TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Skriveprosessen ord for ord

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)

Se en fortelling ta form – på direkten.

I Norge er vi glad i sakte-tv. Her er en ny programidé: Følg en forfatter i aksjon for å se en fortelling bli til, ord for ord, i sanntid.

Robert Olen Butler, professor i kreativ skriving ved universitet i Florida, tok «show, don’t tell» til et helt nytt nivå da han komponerte en godt og vel 4000 ord lang fortelling i en direktesendt webcast på 17 to timers økter i 2001. Han kalte fortellingen This is Earl Sandt, og seerne kunne følge hele prosessen fra unnfangelse til ferdig utkast. «Hvert eneste komma, alle elendige formuleringer, alle blindspor og alle dårlige metaforer», for å bruke Butlers egne ord. På slutten av hver økt besvarte han spørsmål fra seerne.

Som utgangspunkt for fortellingen brukte han et postkort fra 1913 som viser den amerikanske flypioneren Earl Sandt under en flyoppvisning. På bildet ser vi hvordan en vingetupp på todekkeren er i ferd med å falle av. Bak på kortet står følgende å lese: «Dette er Earl Sandt fra Erie Pa i sitt aeroplan, rett før det falt.»

Butler valgte å fortelle historien fra fotografens Jeg-synsvinkel, og han visste fra starten av at han ville la flygeren dø i kræsjet. Den virkelige Earl Sandt overlevde selve havariet, men døde senere på sykehuset.

 

earl_sandt

 

Ikke alle er enig i Butlers tolkning av kunstbegrepet, men de 34 timene er verdt mangt et skrivekurs. Det er fascinerende å se fortellingen ta form, fra den første setningen som vises på skjermen, «Jeg har sett en mann dø, men ikke som dette», til lesingen av den ferdige fortellingen – en forestilling i seg selv.

Butler skriver ikke et rått førsteutkast før han går løs på finskrivingen. Han redigerer underveis og leser hyppig gjennom det han har skrevet, og han stopper og slår opp ord i ordlisten. I bakgrunnen hører vi Puccinis Turandot, med Nessun dorma kjørende i løkke under de mest intensive delene av beretningen. Han bruker konsekvent den gamle betegnelsen «aeroplan» og hopper over nyere ord som «shimmy», som ikke ble brukt i 1913.

«For å få frem den virkelige betydningen i arbeidet ditt og oppnå kontakt med leseren på et følelsesmessig plan, må du skrive det du føler, ikke det du tenker», skriver Butler i boken From Where You Dream: The Process of Writing Fiction (2005). Når han skal beskrive sin egen skriveprosess, bruker han ord som «dreamstorm» i stedet for «brainstorm», «aktiv bevissthet» og «white hot center» (nuet), som er stedet der kunst skapes. «Kunst kommer ikke fra sinnet, men fra stedet der vi drømmer.» Målet er å skape en organisk helhet der alt harmonerer med alt.

Hva så hvis det ikke er kunst? «Ikke-kunst, sjangerskriving, underholdningsskriving er gjerne fylt med abstraksjon, generalisering, oppsummering, analyse og tolkning.»

Et annet konsept Butler introduserer for studentene sine, er «yearning», lengsel. Dette er karakterens innerste ønske, motivasjon eller drivkraft. «Forskjellen mellom ønsker beskrevet i underholdningsfiksjon og litterær fiksjon, er bare en gradsforskjell», skriver han i From Where You Dream: The Process of Writing Fiction. I underholdningsfiksjonen kan ønsket være å få en mann eller kvinne, oppnå rikdom eller makt, løse et mysterium eller kjøre en stake gjennom hjertet til en vampyr. I den litterære fiksjonen handler det mer om det eksistensielle, å finne seg selv, en identitet eller en plass i universet eller knytte seg til andre personer.

I This is Earl Sandt prøver fortelleren å forstå sin egen dødelighet. Han har aldri sett et aeroplan før, og når det kræsjer, har han ingen referanserammer å forholde seg til i den nye og moderne verden som er i ferd med å reise seg. Han er rystet inn til margen og begynner å identifisere seg med den døde oppvisningsflygeren.

Slutten på fortellingen er tilfredsstillende, og alt flettes sammen i en naturlig helhet, men personlig skulle jeg ønsket at fotografiet og kameraet spilte en mer aktiv rolle.

Jeg har sett alle de 34 timene, og dette er det jeg tar med meg:

– Disiplin. Du må forplikte deg til å skrive hver dag. Butler skrev to timer hver kveld i 17 dager, noen ganger 300 eller 400 ord, andre ganger nærmere 600.

– Alt i fortellingen må kunne reforhandles. Ikke lås deg til en bestemt idé eller avslutning. Du risikerer å miste den organiske flyten.

This is Earl Sandt er en av fortellingene i Had a Good Time: Stories from American Postcards (2004).

 

Du kan se webcasten, Inside Creative Writing, på YouTube:

 

Written by Solveig Hansen

27.5.2016 kl. 16:27

Publisert i Skriving

Tagged with ,

Hva mener du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: