Archive for the ‘Les/skriv’ Category
En selvpublisert klassiker: A Christmas Carol
Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)
19. desember 1843 kom A Christmas Carol, En julefortelling, ut. Det tok Charles Dickens seks uker å skrive den, og han betalte selv for publiseringen. Responsen lot ikke vente på seg, og innen julaften samme år hadde han solgt 6000 eksemplarer. Pris: 5 shilling.
Når Ebenezer “Bah! Humbug” Scrooge – “en karrig, knegen, nidsk, grisk, glupsk, grådig, gammel synder” (Torstein Bugge Høverstads oversettelse) – formår å skape en bedre utgave av seg selv, er det håp for oss alle. Sånt tåler vi å høre, og det er kanskje en av grunnene til at boken aldri har vært ute av trykk i løpet av de 170+ årene som har gått siden den så dagens lys.
A Christmas Carol handler om forvandling og forsoning, men er samtidig en skarp kommentar til fattigfolks kår på den tiden. De sosiale skjevhetene er et tema som går igjen i mange av Dickens’ bøker, blant annet David Copperfield, som er hans mest selvbiografiske verk. Dickens selv var ikke ukjent med livet på fabrikkgulvet. Da faren havnet i gjeldsfengsel, ble 12-årige Charles satt til å jobbe i en skosvertefabrikk.
Med A Christmas Carol bidro Dickens til å gjøre julen mer julete og vakte høytidsånden i leserne: En fabrikkeier stengte fabrikken første juledag og sendte en kalkun til hver av sine ansatte. En skuespiller samlet inn 20 000 pund til de fattige ved å lese julefortellingen høyt for folk. I en skyttergrav under første verdenskrig kunne man høre en kaptein lese den for soldatene. Og vår egen dronning Maud sendte gaver til funksjonshemmede barn i London, “With Tiny Tim’s Love”.
Det er en nifs fortelling også. Gadd vite hvor mange generasjoner med nattlige mareritt Jacob Marleys spøkelse har forårsaket, kanskje spesielt etter filmversjonen fra 1951, der Alastair Sim spiller Scrooge. I Muppet Christmas Carol grøsser rotta Rizzo: “Dette er skumle saker.” Han leder oss gjennom historien sammen med Gonzo, som spiller Dickens. “Bør vi tenke på ungene som ser på?” “Nei”, svarer Gonzo, “dette er kultur.” Såpass må man tåle. Men når juleånd nummer tre er på vei inn, tør de to ikke være der lenger, og vi ser dem ikke igjen før på slutten av filmen.
Til tross for budskapet i fortellingen var A Christmas Carol opprinnelig et kommersielt prosjekt, fortalte Dickens’ oldebarn Monica Dickens i et radiointervju, der hun også leste fortellingen slik den hadde vært lest i hennes slekt siden mesterforfatteren selv leste den for sine barn. Dickens var i pengeknipe. Salget av føljetongene hans gikk ikke så godt, og det var alltid noen familiemedlemmer som ba om lån. Med julen bare et par måneder unna bestemte han seg for å skrive en julefortelling for å tjene noen raske pund. Under skrivingen ble han så oppslukt av historien at han glemte alt om penger og fullførte den med en “glødende entusiasme”.
Dickens tjente aldri de store pengene på A Christmas Carol, til tross for den gode mottakelsen. I stedet for en engangsbetaling fra utgiveren hadde han valgt å motta en prosentandel av fortjenesten i håp om å tjene mer, og han sto selv for publiseringskostnadene. Produksjonen kostet imidlertid sitt, med en bok som inneholdt illustrasjoner i trefargetrykk og gullblad langs sidekantene. Ifølge Monica Dickens endte han opp med en fortjeneste på skuffende 1000 pund.
Dickens leste en forkortet versjon av A Christmas Carol høyt for publikum godt over 100 ganger. Han redigerte teksten for å gjøre den bedre egnet for høytlesning:
I 2014 leste den britiske forfatteren Neil Gaiman A Christmas Carol fra en leseversjon redigert av Dickens. En minneverdig forestilling som fant sted på New York Public Library, der Gaiman stilte i Dickens-antrekk og med Dickens’ karakteristiske fippskjegg. (Lesningen starter ca. 9:25 inn i sendingen.)
Se også:
Torstein Bugge Høverstad: Dickens og God jul – om å oversette A Christmas Carol
Skriver du til du blir lei? Ikke gjør det.
Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)
Det er ett av tre viktige skriveråd jeg har plukket opp underveis.
Renner Twitter- og Facebook-feeden din over av sitater om skriving? Vel og bra, men hvis du mener alvor med den der boken, er det bare å sette seg ned og skrive. Det beste skriverådet er å skrive, ikke vente på inspirasjon.
Gullsitater fra forfattere som har fått det til, kan være inspirerende. Selv foretrekker jeg de mer håndfaste rådene som har med skrivehåndverket å gjøre. Jeg er ikke romanforfatter, men jeg liker å skrive om skriveprosessen og hvordan karakterer blir til.
For å få førstehåndskunnskaper testet jeg forfatterrollen for noen år siden, et skriveeksperiment som ble til kortfortellingen Person søker forfatter. Konklusjonen var at jeg nok aldri kommer til å skrive en bok – et bokprosjekt virker for stort og uoverkommelig med alle sine detaljer. Piffen forsvinner, og jeg legger skrivingen til side.
Et annet spørsmål jeg har balet med, er hvor mye forfatteren kan endre uten at autentisiteten forsvinner. Person søker forfatter handler om en karakter som kom til meg, og jeg skrev historien hans slik den fremsto for meg. Det eneste jeg endret, var stedet for handlingen. En bevisst beslutning som forstyrret skriveflyten litt, merket jeg, men samtidig ga det meg en følelse av kontroll og autoritet. Når jeg nå skal i gang med neste skriveeksperiment, Forfatter søker person, der jeg må dikte opp en karakter, skjønner jeg jo at fortellinger kan skapes på mange måter, fra det intuitive til en mer systematisk oppbygging. En kombinasjon av plan og inspirasjon er kanskje det beste, lærte jeg på et skrivekurs. Jeg tror likevel at overtenking og overredigering kan føre til at nerven i fortellingen blir borte.
Skrivespy, idéstrukturering, fleksibel intuisjon: Jeg har pløyet meg gjennom skriveveiledninger, webinarer og skriveblogger for å finne råd og tips. Her er de tre viktigste tingene jeg har lært:
1. Unngå maratonskriving.
Jeg har en tendens til å skrive time etter time bare for å bli fort ferdig. Resultatet er at jeg går lei og legger vekk hele skriveprosjektet. For en befrielse det var å høre at etablerte forfattere anbefaler at du skriver kanskje bare en halv time eller en time eller to timer hver dag. Eller 500 ord eller 1000 ord. Det er ikke timene og ordantallet i seg selv som teller, men det at du skriver hver dag. Tenk på det: Hvis du skriver 500 ord hver dag, har du en fortelling på 50000 ord i løpet av 100 dager. Kanskje en kortfortelling i løpet av en uke, eller en minifortelling hver dag hvis du skriver historier på 100 ord.
Jeg liker sammenligningen mellom skriving og trening. Du trener ikke flere timer i strekk, bare for å stoppe i ukevis. Du setter av tid, hver dag eller noen dager i uken. Gjør det samme med skrivingen, så holder du skrivemuskelen i form. Disiplin er en treningssak.
2. Tenk scener, ikke bok.
En bok har en begynnelse, en midtdel og en slutt. Jeg er god på begynnelser, for så å hoppe rett til slutten. Midten – selve boken, så å si – er det verre med fordi det er der diktingen i stor grad foregår. Det blir fort uoversiktlig hvis du tenker på boken som én lang handling. Tenk scener i stedet, har jeg lært. En bok består av mange scener, der den ene fører til den neste til fortellingen er ferdig.
Du skriver normalt ikke en fortelling lineært fra begynnelse til slutt, men hopper frem og tilbake. Kanskje har du allerede viktige scener du vil ha med. Fyll da ut med scener som leder frem til disse. Enkeltscener er lette å flytte rundt på, enten du skribler dem ned på gule lapper som du henger opp på veggen, eller bruker et verktøy som Scrivener til å strukturere ideer.
3. Alt må kunne reforhandles.
Er intuisjon nærmest noe sakralt, eller hvor mye kan forfatteren endre? “Alt i fortellingen må kunne reforhandles”, sier Robert Olen Butler, professor i kreativ skriving, i webkasten Inside Creative Writing. I løpet av 17 to timers økter skrev han en 4000 ord lang fortelling på direkten. Seerne kunne følge hele prosessen fra idéunnfangelse til ferdig utkast. Han skrev hver kveld, noen ganger 300 eller 400 ord, andre ganger nærmere 600. Han beskriver også sin egen skriveprosess og sier at målet er å skape en naturlig helhet der alt harmonerer med alt. Men alt må altså kunne reforhandles. Ikke lås deg til en bestemt idé eller avslutning. Du risikerer å miste den naturlige flyten.
Noen skriver et rått og intuitivt førsteutkast og finskriver etterpå, mens andre redigerer underveis. I likhet med Butler tilhører jeg de sistnevnte. Parallell skriving og redigering er en kombinasjon som passer for meg. Og nå vet jeg også at ideer, uansett hvor intuitive de måtte være, ikke er hugget i stein.
Tre gode råd. Det beste skriverådet er likevel å skrive. Skriv. Bare skriv.
Se også:
Sören Bondeson: Sju steg för att lyckas med din roman
Creative Writing Now – kurs, ideer og inspirasjon
Humphrey Bogarts nikk
Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)
Alle som skriver fortellinger, har lært betydningen av vendepunkter, der det skjer noe som skaper en forandring. Et av de mest berømte filmatiske vendepunktene er Bogarts nikk som innleder Marseillaise-scenen i magiske Casablanca.
Først en kort oppsummering: Det er desember 1941, og flyktninger fra hele Europa strømmer til Casablanca. Ricks (Humphrey Bogart) Café Américain er et møtested for en ymse samling mennesker, fra nazioffiserer og lommetyver til flyktninger på desperat jakt etter utreisepapirer for å komme seg på flyet til Lisboa, for deretter å ta seg over til USA. Utreisepapirer for to havner hos Rick, men han vil ikke selge dem, ikke engang til motstandshelten Victor (Paul Henreid) som sammen med ektefellen Ilsa (Ingrid Bergman) en dag spaserer inn på etablissementet hans. (“Of all the gin joints in all the towns in all the world, she walks into mine.”) Ilsa og Rick var elskere i Paris noen år tidligere. Der drakk de champagne, og han sa “Here’s looking at you, kid”. Så lot hun ham vente forgjeves i regnet på jernbanestasjonen, og han måtte flykte alene til Casablanca. Kaféeier Rick er en kynisk og likegyldig mann. “I stick my neck out for nobody” er blitt mantraet hans.
Victor befinner seg i kafeen når noen tyske offiserer stemmer i med patriotiske “Die Wacht am Rhein”. Han ber husorkesteret spille Marseillaisen. Bandmedlemmene ser spørrende på Rick, som nikker. Det utarter seg til en sangduell der franskmennene til slutt overdøver tyskerne.
Med ett lite nikk skapes et av filmhistoriens mest sagnomsuste vendepunkter, der Rick – han som alltid hadde sagt “I stick my neck out for nobody” – blir tvunget til å velge side, med de konsekvenser det får for ham. Tyskerne stenger kafeen.
Da regissør Michael Curtiz ba om et næropptak av Bogart som ser mot høyre og nikker, hadde Bogart ingen anelse om hva nikket skulle brukes til – før han så filmen.
Ett lite nikk. Så briljant kan det gjøres.
Referanser til Casablanca
Hvis du ser på NCIS, husker du kanskje at direktør Vance fortalte historien om Bogarts næropptak til Gibbs i episoden Rule Fifty-One. Med dette nikket, forklarte Vance, tok Rick en beslutning og sluttet seg til kampen. “Alt han trengte å gjøre, var å nikke”, sa Gibbs, hvorpå Vance svarte: “Og det var starten på alt.”
I The Holiday blir Iris (Kate Winslet) kjent med 90-årige Arthur (Eli Wallach), en for lengst pensjonert filmforfatter. Han forteller at det var noen venner av ham som skrev Casablanca, men at det var hans idé å legge til “kid” i “Here’s looking at you, kid”, et av de mange minneverdige replikkene i filmen. Som Miles (Jack Black) sier: “Hallo! Det er det som skaper hele replikken!” “Here’s looking at you, Ilsa” blir liksom ikke helt det samme.
Du strikker. Deichman leser høyt for deg.
Tekst: Solveig Hansen, 2016
Hvis du trenger et lite avbrekk i hverdagen og liker bøker og strikketøy, er Strikk&Lytt noe for deg. Hver første torsdag i måneden inviterer Deichmanske bibliotek i Oslo til en halvannen time lang fortellerstund. Ta med deg strikketøyet, oppfordrer de. Jeg tok med meg en påbegynt strikkesokk.
Jeg så en gang en vitsetegning av to damer som sto i hvert sitt vindu noen og tjue etasjer høyt oppe i en boligblokk og snakket sammen, strikkende på hvert sitt skjerf. De må ha skravlet grundig og lenge, for skjerfet til den ene nådde nesten helt ned til bakken. Den andre hadde bare strikket et par etasjer. Det var kanskje ikke helt sånn på Deichmanske, men vi var like oppslukte som de nevnte damene, og det klirret godt i et femtitalls par strikkepinner som arbeidet med en mariusgenser, en lue, et skjerf – jeg strikket 24 omganger på sokken – alt mens vi hørte om Anders og de første forelskelsene hans, og om et brysomt hyttebokinnlegg som skulle vært fjernet. Bibliotekar Sylvi leste tekster av Sanaa Aoun, Sigurd Hoel, Jens M. Johansson, Line Baugstø og Laila Stien.
Det er ikke bare unger som sitter som tente lys når de blir lest for. Det er godt å bli lest for, uansett alder.
Dette fikk vi høre:
Sanaa Aoun: “Formatering”, en frittstående tekst som ble lest på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer tidligere i år. Syriske Sanaa Aoun er fribyforfatter og bor i Tromsø. “Formatering” er en sterk historie rundt navnene i adresseboken i mobiltelefonen hun skal skifte ut. Over to hundre kontakter, som nå er døde, bor et sted uten mobildekning eller er flyttet utenlands. Hun ramser opp: Død, død, ikke dekning, flyttet utenlands, død, flyttet …
Sigurd Hoel: “Den første” fra oppvekstromanen Veien til verdens ende (1933), der fortellerstemmen tilhører unge Anders. Den første er en byfrøken som ber Anders si “Jeg elsker deg” og så kysse henne. Anders greier ikke å si det.
Jens M. Johansson: “Rett ned. Åpne øyne” fra novellesamlingen Bisettelsen har funnet sted (2002). En mann dør brått, og novellene forteller hvordan folk rundt ham – slekt, venner og folkene på begravelsesbyrået – får vite om dødsfallet, og hva de gjør i dagene etterpå. “Rett ned. Åpne øyne” handler om reaksjonene til moren, som bor på aldershjem.
Line Baugstø: “Hund etter hyttebok” fra novellesamlingen Musikk for rasende kvinner (2012). En kvinne leser et innlegg sjefen har skrevet i gjesteboken på firmahytten. Han skriver at de forrige gjestene ikke engang har lagt igjen dopapir til de neste gjestene – og etter hvert skjønner kvinnen at det er henne og familien hennes han skriver om. Klart de sidene i gjesteboken må bort, men hvordan?
Laila Stien: “Grundig” fra novellesamlingen I det fri – reisebeskrivelser (1994). To ungdommer, outsidere som finner sammen, får ikke være med på skoletur.
Godt fortalte fortellinger, alle sammen. Og fint lest av bibliotekar Sylvi.
Lydbøker er neste steg for mitt vedkommende.
I like a good story well told. That is the reason I am sometimes forced to tell them myself.
– Mark Twain
Scrivener: Strukturere ideer
Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)
Alt på ett sted. Det er den store forskjellen mellom Scrivener og Word. I dette innlegget lærer du noen av de mest grunnleggende tingene slik at du kommer i gang.
Når du skriver et manus i Word, har du ofte mange dokumenter å holde styr på. Du har kanskje én fil for hvert kapittel, i tillegg til separate referansefiler i form av bilder, PDF-dokumenter og nettsider.
I Scrivener har du alt på ett sted, med full oversikt over hele skriveprosjektet og lettvint tilgang til manus og referansefiler. Du har en Draft-mappe for manuset ditt, og en Research-mappe for referansedokumenter. Produsenten bak Scrivener – med det herlige navnet Literature & Latte – kaller det et skrivestudio og bruker digitale versjoner av typiske kontorverktøy som kartotekkort, ringperm og korktavle som en del av brukergrensesnittet.
Scrivener kan brukes både til skriving og planlegging/organisering av tekst. Du kan skrive eller lime inn hele teksten først og deretter organisere den og dele den opp i mindre deler som er lettere å håndtere, eller du kan lage en struktur før du begynner å skrive. I dette innlegget skal vi gjøre det sistnevnte.
Eksempelprosjektet nedenfor forklarer hvordan du lager en disposisjon for en artikkel om den tradisjonelle strukturen i en fortelling, i dette tilfellet handlingen i filmen Casablanca. (Den ferdige artikkelen finner du til slutt i innlegget.) Vi tenker oss at vi skal skrive noe om hvert av disse hovedavsnittene: Setting, Protagonist, Ricks karaktertrekk, Innledning, Konflikt, Vendepunkt/klimaks og Avslutning. Det første vi skal gjøre, er å opprette disse avsnittene.
Åpne Scrivener, og klikk på File > New Project. Velg Blank, skriv inn et prosjektnavn under Save As, velg lagringssted, og klikk deretter på Create.
Skrivevinduet åpnes. Skriv “Setting”. “Setting” vises i Draft-mappen under Binder til venstre.
Opprett de andre hovedavsnittene når du først er i gang. Klikk på den grønne +-knappen på menylinjen, og skriv “Protagonist”. Gjør det samme med Ricks karaktertrekk, Innledning, Konflikt, Vendepunkt/klimaks og Avslutning. Klikk på Draft-mappen i Binder. Hvert avsnitt vises som et “kartotekkort” på korktavlen. (Korktavlen – Corkboard – skal vises automatisk.)
Dobbeltklikk på Setting-kartotekkortet, og skriv noen nøkkelord. Jeg skrev “Casablanca, desember 1941”.
Gjør det samme med de andre kartotekkortene.
Jeg la også til noen av de berømte filmsitatene for bruk på passende steder i artikkelen.
“We’ll always have Paris” hører selvsagt hjemme under Avslutning på flyplassen. Dra den til Avslutning-mappen for å legge den til som en “scene” i sin egen undermappe.
Fortsett å legge til scener (du husker den grønne +-knappen?) du vil ha med. Tilbakeblikket til Paris er en del av konflikten, mens sangduellen mellom tyskerne og franskmennene utgjør et viktig vendepunkt i fortellingen.
I Research-mappen kan du legge til relevante referansedokumenter, for eksempel nettsider, slik at du har dem lett tilgjengelig. (Obs! Dette ser ut til å fungere bedre i Mac enn i Windows. I Mac kan du lett dra inn eller importere nettsider, mens enkelte nettsider ikke lar seg importere i Windows-versjonen. Prøv de forskjellige importalternativene for å se hvordan de fungerer på PC-en din. “PDF Document via WebKit” er alternativet som importerer nettsidene slik at du kan se dem i Scrivener. Hvis en nettside ikke kan importeres, blir det bare satt inn en lenke til siden.)
Klikk på et av avsnittene i Draft-mappen for å begynne å skrive selve innholdet. Du kan skrive i et fullt skrivevindu eller dele vinduet og vise et annet vindu ved siden av skrivevinduet, for eksempel korktavlen:
Eller en nettside:
Scrivener lar deg importere og eksportere tekst i mange formater, blant annet fra og til Word.
Produsent: Literature & Latte
Plattformer: Mac, Windows, iOS
Pris: USD 40
Prøveversjon: Gratis i 30 dager
Skriveprosessen ord for ord
Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)
Se en fortelling ta form – på direkten.
I Norge er vi glad i sakte-tv. Her er en ny programidé: Følg en forfatter i aksjon for å se en fortelling bli til, ord for ord, i sanntid.
Robert Olen Butler, professor i kreativ skriving ved universitet i Florida, tok “show, don’t tell” til et helt nytt nivå da han komponerte en godt og vel 4000 ord lang fortelling i en direktesendt webcast på 17 to timers økter i 2001. Han kalte fortellingen This is Earl Sandt, og seerne kunne følge hele prosessen fra unnfangelse til ferdig utkast. “Hvert eneste komma, alle elendige formuleringer, alle blindspor og alle dårlige metaforer”, for å bruke Butlers egne ord. På slutten av hver økt besvarte han spørsmål fra seerne.
Som utgangspunkt for fortellingen brukte han et postkort fra 1913 som viser den amerikanske flypioneren Earl Sandt under en flyoppvisning. På bildet ser vi hvordan en vingetupp på todekkeren er i ferd med å falle av. Bak på kortet står følgende å lese: “Dette er Earl Sandt fra Erie Pa i sitt aeroplan, rett før det falt.”
Butler valgte å fortelle historien fra fotografens Jeg-synsvinkel, og han visste fra starten av at han ville la flygeren dø i kræsjet. Den virkelige Earl Sandt overlevde selve havariet, men døde senere på sykehuset.
Ikke alle er enig i Butlers tolkning av kunstbegrepet, men de 34 timene er verdt mangt et skrivekurs. Det er fascinerende å se fortellingen ta form, fra den første setningen som vises på skjermen, “Jeg har sett en mann dø, men ikke som dette”, til lesingen av den ferdige fortellingen – en forestilling i seg selv.
Butler skriver ikke et rått førsteutkast før han går løs på finskrivingen. Han redigerer underveis og leser hyppig gjennom det han har skrevet, og han stopper og slår opp ord i ordlisten. I bakgrunnen hører vi Puccinis Turandot, med Nessun dorma kjørende i løkke under de mest intensive delene av beretningen. Han bruker konsekvent den gamle betegnelsen “aeroplan” og hopper over nyere ord som “shimmy”, som ikke ble brukt i 1913.
“For å få frem den virkelige betydningen i arbeidet ditt og oppnå kontakt med leseren på et følelsesmessig plan, må du skrive det du føler, ikke det du tenker”, skriver Butler i boken From Where You Dream: The Process of Writing Fiction (2005). Når han skal beskrive sin egen skriveprosess, bruker han ord som “dreamstorm” i stedet for “brainstorm”, “aktiv bevissthet” og “white hot center” (nuet), som er stedet der kunst skapes. “Kunst kommer ikke fra sinnet, men fra stedet der vi drømmer.” Målet er å skape en organisk helhet der alt harmonerer med alt.
Hva så hvis det ikke er kunst? “Ikke-kunst, sjangerskriving, underholdningsskriving er gjerne fylt med abstraksjon, generalisering, oppsummering, analyse og tolkning.”
Et annet konsept Butler introduserer for studentene sine, er “yearning”, lengsel. Dette er karakterens innerste ønske, motivasjon eller drivkraft. “Forskjellen mellom ønsker beskrevet i underholdningsfiksjon og litterær fiksjon, er bare en gradsforskjell”, skriver han i From Where You Dream: The Process of Writing Fiction. I underholdningsfiksjonen kan ønsket være å få en mann eller kvinne, oppnå rikdom eller makt, løse et mysterium eller kjøre en stake gjennom hjertet til en vampyr. I den litterære fiksjonen handler det mer om det eksistensielle, å finne seg selv, en identitet eller en plass i universet eller knytte seg til andre personer.
I This is Earl Sandt prøver fortelleren å forstå sin egen dødelighet. Han har aldri sett et aeroplan før, og når det kræsjer, har han ingen referanserammer å forholde seg til i den nye og moderne verden som er i ferd med å reise seg. Han er rystet inn til margen og begynner å identifisere seg med den døde oppvisningsflygeren.
Jeg har sett alle de 34 timene, og dette er det jeg tar med meg:
– Disiplin. Du må forplikte deg til å skrive hver dag. Butler skrev to timer hver kveld i 17 dager, noen ganger 300 eller 400 ord, andre ganger nærmere 600.
– Alt i fortellingen må kunne reforhandles. Ikke lås deg til en bestemt idé eller avslutning. Du risikerer å miste den organiske flyten.
This is Earl Sandt er en av fortellingene i Had a Good Time: Stories from American Postcards (2004).
Du kan se webcasten, Inside Creative Writing, på YouTube:
Det var en mørk og stormfull aften.
Tekst: Solveig Hansen, 2015 (English version)
Vi kjenner den fra The Julekalender og Snoopy, men det er den engelske forfatteren (og politikeren) Edward Bulwer-Lytton (1803–1873) vi har å takke for denne vilt parodierte frasen.
Det er liksom opplest og vedtatt at “It was a dark and stormy night” er selve sjefsklisjeen blant åpningssetninger, litt i stil med pangavslutningen “alle var enige om at det hadde vært en hyggelig dag”. Det er kanskje også den frasen som i størst grad er revet ut av sin opprinnelige sammenheng:
It was a dark and stormy night; the rain fell in torrents – except at occasional intervals, when it was checked by a violent gust of wind which swept up the streets (for it is in London that our scene lies), rattling along the housetops, and fiercely agitating the scanty flame of the lamps that struggled against the darkness.
En kveld med kraftig regn og vind i London innleder romanen Paul Clifford, som Edward Bulwer-Lytton ga ut i 1830. Den selges fortsatt. Penguin ga den ut i ny pocketutgave i 2010, og den kan også leses gratis på sidene til Project Gutenberg.
En 58 ord lang setning. Kraftige adjektiver. Bulwer-Lytton skrev i sin tids stil. Paul Clifford er blitt kalt et kroneksempel på purple prose. Professor Scott E. Rice ved San Jose-universitet i California hadde “dark and stormy” i tankene da han i 1982 opprettet Bulwer-Lytton-prisen, som hvert år gis til den som skriver den beste dårligste åpningssetningen i en fiktiv roman.
Vinneren i 2015 var Joel Phillips:
Seeing how the victim’s body, or what remained of it, was wedged between the grill of the Peterbilt 389 and the bumper of the 2008 Cadillac Escalade EXT, officer ‘Dirk’ Dirksen wondered why reporters always used the phrase ‘sandwiched’ to describe such a scene since there was nothing appetizing about it, but still, he thought, they might have a point because some of this would probably end up on the front of his shirt.
Bulwer-Lytton var populær i sin samtid og er kjent for annet enn “mørk og stormfull”. Han er også mannen bak uttrykket “Pennen er mektigere enn sverdet”, fra skuespillet Richelieu. Det er dessuten Bulwer-Lytton vi har å takke for at Estella og Pip får hverandre til slutt i Charles Dickens’ Store forventninger. Han overtalte sin venn Dickens til å skrive om slutten. I Dickens’ opprinnelige versjon giftet Estella seg med en landsens doktor.
#kreativweb nr. 2/2015 er ute. Tema: Om å skrive
Drømmer du om å skrive? Leter du etter skriveråd på nettet, eller er Twitter- og Facebook-feeden din full av gode sitater om skriving? På et eller annet tidspunkt må du bare sette deg ned å skrive. Det beste skrivetipset er å skrive.
Et par grunnleggende skriveregler kommer godt med, som at historien bør formidles gjennom øynene til én av karakterene. Det kalles for synsvinkel. En vanlig nybegynnerfeil er å hoppe fra hode til hode og fortelle hva alle ser og mener og tenker. Dette er noe av det du kan lese om i denne utgaven av #kreativweb.
Artikler og småklipp i #kreativweb nr. 2/2015:
- Den tradisjonelle strukturen i en fortelling
- Synsvinkel
- Bli kjent med karakterene
- Videoer og bøker om skriveteknikk
- Flotte omslag
- 21 filmer om å skrive
- USB-skrivemaskin
- Et skrivemaskinmuseum
- It was a dark and stormful night – historien bak
- Skriveeksperiment: Person søker forfatter – møte med en fiktiv karakter
Se alle utgaver av #kreativweb
Les #kreativweb nr. 2/2015 her:
Ella Minnow Pea og jakten på et pangram
Tekst: Solveig Hansen
Når bokstavene i et pangram begynner å falle av en minneplate på en statue, blir bokstavene forbudt, med strenge straffer for alle som våger å bruke de forbudte tegnene. Dette er plottet i Mark Dunns Ella Minnow Pea (2001). En smart og original vri på spørsmål som sensur og ytringsfrihet. Boken er også en fabel for ordelskere.
Først litt fakta og historie: Et pangram er en setning der alle bokstavene i et gitt alfabet brukes minst én gang. Et perfekt pangram bruker hver bokstav bare én gang. Det motsatte av et pangram er et lipogram, der en eller flere bokstaver bevisst er utelatt.
The quick brown fox jumps over the lazy dog er et pangram. Hvis du har sjekket skrifttyper i Windows, har du sikkert lagt merke til denne setningen. Den brukes til å vise hvordan bokstaver ser ut med ulike skrifttyper, og er det mest kjente engelske pangramet. Det ble brukt i skriveøvelser allerede på slutten av 1800-tallet, senere også til trening i stenografi og maskinskrivning og testing av fonter på skrive- og teleksmaskiner.
Et annet ofte brukt pangram er “Pack my box with five dozen liquor jugs”, som Mark Dunn gjorde kjent gjennom boken Ella Minnow Pea. Mange tror at han oppfant dette pangramet, men det ble brukt så tidlig som i 1890, da Lovisa Ellen Bullard Barnes ga ut den lett fascinerende How to Become Expert in Typewriting: A Complete Instructor Designed Especially for the Remington Typewriter. Der finner vi også “Please give the money box to Dr. J. Z. Quack’s wife”.
Ella Minnow Pea
I Ella Minnow Pea er “The quick brown fox jumps over the lazy dog” tillagt Nevin Nollop, en høyaktet og fiktiv karakter som bor på den like fiktive øya Nollop utenfor kysten av Sør-Carolina. Pangramet er skrevet på fliser på statuen som er reist over ham. Når bokstavflisene begynner å falle av, ser øyrådet det som et guddommelig tegn, og bestemmer at de falne tegnene ikke lenger får brukes, verken i muntlig eller skriftlig form. Naboer blir oppfordret til å overvåke hverandre og rapportere brudd til øyrådet.
Historien blir fortalt gjennom brev som innbyggerne skriver til familie og venner, og etter hvert som bokstavene faller ned og alfabetet krymper, forsvinner bokstavene også fra brevene og Dunns bok. Heltinnen i boken, Ella, skriver at straffen for å bruke de forbudte bokstavene er alt fra reprimander til pisking, eksil og til og med død.
Den første bokstaven som faller er z, etterfulgt av q. Heldigvis er det ikke så mange ord som inneholder bokstaven q, skriver Ella, men selv fjerningen av de to minst brukte bokstavene i alfabetet får konsekvenser: Radio og avis blir forbudt, det samme gjør musikk med tekst. Når d forsvinner, får ukedagene nytt navn:
Sunshine
Monty
Toes
Wetty
Thurby
Fribs
Satto-Gatto
Til slutt er det bare fem bokstaver igjen, LMNOP (= Ella Minnow Pea, skjønner?).
Den endelige løsningen på problemet blir å finne et pangram på 32 bokstaver, litt kortere enn Nollops 35. Ella finner dette i et av farens brev: “Pack my box with five dozen liquor jugs.” Øyboerne er igjen fri til å bruke alle bokstavene.
Norsk og tysk pangram
Et eksempel på et norsk pangram er “Høvdingens kjære squaw får litt pizza i Mexico by”. Og et tysk: “Victor jagt zwölf Boxkämpfer quer über den großen Sylter Deich.”
#kreativweb nr. 2 er ute. Tema: Skrive for web
#kreativweb nr. 2/2014 handler om å skrive for nettet. Stikkord: grunnleggende nettskriving, inkludert tekstoppbygging, overskrifter, lesernes interessenivå, universell utforming, søkemotoroptimalisering, infografikk.
Noen konklusjoner:
- Det er en sammenheng mellom høy rangering i søkemotorer og godt innhold.
- Skriv for leserne, tilpass for søkemotorene.
- “Keyword stuffing”, overdreven gjentakelse av nøkkelord i teksten, er ute.
TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering 