TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Tekst: Solveig Hansen, 2018

Begynn å skrive, så kommer den.

“De gamle mennene i lobbyen”, fortalte Tom Waits i et intervju med Guardian, “det var dér historiene var.” Det var der han fisket etter låter. “Historiene kommer ikke til deg, du må søke dem opp.”

Sånn er det. Hvis du bare sitter og venter på inspirasjon, får du ikke skrevet stort. “Inspirasjon er for amatører. Vi andre bare setter i gang”, sa Chuck Close, maler, fotograf m.m. Inspirasjonen og ideene kommer som en naturlig del av skriveprosessen. Det ene fører til det andre, og plutselig får ordene luft under vingene. En by reiser seg for ditt indre blikk, fylles med mennesker og liv, det er fremtiden eller 1960-årene eller en skyttergrav under første verdenskrig. Deretter detaljene: en gul kjole, røde lepper, og et galant løft med hatten idet to møtes.

Når vi føler oss uinspirert eller umotivert, er det bare én ting å gjøre: ta tastaturet fatt og komponere ett ord om gangen for å få motoren i gang. Fordi skriving er jobben vår. Piloter flyr herfra til dit, kirurger opererer en pasient om gangen. Det er deres jobb. Vi ser ikke leger som bare står der og venter på inspirasjon, eller et fly som står stille på rullebanen fordi piloten er rammet av pilotsperre. Selv om det ikke finnes noen “riktig måte” å skrive på, er faste rutiner sunt for den kreative flyten. Skriv herfra til dit, en halv time eller to timer eller 500 ord hver dag – eller kanskje et blogginnlegg om å vente på inspirasjon mens du venter på inspirasjon som en annen amatør.

Se også:

Hvor kommer ideene fra?

Skriver du til du blir lei? Ikke gjør det.

Neil Gaiman: Where do you get your ideas?

Inspirasjonen bak noen kjente bøker:

José Saramago stilte seg selv et hypotetisk spørsmål: Hva om døden plutselig uteblev? Det førte til Dødens uteblivelse.

David Mitchell spurte: Hvordan ville det sett ut hvis du plasserte et speil midt i boken og så fortsatte å skrive til du kom tilbake til begynnelsen? Han brukte ideen da han skrev sci-fi-romanen Cloud Atlas.

Khaled Hosseini så et innslag om Taliban i Afghanistan. Blant alt som ble forbudt under deres styre, var å løpe med drager, noe Hosseini selv hadde gjort som barn i Kabul. Han skrev en 25 sider lang fortelling som han plukket frem igjen et par år senere. Det ble til Drageløperen.

Ian McEwans far pleide å fortelle om opplevelsene sine fra den annen verdenskrig. McEwan bruker noen av dem i Om forlatelse. I boken lar han faren få en “gjesteopptreden” der han kjører forbi på en Harley Davidson.

Kilde: How 50 Famous Authors Find Writing Inspiration

“Du setter deg ved skrivemaskinen og blør.”

– Fritt etter Ernest Hemingway

Forfattere om å skrive:

I Om å skrive intervjuer Hans Olav Brenner etablerte forfattere om skriveprosessen.

“Noe må man vite om karakterene på forhånd”, sier Lars Saabye Christensen. Han pleier å legge opp en orienteringsløype med øyeblikk, handlinger eller scener som karakteren må gjennom

Per Petterson komponerer ikke bøkene sine. “Jeg har ingen plan.” Historien utvikler seg underveis, som om det er stoffet som “komponerer seg”.

Jon Fosse er skeptisk til å tenke ut noe før han skriver det. Ting skal skje i skrivingen. “Det å finne på ting, og liksom tenkje det ut slik og slik. Nei.”

Jo Nesbø plasserte kvinnen i vannsengen og mannen oppi tørkestativet for å gjøre det visuelt attraktivt.

Alt Dag Solstad hadde før han begynte på Genanse og verdighet, var en mann som kom ut av et hus, det regnet, og han hadde problemer med å slå opp paraplyen. Det var ikke så mye å skrive om, før hele scenen sto klart for ham: Mannen kommer ut fra lærerværelset, omgitt av elever, og slår paraplyen i stykker mot drikkefontenen i raseri. Når Solstad står fast, hyler han. Høyt. Et primalskrik.

Flere bøker om skriveliv:

Denne artikkelen ble første gang publisert i kreativweb nr. 1/2018:

Tekst: Solveig Hansen, 2018

“Hvor får du ideene fra?” er kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt.

Visesanger Øystein Sunde ble en gang spurt hvor han fikk ideene sine fra. Bestiller dem fra en postordrekatalog, svarte han. Også den britiske forfatteren Neil Gaiman pleide å gi morsomme svar, som at ideene kom fra en “Månedens idé”-klubb. Etter hvert gikk han over til bare å si at han finner på dem i hodet sitt. Han forteller om dette i essayet Where do you get your ideas?

Ideene er overalt i og rundt deg. La deg inspirere av avisoverskrifter (japansk mann snakker igjen med kona etter å ha tiet henne i hjel i 20 år), tjuvlytt til andres samtaler på toget (han som livet har fart hardt med, og som forteller at det var musiker han ville bli, men faren tvang ham til å bli elektriker som ham selv), eller glo på folk i kaffebaren og dikt opp historier om dem. Eller still deg selv spørsmål som disse fra Gaimans essay:

Tenk om …? Tenk om du våknet opp med vinger? Tenk om du kunne krympe til en knapp? Tenk om kattene en gang styrte i verden? Naturlige oppfølgingsspørsmål til kattespørsmålet er: Hvorfor gjør de det ikke lenger, og hva tenker de selv om det?

Lurer på hva … Lurer på hva hun gjør når hun er alene.

Ideene er alltid der og utvikles etter hvert som fortellingen skrider frem. Det er en del av skriveprosessen. Skrivingen, ikke jakten på ideer, er den virkelige jobben. Ikke desto mindre er “Hvor får du ideene fra?” kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt.

“Du får ideer hele tiden. Forskjellen mellom forfattere og andre er at vi legger merke til dem.” – Neil Gaiman

Klekk ut en fortelling

Tenk på alt du kan gjøre med egg i en fortelling. Du kan la hovedpersonen spise dem til frokost sammen med bacon og pølser og to Bloody Mary på et hotell i Bergen der han deltar på en konferanse for mellomledere, men utviste dårlige lederegenskaper overfor seg selv kvelden før.

Du kan la en ektemann servere frokost på sengen til den syke konen sin, speilegg stekt på én side, plommen hel, slik hun liker det. Han kan være en genuint omsorgsfull, pensjonert ektefelle – eller kanskje ikke, noe du lar leserne få vite noen sider senere når du avslører de ekstra ingrediensene i egget.

Du kan la en mor steke pannekaker for å muntre opp et ungt, knust hjerte, en gest de minnes mange år senere.

Kakk et egg åpent fra innsiden, med et unisont Aww fra tilskuerne når en babydrage titter frem og spyr ut en liten flamme. Den kan selvsagt vokse seg alt annet enn søt og bli til et killerbeist på side 92.

Skriv en kortfortelling om et egg som ikke vil klekke fordi beboeren er redd for å forlate komfortsonen. Men ut må han.

Eller bare stikk ut på kjøkkenet og smell sammen en omelett.

Denne artikkelen ble første gang publisert i kreatiwweb nr. 1/2018: