TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Archive for the ‘Les/skriv’ Category

Skriv bedre: Nyttige bøker og nettsteder

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Komma eller ikke? «Se Vinje.»

Feil bruk av og/å, feilplasserte eller manglende kommaer, inkonsekvent bøyningsform i samme tekst (ligne/likne, jorda/jorden), stor forbokstav i månedsnavn, særskrivingsfeil. Dette er vanlige skrivefeil som kan unngås med litt egenlæring, og det er hjelp å få når språket ikke er helt på plass. Her er noen bøker og nettsteder som hjelper deg ikke bare med rettskrivingsregler, men også med å skrive slik at du får sagt det du har å si, på best mulig måte.

Uunnværlige nettsteder:

Språkrådet
Med språkhjelp, inkludert skriveregler og en oversikt over termlister og termbaser.

Korrekturavdelingen
Skriveregler og råd om rettskriving og tegnsetting.

Bokmåls-/Nynorskordboka
Søk etter ord (fås også som app for Android og iOS).

Ordnett
Digitale ordbøker fra Kunnskapsforlaget (abonnementstjeneste).

Klarspråk
Språkverktøykasse, tips om hvordan språket kan gjøres mer brukervennlig og forståelig, inkludert sjekkliste for skribenter og Vær klar-plakaten.

vær_klar_plakaten

Vær klar-plakaten

#kreativweb nr. 1/2019 har «Tekst og bilder» som tema:

Illustrasjonsbilde: Michael SchwarzenbergerPixabay

Written by Solveig Hansen

2.9.2019 at 14:37

Et kjempesprang: Da jeg knekte lesekoden

with 2 comments

Tekst: Solveig Hansen, 2019 (English version)

Husker du det eksakte øyeblikket da du knekte lesekoden?

Selv var jeg fem da jeg endelig fant ut av det. Og ikke et øyeblikk for tidlig. Jeg husker hvor frustrert jeg hadde vært fordi jeg kunne alle bokstavene, men ikke klarte å forme dem til ord.

En dag bestemte jeg meg for å gjøre en ekstra kraftanstrengelse, og leste hver bokstav i en fortelling sakte, sakte. Jeg uttalte dem og prøvde å sette dem sammen til ord: a-a-a l-l-l… Plutselig var det som om døren ble slått opp på vidt gap, og bokstaver ble til ord, ord ble til historier. Det var omtrent som når tåken letter og et vidstrakt landskap kommer til syne. Eller når du trekker fra gardinene om morgenen for å ta en første titt på byen du ankom kvelden i forveien. Sånn føltes det når jeg nå ser tilbake.

Livet ble aldri det samme etter det. Jeg ble en leser fra det ene sekundet til det neste. I det ene øyeblikket var jeg bare en vanlig unge, i det neste en utforsker i en ny verden som åpnet seg foran øynene på meg. Jeg vet akkurat hva Neil Armstrong må ha følt da han satte foten på måneoverflaten: Et kjempesprang. Intet mindre.

Ikke at jeg reflekterte over det der og da. Jeg jublet ikke, jeg brydde meg ikke engang om å fortelle noen om de nyvunne ferdighetene mine. Jeg bare følte en indre tilfredsstillelse og tenkte: «Endelig. På tide.»

Det første jeg leste, var et Donald Duck-blad. Jeg lå langflat på ryggen.

Se også:
5x bibliotek- og leseøyeblikk

Og denne:

Written by Solveig Hansen

12.8.2019 at 10:09

Publisert i Les/skriv

Tagged with ,

Skrivetekniske aha-opplevelser

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Stephen King hadde en aha-opplevelse der en avisredaktør i løpet av ti minutter lærte ham mer om skriving enn han hadde lært i skoletimene. Mitt store aha-øyeblikk var da en skriveinstruktør forklarte hva jeg skrev om: én som bygger opp, og én som river ned. Det hadde ikke jeg tenkt på, jeg bare skrev.

I Om å skrive forteller Stephen King hvordan avisredaktør John Gould i løpet av ti minutter lærte ham mer om skriving enn han hadde lært i alle litteraturtimene han hadde tatt. High school-elev King hadde fått i oppdrag å skrive sportsartikler for avisen. Dette er et eksempel på Goulds rettelser i den første artikkelen King skrev:

 
king_onwriting

 
Vekk med alle unødvendige ord, bare si det du har å si. Lekse lært.

 
«Den ene bygger opp, den andre river ned.»
På et skrivekurs fikk vi i oppgave å skrive en liten fortelling bare for å komme i gang, og jeg skrev om en jente som bygger et legohus i hagen, kloss for kloss. Hun har nesten hele kortveggen på plass da en gutt kommer syklende og river ned hele veggen ved et uhell. Han sier sorry, hun er forbannet.

Skriveinstruktøren forklarte at jeg beskrev to personer i konflikt med hverandre. «Den ene bygger opp, den andre river ned.» Det hadde jeg ikke engang tenkt på, jeg bare skrev.

«Den ene bygger opp, den andre river ned.» Det er den i særklasse mest matnyttige kommentaren jeg noensinne har fått om skriving. En øyeåpner som gjorde meg til en mer bevisst skriver og fikk meg til å se på mine egne tekster på en ny måte, og som lærte meg om viktigheten av konflikt i en fortelling. Jeg bruker den fortsatt som rettesnor. Les mer her: Den ene bygger opp, den andre river ned

 
Små, betydningsfulle øyeblikk. Hva var din store aha-opplevelse som skriver?

 
Se også:
Writers on writing – fire bøker om skrivehåndverket
Scott Berg: Max Perkins: Editor of Genius
Thomas Wolfe: The Story of a Novel
Charles Bukowski: On Writing
Stephen King: On Writing: A Memoir of the Craft

 
Illustrasjonsbilde: Mari AnaPixabay
 

Written by Solveig Hansen

4.8.2019 at 15:39

Publisert i Les/skriv

Tagged with

Hva skal jeg skrive om i skoleavisen?

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Eksamensnerver og mobilfrie skoler. Intervjuer med lærere og rektorer – og folk på Coop. Det er bare noe av det vi kan lese om i landets skoleaviser.

«Jeg kommer ikke på noe å skrive om», skrev en 13 år gammel jente til Ung.no. Hun skulle skrive artikler til skoleavisen. Redaksjonen svarte og ramset opp ideer:

Skriv om venner, historien til skolebygningen, eller miljøet på skolen. Intervju lærere og spør hvorfor de ville bli lærere, og hvordan det er å være lærer.

Fritidsaktiviteter, kjæledyr, skoleveien, hverdagen og sosiale medier. En bra film eller bok.

Forelskelse, kjærlighet, vennskap og flørting. Krangel med venner eller kjæresten, og hvordan man blir venner igjen.

Hvordan hadde det vært å ikke bruke teknologi på en uke?

Og til slutt: «Kanskje det er noe du er skikkelig god i som du kunne skrevet om?»

 
Skoleaviser på nett
Hva skriver elever så i skoleaviser? Her er noen av temaene fra skoleavisene på Skoleaviser.no:

Tiendeklassingers eksamensnerver, mobilfrie skoler og intervjuer med folk på Coop, lærere og rektorer. Filmanmeldelser. En undersøkelse om elevers søvnvaner: Under halvparten får den anbefalte mengden søvn på 8–10 timer. 95 % bruker mobilen i sengen. Hva skal du gjøre hvis du kjeder deg i ferien? Her er et tips: fotoshoot.

Og vet du hva man kaller en tannlege som er veldig forsiktig i arbeidet sitt? Tannpirker!

 
Denne teksten er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: dadaworksPixabay

Written by Solveig Hansen

31.7.2019 at 18:29

Publisert i Les/skriv

Tagged with , ,

Så mange valgfrie skriveformer. Velg én, og vær konsekvent.

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Lag en stilguide.

Kalendre/kalendere/kalendrer … Ligne/likne, koble/kople … Norsk har mange sidestilte former. Bestem deg for én, og hold deg til den. Hvis du velger å bruke «ligne», bør du også bruke «koble». Hvis du bruker «kalendre» ett sted, bør du ikke bruke «kalendere» et annet sted.

Frustrerende? Lag en stilguide med vanlig brukte ord og uttrykk, bøyningsformer og så videre, så letter du skrivearbeidet og redigeringen for deg selv og involverte tekstforfattere. Når du vet hva du skal bruke, har du én bekymring mindre og kan konsentrere deg om selve skrivingen.

Sjekk hvordan andre gjør det:

Kommunale språkprofiler
Brann- og redningsetatens språkprofil
Microsofts stilguide
EU: English Style Guide for authors and translators
EU: Claire’s Clear Writing Tips

Denne teksten er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

Written by Solveig Hansen

6.7.2019 at 16:57

Publisert i Les/skriv

Tagged with ,

Betal for kaffen med et dikt

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019 (English version)

Poetiser i vei på Verdens poesidag. Det gjør verden til et bedre sted.

21. mars er Verdens poesidag. Det vedtok UNESCO i 1999. Dette er en dag for å lese, skrive, publisere og lære poesi. På nettstedet sitt minner de oss om betydningen av poesi som kulturell brobygger, og at vi uttrykker de samme spørsmålene og følelsene i dikt, uansett hvor i verden vi hører hjemme.

De oppfordrer oss også til å resitere dikt. Her er et tips: Spør om du kan betale for kaffen med et dikt på kaffebaren i anledning poesidagen. NRK Bok prøvde det i 2016 – og de greide det på sjette forsøk. Julius Meinl har gått et skritt lenger.

Kafeer, kaffe og dikt: En inspirerende trekant
Den østerrikske kaffegiganten Julius Meinl, som skilter med at de har inspirert diktere siden 1862, har laget sin egen vri og gjort dikt til gangbar valuta på Verdens poesidag. De inviterer gjester på kaffebarene sine over hele verden (de er ikke i Norge) til å betale for kaffen (eller teen) med et dikt den 21. mars. De kaller prosjektet Pay with a Poem og legger frem røde blyanter som står i stil med de røde kaffekoppene deres.

I år oppfordrer de oss til å legge vekk mobilen og titte opp. Fine ting kan skje. Kanskje ser du en interessant person noen bord unna på kaffebaren, eller kanskje du blir inspirert til å skrive et dikt. Heldige deltakere kan vinne et møte med årets Julius Meinl-ambassadør, singer-songwriter Tom Odell, på en av konsertene hans.

En av fjorårets deltakere som vant billett til en konsert med 2018-ambassadør JP Cooper, var Alena Mishkimoves fra Russland:

JM-poems_2018_Alena-Mishkimoves

Lang tradisjon
Kafeer er selvsagt ikke nye tilholdssteder for diktere og andre kunstnere, som i hvert fall i 150 år har funnet veien til disse etablissementene for å skrive, drikke og pleie sosial omgang. «Betal med et dikt» er en moderne videreføring av denne tradisjonen. Wien har en rik kaffehuskultur som siden 2011 har stått på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Det typiske wienske kaffehuset, med marmorbord og et generøst utvalg av kaffe, bakverk og internasjonale aviser, representerer sosialt liv på sitt beste, skriver Julius Meinl på nettsidene sine.

Det er et sted der mennesker av alle slag møtes for å diskutere drømmer, reflektere over tanker, dele ideer og komponere mesterverk, lese eller bare sitte stille og se livet utfolde seg.

Da er det bare å spisse blyanten, ta deg en kopp kaffe, sitte og glo på menneskene og poetisere i vei.

#PayWithAPoem

paywithapoem1
Røde kopper, røde blyanter, røde skolisser. Bilde fra Julius Meinls Facebook-side.

Written by Solveig Hansen

18.3.2019 at 0:02

Publisert i Les/skriv

Tagged with , , ,

Dame i rødt

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2018 (English version)

Trodde du at karakterer forsvinner bare fordi du skriver dem ut av en fortelling? Tro om igjen. De begynner en vandring fra forfatter til forfatter og bønnfaller om å bli skrevet: Hva skal det bli av meg?

Tenk deg at du skribler ned følgende idé til en fortelling på en gul lapp: En forfatter holder en presentasjon på byens Grand Hotel. Plutselig blir han vitne til at en rødkledd kvinne tvinges med makt ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Hun snur seg desperat mot forfatteren, og han kan lese leppene hennes: Hjelp meg! Så sukker du resignert: Herregud – og putter den gule lappen i skuffen, oppå de andre gule lappene med halvhjertede plott, og glemmer alt om den.

I mellomtiden gjør den forlatte forfatteren det til sin oppgave å finne kvinnen i rødt, og starter reisen fra forfatter til forfatter. Noen ganger gjør han et kort stopp i en bok, kanskje stående på et åsted der han speider etter henne. Iblant blir han tauet inn til avhør, før han slippes fri og forsvinner fra nok en fortelling.

Du er fullstendig uvitende om alt dette inntil en ny bok skaper overskrifter når en forfatterdebutant slipper krimromanen Dame i rødt. Kritikere og lesere er fra seg av begeistring: «Sensasjonelt!» «En ny Mankell!» Boken handler om en forfatter som under et foredrag på byens Grand Hotel ser en rødkledd kvinne bli dradd ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Forfatteren starter jakten på henne og følger sporene hennes fra by til by, land til land. «Dame i rødt?» mumler du for deg selv, og et vagt minne om en karakter på en gul lapp murrer litt hodet ditt.

Det kan skje.

 
Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 1/2018, som har «Skrivefunderinger» som tema:

Written by Solveig Hansen

3.3.2019 at 23:57

Publisert i Les/skriv

Tagged with ,

5x bibliotek- og leseøyeblikk

with 5 comments

Tekst: Solveig Hansen, 2018 (English version)

Jeg er innom det nye biblioteket i Sandvika for å hente lesestoff. Som alltid er det godt med folk her. Noen stikker innom for å lese dagens aviser, mens andre sitteligger i en sofa med en bok. Langs vinduene står datamaskiner på rekke og rad. Enkelte har med seg sin egen PC og sitter og jobber i ro og fred, kjøper en kopp kaffe fra automaten. En gruppe barnehagebarn er på besøk, kledd i vester merket med navnet på barnehagen. En bibliotekar leser høyt for dem fra en bok. Ved et av bordene sitter en gutt og leser en fotballbok. En jente lener seg tilbake i en dyp lenestol, fullstendig oppslukt i hva enn det er for en fortelling hun leser – jeg kan ikke se tittelen, men jeg kjenner igjen ansiktsuttrykket til en annen lesehest når jeg ser en.

Selv var jeg fem år da jeg knekte lesekoden og en helt ny verden åpnet seg. Det aller første jeg leste, var et Donald Duck-blad. Jeg lå langflat på ryggen.

Alle barn har rett til å oppleve gleden ved å lese. Her er fem fine bibliotek- og leseøyeblikk fra rundt omkring på nettet:

1. Fanget i bibliotekdøren
«Slipp meg ut, slipp meg inn.» Den irske dikteren Pat Ingoldsby blir påminnet om hvordan han som guttunge på 1950-tallet ble sittende fast i bibliotekdøren, med en bok i den ene hånden, og i den andre en mynt han skulle betale forsinkelsesgebyret med.

2. En fortelling om en gutt og en lærer, et atlas og lesing
I dette Facebook-innlegget forteller barnebokforfatter Dawn Finch, som også brenner for biblioteker, bøker og lesing, om da en ung mann kom bort til henne og fortalte at hun lærte ham å lese ved hjelp av et atlas. Alt trenger ikke å handle om fortellinger, hadde hun sagt til ham. Gjett hva det ble av atlasgutten?

3. Bibliotek på hjul
Et mobilt bibliotek, Il Bibliomotocarro, redder bibliotekdagen i noen fjerntliggende landsbyer sør i Italia. En knallblå trehjuling med et bokhus på ryggen, komplett med skorstein og rødt tak. Bak rattet finner vi Antonio La Cava, som etter 42 år som lærer ga seg selv i oppdrag å bringe bøker ut til barn. Han vil lære dem gleden ved å lese, og også å skrive. I tillegg til bøkene har han med seg tomme notisbøker der barna kan skrive sine egne fortellinger. En sann hverdagshelt. Les hele historien: Library on wheels

bibliomotocarro

4. Kosedyrene overnatter på biblioteket
Dette er akkurat så søtt som det høres ut, og fikk Internett til å smile bredt. Somerville Public Library i Massachusetts i USA inviterte kosedyr til overnatting, og barna etterlot stoffdyrene sine på biblioteket til det som skulle bli en begivenhetsrik kveld og natt, med flinke bibliotekarer som foreviget det hele. Dyrene fikk snacks, bygde med lego, leste bøker og gjorde mye annet før de til slutt fikk et teppe godt stappet rundt seg for natten, noen av dem mellom bøkene i bokhyllene.

5. Strikk og lytt
Det er godt å bli lest for, uansett alder. Deichmanske bibliotek i Oslo inviterte folk til å ta med seg strikketøyet og stikke innom til en ettermiddag med strikk og lytt. En bibliotekar – foran en juksepeis – leste for oss mens vi satt der som tente lys med strikkepinnene våre. Jeg startet på en ny sokk og rakk å strikke 24 omganger i løpet av den halvannen time lange økten. I år har Deichmanske omdøpt disse arrangementene til «Sitt og lytt», men det er sikkert lov å ta med strikketøyet.

strikk_og_lytt

Se også:
Sommerbokbingo 2018

Written by Solveig Hansen

7.11.2018 at 16:11

Publisert i Les/skriv

Tagged with ,

Pepita

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2017

Artikkelen om pepitaruter ble til en artikkel om danserinnen Pepita i stedet. Research kan være gøy.

«Pepitaruter. Et tidløst og evig aktuelt mønster i alt fra frakker og kjoler til sko og kokkebukser – og Sherlocks berømte jaktlue.»

Det var slik jeg hadde tenkt å starte artikkelen om pepitaruter i et nummer av kundemagasinet #kreativweb der temaet var «Svart/hvitt med en dæsj farge», men så leste jeg at mønsteret antas å være oppkalt etter den spanske danserinnen Pepita de Oliva, og en helt ny historie åpenbarte seg. En historie om en lord og en danserinne, med linjer til Virginia Woolfs Orlando.

Pepita likte etter sigende pepitaruter.

pepita_dancer2

Pepita var kallenavnet hennes. Hun ble født Josefa Durán y Ortega og ble mormor til forfatteren Vita Sackville-West, inspirasjonskilden til Virginia Woolfs Orlando.

Lorden og danserinnen
Josefa ble født i slummen i Málaga i 1830. Hun giftet seg med sin danselærer, Juan Antonio de Oliva, og ble en feiret danserinne som turnerte rundt i Europa, og også var innom Kristiania. Hun var vakker, med et hår som rakk helt ned til knærne.

Josefa og Juan gikk fra hverandre etter få år, men de ble aldri skilt. Hun innledet et forhold til den britiske diplomaten Lionel Sackville-West, og de fikk sju barn sammen. Bare fem av dem vokste opp. Familien bodde i Frankrike, der Josefa og Lionel kalte seg for grev og grevinne West, men utenomekteskapelig-stempelet hang ved dem.

Da Josefa døde i barselseng i 1871, begravde Lionel henne som sin ektefelle. Deretter etterlot han barna hos en familie i Paris og dro til Argentina. Den eneste av barna han virket å bry seg om, var Victoria, som fulgte ham til Washington da han ble stasjonært der. Hun giftet seg med fetteren Lionel, farens arving, og ble Lady Sackville. De bosatte seg på den enorme herregården Knole.

Victorias bror Henry gikk til rettssak og krevde arveretten til Knole. Han hevdet at Josefa og Lionel hadde inngått hemmelig ekteskap. Victoria så seg tvunget til å bevise at de var «uekte» barn, alt for å stoppe ham. Henry begikk senere selvmord, minutter etter at hustruen døde av kreft.

Henry og de øvrige barna forble ukjente inntil Robert Sackville-West, nåværende eier av Knole, hentet dem frem igjen i The Disinherited: A Story of Love, Family and Betrayal.

Victoria selv ble drevet ut fra Knole da ektemannens elskerinne flyttet inn.

Victoria og Lionel fikk datteren Vita, kjent romanforfatter og poet. Hun hadde et lengre kjærlighetsforhold til Virginia Woolf, som brukte Knole House og Vitas slektshistorie som bakteppe for den tidsreisende Orlando som opp gjennom århundrene veksler mellom å være mann og kvinne. Vita skrev en bok om sin mormor, Pepita, utgitt i 1937.

Vi hopper frem to generasjoner, til forfatteren Juliet Nicolson. Hun har skrevet om kvinnene i Sackville-West-slekten: A House Full of Daughters. Historien starter med Pepita.

pepita_book_cover

Og for ordens skyld: Litt om pepitaruter
Pepitamønster kalles også hundetannsmønster. Det eldste klesplagget med dette mønsteret som man kjenner til, er over 2000 år gammelt. Det ble funnet i en svensk torvmyr i 1920. I mer moderne tid antar man at mønsteret først ble brukt i ulltekstiler i Skottland. I våre dager brukes det både i ull-, bomulls- og silkestoffer og andre materialer.

Dior, Chanel, Vuitton, Armani – pepita har inngått i kolleksjonene til mange av de store motehusene. Jackie Kennedy så fantastisk ut i pepitarutet drakt.

pepita_jackie

Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 2/2017, som har «Svart/hvitt med en dæsj farge» som tema:

Written by Solveig Hansen

11.9.2018 at 20:31

Publisert i Les/skriv

Tagged with ,

Sommerbokbingo 2018

with 3 comments

Tekst: Solveig Hansen, 2018

I sommer har jeg lest 15 bøker. Det holdt til tre fulle bokbingorekker.

Sommerlesingen i år startet med Nikolaj Frobenius’ Jeg skal vise dere frykten, som handler om rivaliseringen mellom skrekkforfatter Edgar Allan Poe og litteraturkritiker m.m. Rufus Griswold. Det ga mersmak, og jeg bestemte meg for å lese meg opp på Poe, en skrekkens mester med dårlig rykte. En artig opplevelse, med Christopher Lees opplesning av «The Raven» som høydepunkt. Les mer: Før Sherlock Holmes og Hercule Poirot var C. Auguste Dupin

Under Poe-researchen på biblioteket oppdaget jeg sommerbokbingoen, en lesekonkurranse som gikk ut på å fylle ut de kategoriserte rutene på en bingokupong med boktitler etter hvert som vi leste. Det gjaldt å få fulle rader. Jeg greide tre rader og leste i alt 15 bøker, blant annet Ulysses (endelig!) og Odysseen, som James Joyce lot seg inspirere av da han skrev Ulysses. Hvis jeg skal velge en favoritt, må det bli Haruki Murakamis Kafka på stranden.

bokbingo18
Takk for sommerbokbingoen, Bærum bibliotek!

Det ble mange besøk på det nye og flotte biblioteket vårt i Sandvika. Og ikke bare det, jeg gjenoppdaget også bøker i mine egne bokhyller, bøker jeg hadde glemt at jeg hadde.

Med det sagt, her er listen:

Diktsamling
Charles Bukowski: Essential Bukowski
Fordi jeg elsker denne mannen.

Utforsk en ny forfatter
Geir Tangen: Maestro
Tangen fikk gode anmeldelser for denne debutkrimmen. Han valgte å gi ut boken på eget forlag og delte raust av erfaringene sine. Opprinnelig het hovedpersonen Frank Karlsen, men ble til slutt Viljar Ravn Gudmundsson, en «litt rufsete og nevrotisk journalist i Haugesunds Avis».

En du har tenkt å lese
Nikolaj Frobenius: Jeg skal vise dere frykten
Om den nevnte feiden mellom Edgar Allan Poe og Rufus Griswold – og en Reynolds som iscenesetter noen av de makabre drapene fra Poes fortellinger. Griswold skrev ellers en særs negativ nekrolog da Poe døde. Den begynte slik: «Edgar Allan Poe er død. Han døde i Baltimore for to dager siden. Kunngjøringen vil forskrekke mange, men de færreste vil sørge over den.»

Prisvinner
Kazuo Ishiguro: Resten av dagen
Ishiguro vant nobelprisen i litteratur i 2017. For Resten av dagen vant han Bookerprisen i 1989. I sentrum av handlingen finner vi butleren Mr. Stevens og husholdersken Miss Kenton på lord Darlingtons fasjonable gods. Jeg så for meg Anthony Hopkins og Emma Thompson mens jeg leste. De spilte hovedrollene i filmversjonen.

Skrevet for minst 50 år siden
J.R.R. Tolkien: Silmarillion
Tolkiens sønn Christopher redigerte og ga ut denne etter farens død. Handlingen utspiller seg i det første tideverv, lenge før historiene vi kjenner fra Ringenes herre og Hobbiten.

En historisk roman
Bergljot Hobæk Haff: Renhetens pris
Sterk kost fra den mørke middelalder. Fortelleren er en spansk inkvisitor som på dødsleiet forteller om sitt første oppdrag i inkvisisjonens tjeneste. En ung nonne er mistenkt for å ha født Djevelens barn.

Roman med stedsnavn i tittelen
Arthur Conan Doyle: Hunden frå Baskerville
Jeg valgte Ragnar Hovlands nynorske oversettelse. Ifølge Sherlock Holmes må en kriminalekspert kunne skille mellom 75 ulike parfymer. Dette ble mitt favorittsitat denne sommeren:

There are seventy-five perfumes, which it is very necessary that a criminal expert should be able to distinguish from each other.
– Sherlock Holmes, The Hound of the Baskervilles

En bok du leser på én dag
Joakim Kjørsvik: Åpenbart ingen nabo
😀 En samling kortfortellinger om vanlige mennesker som opplever absurde ting. Hysterisk morsomt og godt skrevet. En gutt får en hjort til bror. Hjorten stjeler kjæresten hans. En dame har en mann boende under sofaen. Og det er ikke engang de rareste historiene.

Ungdomsbok
J.K. Rowling: Harry Potter og de vises sten
«Quidditch» er blitt til «Rumpeldunk» i Torstein Bugge Høverstads språksikre og prisbelønte norske oversettelse. Ballene som brukes i dette spillet, er quaffle, bludger og snitch, som på norsk er blitt til sluff, klabb og gullsnopp. «Rumpeldunk» er et ord Bugge Høverstad er fornøyd med. Han ville ha et ord som «gir inntrykk av en sport som foregår i en helsikes fart med stor fare for beinbrudd».

Av en lokal forfatter
Karin Fossum: Brudd
Jeg valgte denne fordi den handler om skriveprosessen, et tema jeg er opptatt av. Romanpersoner står på rekke og rad foran huset til Fossum og venter på å bli skrevet. En mann sniker i køen og kommer inn til henne og ber om å bli fortalt. Det er Alvar Eide. Boken veksler mellom fortellingen om Alvar Eide og diskusjonene mellom de to. For han fortsetter å dukke opp hjemme hos henne mellom skriveøktene, engstelig for alt hun utsetter ham for, og for at hun skal avsløre alle hemmelighetene hans. Hun svarer med å sende en forfrossen, narkoman jente til ham, og han må hjelpe henne. Han får en katt også.

En bok med mer enn 400 sider
James Joyce: Ulysses
Dublin 16. juni 1904. Vi følger Leopold Bloom og andre personer gjennom Dublins gater en hel dag. Vi får del i deres tankeverden også, og gjennom disse tankesprangene, litt hit og litt dit, trer bakgrunnshistorier frem. Bloom starter dagen med å rusle over til slakteren for å kjøpe nyre som han steker til frokost. Så serverer han kona Molly frokost på sengen og går på do. Stikker innom postkontoret for å hente et kjærlighetsbrev fra en Martha. Deretter venter en begravelse. Han kommer sent hjem, i følge med en full Stephen Dedalus, som vi blir kjent med i første kapittel. Sluttkapitlet er Mollys, side opp og side ned uten skilletegn.

Jeg prøvde å lese denne boken for mange år siden, men ga fort opp. Denne gangen ble jeg så oppslukt at jeg planlegger en nærmere undersøkelse av sammenhengen mellom handlingene i Ulysses og Odysseen. Det finnes faktisk brukerveiledninger for lesing av Ulysses.

Ut av komfortsonen
Homer: Odysseen
Odyssevs drar til Troja for å slåss. Det tar 20 år før han er tilbake i Ithaka. I mellomtiden blir hustruen Penelopeia nedrent av friere. Selve sjøreisen hjem tar 10 år og kan sammenfattes slik: En ytterst begivenhetsrik reise.

Novellesamling
Edgar Allan Poe: Mordene i Rue Morgue og andre selsomme fortellinger
En av favorittfortellingene mine er «Tell-Tale Heart» (Sladrehjertet), der morderen/fortelleren hører hjerteslagene til offeret under gulvplankene høyere og Høyere og HØYERE. Dunk! Dunk! Dunk!

Skrevet av en ikke-vestlig forfatter
Haruki Murakami: Kafka på stranden
Kafka Tamura rømmer hjemmefra på 15-årsdagen for å finne moren og søsteren. Han slår seg ned i et avsidesliggende bibliotek. Gamle Nakata er også på rømmen. Han kan snakke med katter. Originalt, eksistensielt og lett surrealistisk, ispedd fisk og igler som faller ned fra himmelen, og en stein som leder til en alternativ virkelighet. Sommerens beste leseopplevelse for mitt vedkommende.

En bok som fikk deg til å gråte
Jill Santopolo: Verden uten deg
Nei, denne boken fikk meg ikke til å gråte, bare gjespe. Beklager, Santopolo, jeg er nok ikke i målgruppen. Jeg liker strukturen i fortellingen, som består av vignetter og godt med frempek som driver handlingen fort fremover.

Dette er kategoriene jeg ikke rakk å lese:

En bok du så noen leste
Av en nylig avdød forfatter
Les om igjen en favorittbok
Anbefalt i en bokhandel
En bok som har blitt filmatisert
En bok du valgte pga. omslaget
Biografi
Oversatt roman
Anbefalt av en venn

Se også:
5x bibliotek- og leseøyeblikk. Han ble stående fastklemt i bibliotekdøra. Det ble til et dikt 60+ år senere. Et rullende bibliotek med tre hjul. Kosedyr som overnattet på biblioteket. Strikk og lytt. Så fantastiske kan biblioteker være.

Du strikker. Deichman leser høyt for deg.

Faktum om bøker: Noen må skrive dem, ikke sant? Temaet for kundemagasinet #kreativweb nr. 1/2018 er «Skrivefunderinger».

Written by Solveig Hansen

4.9.2018 at 22:53

%d bloggere liker dette: