Archive for the ‘Les/skriv’ Category
Fra manus til e-bok: ISBN-nummer
I dag søkte jeg om ISBN-numre ved å fylle ut registreringsskjemaet for nye utgivere/forleggere. Tildeling av ISBN-numre er gratis, og behandlingstiden er noen få dager.
ISBN-kontoret Norge er tilknyttet Nasjonalbiblioteket.
ISBN står for “Internasjonalt Standard Boknummer” og er et ID-nummer som gjør det mulig å identifisere enkeltbøker. Det har ikke noe med opphavsrett å gjøre. Den opphavsrettslige beskyttelsen ivaretas av åndsverkloven.
Bruken av ISBN-nummer er frivillig, men både bokhandlere og distributører, blant annet Bokskya, krever et slikt nummer. Kindle krever det ikke. Også publikasjoner som ikke skal selges, kan få tildelt ISBN-nummer.
Det kreves separat ISBN-nummer for hvert format av e-bøker og andre digitale publikasjoner. Hvis jeg for eksempel skal publisere en bok i PDF-, EPUB- og DNL-format, trenger jeg tre forskjellige numre. Hvis jeg velger å trykke boken, trenger jeg et til. Det vil si at jeg kanskje trenger opptil fem numre for en utgivelse.
Et dokument som skal publiseres både som trykt dokument og i ett eller flere digitale formater, bør vise alle ISBN-numrene i alle formattypene. Eksempel:
ISBN 978-82… (trykt)
ISBN 978-82… (PDF)
ISBN 978-82… (HTML)
Du søker om ISBN-nummer i det landet der du har adresse, og samme ISBN-nummer brukes for utgivelse i Norge og utlandet.
Du kan søke om en hel serie med ISBN-numre. Jeg søkte om ti numre. En nummerserie kan ikke bygges ut, det vil si at når jeg trenger flere numre, får jeg en helt ny serie. Jeg må ta kontakt med ISBN-kontoret for hver nye utgivelse.
ISBN-nummeret består av 13 sifre, inndelt i fem grupper. Eksempel: ISBN 978-82-123-1234-2. De fem gruppene er:
prefiks (978 eller 979)
land- eller gruppenummer (82 = Norge)
forlagsnummer (123)
tittelnummer (1234)
kontrollsiffer (2)
Aktuell informasjon fra ISBN-kontoret:
Registreringsskjema for nye utgivere/forleggere
ISBN-veiledning
Ofte stilte spørsmål
Ifølge pliktavleveringsloven skal allment tilgjengelige publikasjoner som gis ut i Norge, avleveres til Nasjonalbiblioteket blant annet for registrering i bibliotekbasen Bibsys. Nasjonalbiblioteket har egne rutiner for automatisk innhøsting av e-bøker og publikasjoner som legges ut på Internett.
Blogginnlegg i serien “Fra manus til e-bok”:
Innledning
ISBN-nummer (dette innlegget)
Skrivekurs
Lage EPUB-bøker
PDF med pdfFactory
Lage e-bokomslag i Word
Selge e-bøker fra eget nettsted med PayPal
Selge e-bøker via Kindle Store – publisering
Selge e-bøker via Kindle Store – formatering
Fra manus til e-bok: Innledning
Selvpublisering er for refuserte skribenter, hevder noen. Jeg synes selvpublisering er flott, og med de mange mulighetene for e-publisering kan hvem som helst gi ut romaner, fagbøker, veiledninger, hva som helst, og kanskje til og med tjene penger på det. Til syvende og sist er det kvaliteten på innholdet som teller, og så lenge leserne får tak i det de vil ha, spiller det ikke noen rolle hvilken salgskanal du bruker.
Hvor lett eller vanskelig er e-publisering? Hvor billig kan det gjøres? Det har jeg tenkt å finne ut. Dette er noe av det jeg har tenkt å eksperimentere med og skrive om i en serie blogginnlegg:
- Manusskriving
- ISBN-nummer
- Omslag
- Lage EPUB-fil
- Hvordan selge e-bøker fra eget nettsted
- Publisering i Bokskya
- Publisering i Amazons Kindle Store via Kindle Direct Publishing (støtter per i dag engelsk, fransk, tysk, spansk, portugisisk og italiensk)
- Nettbaserte e-bøker
- Virtuell promoturné via blogger
Manusutkast
Dessverre har jeg ikke noe bokmanus for hånden. Mitt “manus” er en godt og vel 3000 ord lang fortelling med tittelen “Person søker forfatter”, der jeg utforsker forfatterrollen.
Aftenposten (26. august 2011) spurte noen ferske forfattere om hvor de fikk ideene sine fra. Her er et par av svarene:
“– det bare kom, som ketchup ut av flasken.”
“Jeg tror at hvis man er så heldig å finne en historie, er man bare nødt til å skrive den.”
Selv har jeg ikke noen ambisjoner om å skrive romaner. Jeg skriver kortfortellinger, blogginnlegg og nettinnhold og eksperimenterer med flash fiction, lynfiksjon. Lynfiksjon er korte fortellinger med et typisk ordantall på mellom 250 og 1000, og må inneholde de klassiske historieelementene: setting, hovedperson, konflikt og løsning.
I forbindelse med disse innleggene om e-bokproduksjon kommer jeg til å ta et par skrivekurs for å lære mer om oppbygging av fortellinger. Samtidig vil publiseringsprosessen gå sin gang, med søknad om ISBN-nummer, utarbeidelse av omslag og opprettelse av EPUB-fil som de neste trinn.
Blogginnlegg i serien “Fra manus til e-bok”:
Innledning (dette innlegget)
ISBN-nummer
Skrivekurs
Lage EPUB-bøker
PDF med pdfFactory
Lage e-bokomslag i Word
Selge e-bøker fra eget nettsted med PayPal
Selge e-bøker via Kindle Store – publisering
Selge e-bøker via Kindle Store – formatering
Skriv overskrifter som selger
Av Shaun Crowley
Utdrag fra artikkelen Who Needs Headlines?
Publisert i A List Apart Magazine, juni 2007
De som besøker nettstedet ditt, er travle folk, og et kjapt blikk på overskriftene skal derfor være nok til å bedømme om nettstedet er relevant eller ikke. Overskrifter kan også hjelpe designere med å skape harmoni mellom nettstedets design og tone.
En god overskrift skal virke forlokkende på de besøkende. Den skal fange deres oppmerksomhet og overbevise dem om at informasjonen på siden er verdt å undersøke nærmere.
Nedenfor finner du noen allmenne teknikker for å skrive overskrifter. Bruk dem for å få ideer til nettsider du selv arbeider med.
Få frem fakta
Besøkende på nettet ser etter informasjon, og de vil ha den raskt. De beste weboverskriftene kommuniserer fakta direkte. Hvis du er i stand til å gi de besøkende den kunnskapen de er ute etter, vil du bli belønnet med flere treff.
85 % av all sigarettrøyk er usynlig
Bruk “Slik”-uttrykk
Folk søker ofte etter raske og enkle veiledninger på nettet. Overskrifter som begynner med Slik …, Hvordan …, 10 grunner til å … eller 50 tips for …, lover leseren verdifulle tips og gir deg mulighet til å fremheve de viktigste fortrinnene.
Slik blir du den mest respekterte personen i bedriften
Bruk sitater
Det er ikke lett å vinne de besøkendes tillit, spesielt når du bare har tre sekunder til å kommunisere hva du er god for. Derfor kan en uttalelse fra en respektert person være en god overskrift.
“Det beste materialet jeg har sett på dette nivået”, sier professor …
Start med populariteten
Du kan vinne brukernes tillit ved å fortelle hvor mange andre som har hatt nytte av produktet eller tjenesten.
Over 1 million bruker Realline Web Hosting
Gi produktgaranti
En garanti fjerner skepsisen brukerne måtte ha til produktets pålitelighet. Garantier kan dreie seg om kundetilfredsstillelse, resultater, kvalitet, holdbarhet, styrke, fastprisgaranti, en forpliktelse på vegne av bedriften, laveste pris osv.
Garantert! Mellom 6 og 8 slag mindre – eller pengene tilbake!
Gi en direkte “instruks”
“Instrukser” snakker direkte til folk, og du kan gå rett løs på de viktigste fortrinnene.
Arbeid hjemmefra og tjen tusenvis av kroner
Skap et behov – og vis deretter hvordan produktet oppfyller det
En velprøvd måte å posisjonere et produkt på er å vise hvordan det løser et behov eller et problem.
Alle vet at dusj er mer effektivt enn badekar. Så hvorfor fungerer oppvaskmaskiner som badekar?
Still et spørsmål som pirrer nysgjerrigheten
Ved å stille de besøkende et direkte spørsmål skaper du behov for informasjonen på siden. Du engasjerer dem også på et personlig plan, slik at budskapet oppfattes mer direkte, vekker nysgjerrighet og trekker oppmerksomheten mot brødteksten.
Gjør du disse feilene på norsk?
Fokuser på produktets unike salgspoeng (USP)
En USP kan være fakta om produktet (for eksempel salgshistorikk, merkeomdømme eller opprinnelse) …
Den originale sveitsiske müslien
… en produktegenskap (noe produktet har, som andre produkter ikke har) …
Farger ingen andre er i nærheten av (TV-apparat)
… eller et fortrinn (noe produktet gjør, som andre produkter ikke gjør).
Endelig en kursbok som gir deg kontrollen over leksjonene
Annonser noe nytt
Ordet “nytt” eller “nyhet” er et av de mest virkningsfulle ordene i annonser. Noen ganger er det mest effektive ganske enkelt å annonsere produktnyheten.
XXX lanserer en ny serie med økologisk kattemat
Annonser nyheter
Du kan bruke “avisoverskrifter” for å gi teksten et mer umiddelbart preg. En nyhetsaktig overskrift er effektiv når brødteksten for eksempel handler om interessant forskning, når teksten publiseres samtidig med en aktuell begivenhet, eller når markedet har ventet på informasjonen på nettstedet.
XXX presenterer den nye YY-versjonen på Datamessen
Fortell hva varen koster, og hvor den kan kjøpes
Hvis produktet gir spesielt god valuta for pengene, kan du ikke mislykkes med “de tre p-ene”: produkt, pris, plass.
Hettegensere til bare 199 kroner hos SML (rett overfor XXX)
Bare fortell hva tilbudet er
Folk er alltid ute etter et godt kjøp, og ordet “Gratis” er derfor et annet virkningsfullt ord i annonsørordboken. Har du et godt tilbud å fortelle om, så start med det.
Gratis Mozart-CD i denne ukens XXX-magasin
Test produktet
Du kan “teste” produktet og fremheve de viktigste egenskapene, for eksempel anvendelighet, styrke, allsidighet, eller vise hvordan produktet er sammenlignet med konkurrerende produkter.
XYZ varer opptil tre ganger lenger enn vanlige alkaliske batterier
Bruk en arbeidsstudie
Arbeidsstudier kan bekrefte at andre allerede har hatt nytte av produktet. Slike studier er spesielt nyttige når du vil bruke suksesshistorier eller før-og-etter-historier eller fremheve allsidigheten til produktet.
Jeg gikk ned 9 kilo på bare én måned med Vekttap-programmet!
Start en fortelling
Du kan presentere en del av teksten som en fortelling. Fortellinger vekker alltid interesse fordi de appellerer til vårt naturlige ønske om å bli underholdt eller informert. Tips: Avslutt overskriften med et spenningsmoment som oppmuntrer de besøkende til å lese brødteksten.
Da Edward Bertillon skapte Bertillon Noir, ikke bare brøt han ny mark. Han brøt loven også.
Vær åpenhjertig
Overskrifter som avslører en bedriftshemmelighet eller trosser et tabu, kan gjøre at et nettsted virker forfriskende ærlig, og dermed interessevekkende. Dette fungerer imidlertid ikke hvis målgruppen finner informasjonen betenkelig.
Ikke alle har råd til et Corpex Platina-kredittkort …
Vær kontroversiell
De mest kontroversielle nettstedene og bloggene er ofte de mest populære. Det kommer av at mange liker litt rebelske nyheter. Hvis du kan få en overskrift til å vekke rettferdig harme (uten å virke krenkende), kan du være sikker på at de besøkende vil fortsette å lese.
Det er ingenting rettferdig ved Fair Trade
Bruk en original synsvinkel
Du trenger ikke å skrive i tredje person. En overskrift kan legges i munnen på alt og alle som kan ha nytte av produktene eller tjenestene på nettstedet.
Mamma, jeg kan også gjøre det! (annonse for spesielle bleier som gjør at barn kan sitte på toalettet)
Bruk ordspill
Overskrifter som spiller på ord, kan gjøre det lett å huske nettstedet. Ordspillet skal forsterke budskapet slik at det fungerer på flere plan – som en fiks idé og et salgsargument.
Rart at en telefon kan gjøre deg målløs
Knus forventninger
Smarte overskrifter inneholder et overraskelseselement. Du skaper forventninger, og så presenterer du budskapet på en måte som knuser dem.
Hørt den om kvinnelige sjåfører? De fikk billigere bilforsikring.
Knytt produktet til en beslektet idé, følelse eller stemning
Metaforer er vanlig i forbrukerreklame og i bygging av bedriftsidentitet og merkevare. De kan være spesielt effektive når du vil knytte en stemning til merket.
La samtalen flyte (konjakkannonse)
Du kan lese hele artikkelen her: Who Needs Headlines?
Translated with the permission of A List Apart Magazine and the author.
Oversatt med tillatelse fra A List Apart Magazine og forfatteren.
Kjenn ditt publikum
Hvem publiserer du for, og hvor kommer leserne til å lese det du skriver? Dette spørsmålet stiller Gerry McGovern i denne artikkelen.
Velg kundens ord, ikke organisasjonens ord
Av Gerry McGovern, 2006
En organisasjonsstruktur som fungerer godt internt, fungerer kanskje ikke like godt overfor kunder. Her er grunnen.
Jeg holder en del presentasjoner. Når jeg arbeider med en presentasjon, gir jeg vanligvis filen samme navn som organisasjonen jeg lager presentasjonen for. Nylig holdt jeg en presentasjon for Cisco, så jeg kalte presentasjonen “Cisco”.
Dette fungerer for meg. Jeg kan raskt bla gjennom presentasjonsmappen min og finne den presentasjonen jeg trenger. Men når jeg sender presentasjonen til en organisasjon, for eksempel Cisco, er ikke filnavnet “Cisco” særlig nyttig, vel? Cisco må antakelig endre filnavnet til “Gerry McGovern” eller lignende.
Når du prøver å finne de rette ordene, må du ha klarhet i to ting: Hvem er primærpublikummet? I hvilken kontekst vil ordene bli lest?
Mesteparten av bedriftskommunikasjonen er skrevet for å sendes ut. (Jo, det finnes intern kommunikasjon som er ment for de ansatte. Jeg kommer tilbake til det litt senere.) Når vi snakker til kunden, skriver vi budskapet fra deres perspektiv, slik de kommer til å se det i en butikk, på en varemesse, i en avis eller på TV.
Det offentlige nettstedet ditt er kundeorientert – eller bør i hvert fall være det – men det eksisterer i en intern kontekst. Innholdet finnes på ditt eget nettsted, ikke i en annens avis eller i et annet eksternt medium. Du inviterer kundene inn. Det er stor forskjell på å skrive innhold som skal sendes ut, og innhold som blir værende i bedriften. Et godt eksempel er pressemeldinger.
Hver gang jeg ser pressemeldinger på en hjemmeside, får jeg lyst til å klikke på Tilbake-knappen. Pressemeldinger er skrevet for å sendes ut. De begynner noen ganger med “XYZ AS har den glede å annonsere lanseringen av …”.
På en webside er disse ni ordene verdiløse. De kommer i veien. Leserne trenger ikke å bli fortalt at bedriften heter XYZ AS, fordi de allerede befinner seg på nettstedet til XYZ AS. Studie etter studie viser at begynnelsen av en overskrift/setning er viktig for å holde på weblesernes oppmerksomhet. Å fortelle folk noe de allerede vet, er å fornærme deres intelligens og kaste bort deres verdifulle tid – garantert en måte å miste dem på.
Start aldri en setning eller overskrift på en webside med organisasjonens navn. Bli kvitt alle overflødige uttrykk av typen “har den glede å annonsere”. Kutt ut alt selvgratulerende vrøvl. Du er ikke et kongerike, og weben er så visst ikke noe paradis for selvpublisering. Begynn med behovet. Kom til saken.
Bruken av akronymer eksploderer på enkelte intranett. De er som ugress som kveler klar og interessant kommunikasjon. Man går ut fra at alle kjenner disse akronymene, men min erfaring er at de aller fleste akronymer og sjargonger bare forstås av utvalgte grupper.
I en intern gruppe kan det være logisk å snakke i kode. Det gjør kommunikasjonen raskere, og gjør at gruppen kjenner seg spesiell og eksklusiv. En av hovedhensiktene med et intranett er å bryte ned siloer og dele kunnskap. Dette målet oppnås ikke med et sjargongfylt publiseringsspråk.
Stopp. Tenk. Hvem publiserer du for, og hvor kommer leserne til å lese det du skriver? Bruk deres språk, deres ord, forstå deres kontekst. Ellers ender du opp med å publisere for deg selv. Og ingen leser deg.
Artikkelen er oversatt og publisert med tillatelse fra Gerry McGovern: Content management solutions: Gerry McGovern
Vit hvem du skriver for
Tekst: Solveig Hansen, 2006
Hjelp leserne med raskt å finne ut om informasjonen på websidene dine er relevant for dem eller ikke.
“Vi har mange besøkende på bedriftssidene våre”, sier du kanskje. Kanskje har du en besøksteller også. Men vet du hvor mange av de besøkende som faktisk har interesse av innholdet? Kanskje forsvinner de like raskt som de kom. Vet du hvor mange treff som faktisk resulterer i salg eller ønske om å vite mer om produktene, tjenestene eller ideene dine? Besøksstatistikken for sidene er et godt verktøy for å finne ut hvilke søkeord de besøkende brukte for å finne frem til sidene dine. Finn de ordene som best beskriver produktene, og bruk disse ordene i overskriften, i sidebeskrivelsen eller på tittellinjen. Dette kan bidra til å luke ut uinteresserte lesere allerede på søkemotorsiden. Kanskje resulterer det i færre besøk, men til gjengjeld er de mer kvalifiserte. Det er ikke besøkstallet i seg selv som teller. Det viktigste er at siden blir funnet av dem som kan ha interesse for det du har å tilby.
Det finnes tre interessenivåer blant leserne, sier Nathan Wallace i artikkelen Web Writing for Many Interest Levels: ingen interesse, litt interesse og stor interesse. Hjelp leserne med raskt å finne ut om informasjonen er aktuell for dem eller ikke. Mer spesifikt kan interessenivåene defineres slik:
- ingen interesse
- bare tittel
- én setning langt sammendrag
- ett avsnitt langt sammendrag
- hovedpunkter
- underpunkter
- detaljinteresse
- ønske om mer informasjon
“Skriv for hvert enkelt interessenivå”, sier Wallace. “En webside som imøtekommer alle nivåer av leserinteresse, vil resultere i flere tilfredse besøkende. Brukerne er fornøyde når de raskt og enkelt finner den informasjonen de er ute etter.”
Ingen interesse
La uinteresserte brukere slippe å bruke tid på siden, ved å
- skrive klare og informative titler som fungerer som tydelige pekertekster
- reklamere for pekere og nettsted bare på relevante steder
- gi søkemotorer nøyaktige beskrivelser og nøkkelord
Bare tittel
Sidetittelen er den første informasjonen du gir brukerne, og ofte den eneste informasjonen som brukes til å invitere dem (via pekere) til siden din. En klar og meningsfylt tittel som inneholder den grunnleggende ideen for siden, kan gi brukerne den informasjonen de trenger for å fastslå om siden er av interesse eller ikke. Tittelen fungerer dermed som et første filter som siler ut (u)interesserte brukere. Den brukes også ofte som pekertittel på andre sider.
Én setning langt sammendrag
Lag et sammendrag av innholdet i én setning som du plasserer rett etter overskriften, som første linje i brødteksten. Dette er den endelige forsvarslinjen mot brukere som ikke har noen interesse av siden din. På mange sider brukes denne beskrivelsen sammen med pekertittelen. Det er mange fordeler ved å skrive beskrivelsen selv:
- Det blir lettere for andre å lage pekere (kopiere og lime inn) til siden din.
- Du får større kontroll over pekerteksten fordi andre ikke trenger å skrive den.
- Beskrivelsen vises i søkemotorer og gir raskt en indikasjon på hva siden handler om.
Ett avsnitt langt sammendrag
Et ett avsnitt langt sammendrag på begynnelsen av brødteksten gir deg noen få sekunder til å påvirke leserne, kanskje til å lese teksten, kanskje til å lage et bokmerke til siden hvis de ikke har tid til å lese den der og da. La første setning i dette avsnittet være et ensetningssammendrag. Ha i tankene at det er informasjonen du selger, ikke artikkelen. Det holder ikke å skrive avsnittet som en ren “teaser” hvis du ikke leverer varene i resten av artikkelen. Du risikerer å miste en leser som i utgangspunktet var interessert.
Hovedpunkter
Få frem hovedpunktene i uthevede mellomtitler. Leserne skal kunne bla nedover siden og lese hovedpunktene uten å måtte stoppe opp. Disse titlene må derfor være informative og beskrive innholdet på siden. Igjen, du har bare noen få sekunder til å fange lesernes interesse.
Gjør mellomtitlene til ankre:
<a name="#mellomtittel"></a>
Selv om du ikke bruker dem, kan andre lage pekere direkte til et avsnitt.
Ikke bryt opp en enkeltartikkel i flere sider. De fleste lesere ønsker å skumlese teksten, og dette er vanskelig når artikkelen er spredt over flere sider. Leserne mister kanskje interessen for hver side som må lastes inn, og leseflyten brytes. Du risikerer igjen å miste en interessert leser.
Underpunkter
Viktige underpunkter kan understrekes for eksempel ved å bruke fet skrift eller punktlister. Dette gjør det lett å se hva teksten handler om, og lett å finne frem til interessante punkter i en artikkel.
Et underpunkt skal være forståelig uavhengig av teksten rundt. Når man skumleser den uthevede teksten, skal man få et logisk sammendrag av informasjonen. I aviser og tidsskrifter trekker man ofte ut sitater fra teksten og gjengir dem i større skrift rundt om på siden. Selv om de er tatt direkte fra artikkelen, er de interessante i seg selv. Tenk på disse utdragene når du skriver underpunktene på siden.
Detaljinteresse
På dette nivået har du nådd de leserne som faktisk har interesse for alt eller deler av det du skriver om. Det betyr at du kan bruke en skrivestil som gjenspeiler denne interessen.
Disse leserne er ikke interessert bare i informasjonen. De er interessert i deg og ønsker å vite hva du mener. Det finnes kanskje pekere til siden din fra andre sider med lignende innhold. Det er ditt perspektiv og din presentasjon som fenger.
Ønske om mer informasjon
Noen lesere ønsker kanskje å vite mer. Ikke ta med utdypende fakta på selve siden. Bruk i stedet lenker fra den generelle siden til sider med mer detaljert informasjon. Hver nettside bør være helt spesifikk, med lenker til relaterte og detaljerte data.
Ikke publiser noe for publiseringens egen skyld
Publisering handler om å gi rett innhold til rett person til rett tid til rett kostnad, skriver Gerry McGovern i denne artikkelen. Har du ikke noe matnyttig å publisere, så la være med å produsere nyheter som ikke har noen verdi for målgruppen.
Ingen nyheter denne uken: publiser bare det som er matnyttig
Av Gerry McGovern, 2004
Ikke publiser noe for publiseringens egen skyld. Du kan beholde det samme hovedbudskapet på hjemmesiden din i årevis. Det handler ikke om gammelt eller nytt innhold, men om å ha et innhold som er relevant og nyttig.
Det finnes organisasjoner som nesten aldri oppdaterer websidene sine. På hjemmesiden kan det finnes innhold som gikk ut på dato for flere måneder, kanskje år, siden. Disse organisasjonene forstår ikke at det skader deres profesjonelle anseelse å beholde dette innholdet på websidene.
Det finnes også organisasjoner som publiserer nytt innhold selv om det ville vært best å la være. De har gått i den fellen å tro at publisering handler om nyheter. Jo, én side ved publisering kan handle om nyheter, men det er ikke dét som er hovedhensikten med publisering. På et grunnleggende nivå handler publisering om å gi rett innhold til rett person til rett tid til rett kostnad.
Rett innhold kan være fem år gammelt. Feil innhold kan være fem minutter gammelt. En stor utfordring i dag er faktisk å vente med publiseringen til du har de riktige faktaene. Det skader ryktet ditt om du publiserer noe raskt og det viser seg at det er feil.
Jeg kommer fra Longford, et lite grevskap i Irland. Lokalavisen Longford News hadde en gang en eksentrisk redaktør som jeg ikke husker navnet på i farten. I hvert fall, en uke hadde de følgende hovedoverskrift på forsiden:
Ingen nyheter denne uken
Hvis din organisasjon ikke skaper nyheter, er det ikke nødvendig å ha en fremtredende nyhetsseksjon på nettstedet. Hvis du har ett hovedbudskap, er det OK å ha det på hjemmesiden hver dag, hele året.
Jeg har støtt på organisasjoner som strever med å skape nyheter. De legger ned et stort arbeid i dette, men resultatet viser seg å være det stikk motsatte av det de ønsket. Det skyldes at de publiserer innhold som ikke er relevant for målgruppen. Noen ganger skyver dette “nye” innholdet langt mer viktig informasjon ut av hjemmesiden. Det kommer i veien fordi leserne lurer på hva det handler om og om de faktisk befinner seg på riktig nettsted.
Det handler ikke om å være ny. Det handler om å være nyttig. Din jobb som webredaktør er å ta den vanskelige beslutningen om hva som i bunn og grunn er viktig for hovedleserne dine. Hvordan hjelper nyheter dem med å få det de ønsker ut av nettstedet ditt?
Husk at det som er nyheter for organisasjonen, kan være av null interesse for offentligheten. Enkelte organisasjoner gjør for eksempel den fryktelige feilen å publisere pressemeldinger på hjemmesiden. Å lese en typisk pressemelding er omtrent like interessant og nyttig som å se på at datamaskinen starter opp.
Pressemeldinger var aldri ment å skulle publiseres. De var ment å skulle sendes til pressen, som deretter kunne vurdere om det fantes godt nyhetsstoff i dem. En pressemelding er i beste fall et grunnlag for innhold.
Hvis du ikke har noe matnyttig å publisere, så la være med å publisere noe. Hold deg til det samme budskapet så lenge det tjener dine mål.
Artikkelen er oversatt og publisert med tillatelse fra Gerry McGovern: Content management solutions: Gerry McGovern
Tekstoppbygging på nettet
Tekst på nettet leses ikke på samme måte som på papir. Vi skumleser tekst i nettaviser og går kjapt videre, mens vi tar oss bedre tid til papiravisen ved frokostbordet eller over latten på stamkaffebaren. Teksten må bygges opp på en annen måte når den skal publiseres på nettet. Her er noen tommelfingerregler:
Få frem hovedsaken med én gang. Den omvendte pyramiden, eller nyhetstrekanten, er den journalistiske måten å strukturere stoff på. Den passer like godt for webtekster, pressemeldinger, notater og interninformasjon. Poenget er å gå rett på sak og få frem det aller viktigste først (hvem-hva-hvor-når, evt. hvordan) og deretter skrive resten i synkende viktighetsrekkefølge. Dette gjør det lett å kutte teksten bakfra uten at det går på bekostning av innholdet.
Korte avsnitt. Bruk korte avsnitt, med ett poeng per avsnitt. Poenget bør komme frem i første setning, slik at leserne straks ser hva det inneholder. De leser ikke nødvendigvis hele avsnittet.
Mellomtitler. Mellomtitler i fet skrift fungerer som stoppunkt for øyet. Bruk informative, ikke kryptiske, mellomtitler som forteller hva avsnittet handler om.
Opplisting. Bruk punktlister der dette er mulig. Eksempel:
Tenk på at du skriver for skjerm, ikke papir, sier webguru Jakob Nielsen. Han anbefaler disse veldokumenterte triksene for å gjøre teksten mer leservennlig:
- mellomtitler
- punktlister
- uthevede nøkkelord
- korte avsnitt
- den omvendte pyramiden
- enkelt språk
Litt lettere å lese enn et avsnitt med full tekst.
Pekere. Trenger du å utdype teksten, bruker du pekere fra den generelle informasjonen til sider med mer utdypende informasjon.
Show, don’t tell. Vis/beskriv i stedet for å fortelle om det. Bruk spesifikke eksempler som viser hvorfor produktene dine er bra, i stedet for floskler som “løsninger som øker produktiviteten”. (Det er neppe dét folk søker etter i søkemotorer. De søker etter noe mer konkret, for eksempel “regnskapsprogrammer for små bedrifter”.) Eller vis med et regnestykke hva økningen i bankrenten vil bety for den gjengse husstand.
Aage Rognsaa (“Kunsten å skrive godt”) bruker dette eksemplet til å vise forskjellen mellom å fortelle og vise/beskrive:
Fortelle: Direktøren var svært fornøyd med rapporten min.
Vise: Da direktøren hadde lest rapporten, hev han seg på telefonen, ba om å få snakke med meg og ropte inn i røret: “Du er jaggu rene forfatteren. Jeg har ikke sett noe saftigere siden jeg leste Bjørneboe!”
Kill your darlings. Kutt bort unødvendigheter i teksten. Bli kvitt uvesentlige setninger og ord, for eksempel overflødige adjektiver og gjentakelser. Hvis den nedstrippede versjonen er like forståelig som originalversjonen (eller kanskje mer), har du gjort en god jobb. Eller kanskje du kan kutte litt til. Selv om det betyr at yndlingsuttrykket ditt eller en megaformulering kanskje går fløyten.
Selvstendig sideinnhold. På samme måte som avsnitt bør inneholde bare ett poeng, bør hver side være basert på ett poeng eller emne som gjør den uavhengig av de andre sidene på nettstedet. Da blir den også mer forståelig for lesere som kommer surfende inn direkte til denne siden via en peker på et annet nettsted, og som ikke nødvendigvis har lest de andre sidene dine. Bruk gjerne overskriften som tittel i tittelfeltet øverst i nettleseren også. Det gjør det lettere å identifisere siden i søkemotorer.
TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering 