på fliser på statuen som er reist over ham. Når bokstavflisene begynner å falle av, ser øyrådet det som et guddommelig tegn, og bestemmer at de falne tegnene ikke lenger får brukes, verken i muntlig eller skriftlig form. Naboer blir oppfordret til å overvåke hverandre og rapportere brudd til øyrådet.

Historien blir fortalt gjennom brev som innbyggerne skriver til familie og venner, og etter hvert som bokstavene faller ned og alfabetet krymper, forsvinner bokstavene også fra brevene og Dunns bok. Heltinnen i boken, Ella, skriver at straffen for å bruke de forbudte bokstavene er alt fra reprimander til pisking, eksil og til og med død.

Den første bokstaven som faller er z, etterfulgt av q. Heldigvis er det ikke så mange ord som inneholder bokstaven q, skriver Ella, men selv fjerningen av de to minst brukte bokstavene i alfabetet får konsekvenser: Radio og avis blir forbudt, det samme gjør musikk med tekst. Når d forsvinner, får ukedagene nytt navn:

Sunshine
Monty
Toes
Wetty
Thurby
Fribs
Satto-Gatto

Til slutt er det bare fem bokstaver igjen, LMNOP (= Ella Minnow Pea, skjønner?).

Den endelige løsningen på problemet blir å finne et pangram på 32 bokstaver, litt kortere enn Nollops 35. Ella finner dette i et av farens brev: «Pack my box with five dozen liquor jugs.» Øyboerne er igjen fri til å bruke alle bokstavene.

 
Norsk og tysk pangram
Et eksempel på et norsk pangram er «Høvdingens kjære squaw får litt pizza i Mexico by». Og et tysk: «Victor jagt zwölf Boxkämpfer quer über den großen Sylter Deich.»
 

Written by Solveig Hansen

6.9.2015 at 16:43

Publisert i E-bøker, Språk

Tagged with

Det går to uslinger på en quisling

leave a comment »

8. mai 1945 kapitulerte tyskerne og krigen var over i Europa. Denne dagen kalles V-dagen, eller VE-dagen (Victory in Europe). Året før hadde vi D-dagen, da de allierte styrkene gikk i land i Normandie. Det er mange akronymer i militærspråket, og nye akronymer og slanguttrykk oppsto blant soldater og menigmenn under krigen. FUBAR, for eksempel. Litt kjappere å si enn «F****d Up Beyond All Recognition». I Norge «orget» man og kalte tokroneseddelen for en quisling.

Mange av oss lærte FUBAR da vi så «Saving Private Ryan». Andre slanguttrykk som oppsto under den annen verdenskrig, er blanket drill (lakendrill), som betyr å sove, og meat wagon (kjøttvogn), som betyr ambulanse. En av mine favoritter er Mein Kampf, ikke Hitlers manifest, men flygebladene de allierte slapp over fiendeland.

Du finner flere uttrykk i denne listen over slangord fra 2VK.

Røff humor i tøffe tider.

Mange soldater mottok et Dear John-brev fra kjæresten eller kona. Vanligvis begynte kjærlighetsbrev hjemmefra med «Kjære Johnny», «Elskede» eller lignende, men når de startet med et kort og formelt «Kjære John», kunne det tyde på at det var et avskjedsbrev der hun gjorde det slutt eller ba om skilsmisse.

De damene som valgte å vente, kunne motta brev fra fronten med HOLLAND, BURMA, EGYPT, NORWICH eller et annet geografisk navn skrevet med store bokstaver på baksiden av konvolutten. HOLLAND står for «Hope Our Love Lives/Lasts And Never Dies». BURMA er kort for «Be Undressed/Upstairs Ready My Angel».

EGYPT og NORWICH og andre får du utforske selv. 🙂

Også i Norge oppsto nye kortord. Børse betyr å handle på svartebørsen. Orge er kortord for «organisere» og betyr å få tak i noe, for eksempel mat.

Og det går to uslinger på en quisling. En folkelig vittighet med dobbeltbetydning. En quisling var et slangord for tokroneseddelen som ble tatt i bruk under krigen. Enkroneseddelen ble kalt usling.


 

Written by Solveig Hansen

8.5.2015 at 11:18

EU-direktiver

leave a comment »

EC, EEC, EF, EØF

På engelsk nummereres rådsdirektiver o.a. slik: 96/77/EC eller 87/98/EEC, der de to første sifrene viser til årstallet.

På norsk brukes 96/77/EF og 87/98/EØF.

«../…/EF» brukes i direktiver etter november 1993. I tidligere direktiver brukes «../…/EØF«.

Oppdateringer:
Fra 1. januar 1999 brukes fire sifre i årstallet. Eksempel: 2729/1999
Fra 1. desember 2009 brukes «EU» i stedet for «EC/EF». «EU» brukes også på norsk.
 

Written by Solveig Hansen

8.3.2009 at 17:20

Publisert i generelt, Språk

%d bloggere like this: