TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Tekst: Solveig Hansen, 2015

Med filmen Casablanca som eksempel. (Obs! Spoilere.)

Den tradisjonelle fortellerstrukturen, eller dramaturgien, består av innledning, hoveddel og avslutning. Eller litt mer detaljert:

– Anslag/innledning

– Konflikt/spenningsutvikling

– Klimaks/vendepunkt

– Løsning/avslutning

Hovedpersonen, protagonisten, havner i trøbbel. Kanskje har han eller hun en motstander, antagonisten, men er selv langt fra perfekt. Situasjonen tilspisser seg, før protagonisten til slutt seirer, gjerne mot alle odds. På slutten av fortellingen skal det ha skjedd en forandring med hovedpersonen, og leserne skal nikke fornøyd.

La oss se hvordan Rick forandrer seg i filmklassikeren Casablanca, der vi finner Ingrid Bergman, Humphrey Bogart og Paul Henreid i hovedrollene.

Setting: Casablanca, desember 1941

Protagonist: Rick Blaine

Ricks karaktertrekk: Selvsentrert, bitter og kynisk. Hvordan ble han slik? Svar: Kjærlighetssorg. Han elsket Ilsa i Paris, men hun forlot ham samme dag som de hadde planlagt å flykte sammen til Casablanca. Tyskerne hadde nettopp inntatt Paris. “I stick my neck out for nobody” er blitt mantraet hans, og han virker likegyldig overfor andre mennesker. Han må virkelig forandre seg.

Innledning:

Flyktninger strømmer til Casablanca og forsøker å få tak i utreisepapirer for å komme seg på flyet til Lisboa, for deretter å ta seg over til USA. De tilbringer mye av tiden på Ricks kafé, som er tilholdssted for en ymse samling mennesker, fra flyktninger til lommetyver til nazioffiserer.

Utreisepapirer for to personer havner hos Rick, og mange er ute etter dem.

Konflikt:

Ilsa og Rick har ikke sett hverandre siden Paris, men en dag spaserer hun inn på etablissementet hans i Casablanca, og Ricks tilværelse blir snudd opp ned. Ilsa er ikke alene. Hun reiser sammen med den kjente motstandsmannen Victor, og de trenger desperat utreisepapirer. Victors liv er i fare. “Of all the gin joints in all the towns in all the world, she walks into mine”, sier Rick og drikker seg full.

Vi får et tilbakeblikk der vi ser Rick og Ilsa sammen i Paris. De skåler i champagne, og han sier “Here’s looking at you, kid”.

Dagen etter får Rick vite at Ilsa er gift med Victor.

Vendepunkt/klimaks:

Victor oppsøker Rick og ber om å få kjøpe utreisepapirene. Nei, sier Rick. I samme øyeblikk begynner tyskerne i kafeen å synge patriotiske “Die Wacht am Rhein”, og Victor ber husorkesteret spille Marseillaisen. Bandmedlemmene ser spørrende på Rick, som nikker. Dette berømte filmnikket innleder et vendepunkt der Rick – Mr. “I stick my neck out for nobody” himself – blir tvunget til å velge side, med de konsekvenser det får for ham. Tyskerne stenger kafeen.

Klimaks nås når Ilsa bønnfaller Rick om papirene og han fortsatt nekter. “Så mye står på spill, og alt du kan tenke på, er deg selv”, sier hun og kaller ham en feiging. “Én kvinne sårer deg, og du hevner deg på hele verden.” Så forteller hun at hun fortsatt elsker ham, og hvorfor hun forlot ham i Paris – Victor var ikke død, slik hun hadde trodd. Nå vet hun ikke hva hun skal gjøre, men Victor må i hvert fall ut av Casablanca. “Du må velge for oss begge”, sier Ilsa til Rick, og Rick blir igjen tvunget til å ta en avgjørelse.

Avslutning:

I sluttscenen på flyplassen tror Ilsa at hun skal bli igjen hos Rick i Casablanca, mens Victor tar flyet til Lisboa, men Rick har andre planer. Han overtaler henne til å bli med Victor – det er best i det lange løp, sier han. “We’ll always have Paris.” Selv må han i eksil. Han har en krig å utkjempe.

Vi nikker fornøyd. En tilfredsstillende slutt.