TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Tekstoppbygging på nettet

leave a comment »

Tekst på nettet leses ikke på samme måte som på papir. Vi skumleser tekst i nettaviser og går kjapt videre, mens vi tar oss bedre tid til papiravisen ved frokostbordet eller over latten på stamkaffebaren. Teksten må bygges opp på en annen måte når den skal publiseres på nettet. Her er noen tommelfingerregler:

Få frem hovedsaken med én gang. Den omvendte pyramiden, eller nyhetstrekanten, er den journalistiske måten å strukturere stoff på. Den passer like godt for webtekster, pressemeldinger, notater og interninformasjon. Poenget er å gå rett på sak og få frem det aller viktigste først (hvem-hva-hvor-når, evt. hvordan) og deretter skrive resten i synkende viktighetsrekkefølge. Dette gjør det lett å kutte teksten bakfra uten at det går på bekostning av innholdet.

Korte avsnitt. Bruk korte avsnitt, med ett poeng per avsnitt. Poenget bør komme frem i første setning, slik at leserne straks ser hva det inneholder. De leser ikke nødvendigvis hele avsnittet.

Mellomtitler. Mellomtitler i fet skrift fungerer som stoppunkt for øyet. Bruk informative, ikke kryptiske, mellomtitler som forteller hva avsnittet handler om.

Opplisting. Bruk punktlister der dette er mulig. Eksempel:

Tenk på at du skriver for skjerm, ikke papir, sier webguru Jakob Nielsen. Han anbefaler disse veldokumenterte triksene for å gjøre teksten mer leservennlig:

  • mellomtitler
  • punktlister
  • uthevede nøkkelord
  • korte avsnitt
  • den omvendte pyramiden
  • enkelt språk

Litt lettere å lese enn et avsnitt med full tekst.

Pekere. Trenger du å utdype teksten, bruker du pekere fra den generelle informasjonen til sider med mer utdypende informasjon.

Show, don’t tell. Vis/beskriv i stedet for å fortelle om det. Bruk spesifikke eksempler som viser hvorfor produktene dine er bra, i stedet for floskler som «løsninger som øker produktiviteten». (Det er neppe dét folk søker etter i søkemotorer. De søker etter noe mer konkret, for eksempel «regnskapsprogrammer for små bedrifter».) Eller vis med et regnestykke hva økningen i bankrenten vil bety for den gjengse husstand.

Aage Rognsaa («Kunsten å skrive godt») bruker dette eksemplet til å vise forskjellen mellom å fortelle og vise/beskrive:

Fortelle: Direktøren var svært fornøyd med rapporten min.

Vise: Da direktøren hadde lest rapporten, hev han seg på telefonen, ba om å få snakke med meg og ropte inn i røret: «Du er jaggu rene forfatteren. Jeg har ikke sett noe saftigere siden jeg leste Bjørneboe!»

Kill your darlings. Kutt bort unødvendigheter i teksten. Bli kvitt uvesentlige setninger og ord, for eksempel overflødige adjektiver og gjentakelser. Hvis den nedstrippede versjonen er like forståelig som originalversjonen (eller kanskje mer), har du gjort en god jobb. Eller kanskje du kan kutte litt til. Selv om det betyr at yndlingsuttrykket ditt eller en megaformulering kanskje går fløyten.

Selvstendig sideinnhold. På samme måte som avsnitt bør inneholde bare ett poeng, bør hver side være basert på ett poeng eller emne som gjør den uavhengig av de andre sidene på nettstedet. Da blir den også mer forståelig for lesere som kommer surfende inn direkte til denne siden via en peker på et annet nettsted, og som ikke nødvendigvis har lest de andre sidene dine. Bruk gjerne overskriften som tittel i tittelfeltet øverst i nettleseren også. Det gjør det lettere å identifisere siden i søkemotorer.

Written by Solveig Hansen

10.9.2006 kl. 15:27

Hva mener du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: