TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

25 filmer om skriving

with one comment

Tekst: Solveig Hansen, 2016

Listen kunne vært lengre, men dette er 25 av favorittfilmene mine med skriving som tema i en eller annen form.

American Splendor er min absolutte favoritt. Den forteller historien om tegneserieforfatteren Harvey Pekar, glimrende spilt av Paul Giamatti. Enkelte scener i filmen ligner en tegneserie.

 
american_splendor

 
Paterson og Midnight in Paris står også høyt på listen. I Paterson spiller Adam Driver bussjåføren og poeten Paterson i Paterson, en by i New Jersey. Gjennom bussvinduet observerer han bylivet på utsiden, og han overhører samtaler mellom passasjerene. Diktene sine skribler han ned i en hemmelig notisbok. Midnight in Paris handler om forfatterspiren Gil Pender (Owen Wilson) som på nattevandringene sine i Paris reiser tilbake i tid og møter kjente forfattere som Zelda og F. Scott Fitzgerald, Ernest Hemingway og Gertrude Stein.

En liten perle på listen er 84 Charing Cross Road, som bygger på brevvekslingen mellom den amerikanske forfatteren Helene Hanff og Frank Doel i antikvariatet Marks & Co, 84 Charing Cross Road, London. I løpet av 20 år, fra 1949, utvekslet de brev, men møttes aldri. Anne Bancroft og Anthony Hopkins spiller hovedrollene.

 
28_charing_cross_rd

 
En annen perle er Finding Forrester, der veteranforfatteren William Forrester (Sean Connery) veileder det unge skrivetalentet Jamal (Rob Brown).

 

Skriv det første utkastet med hjertet. Så skriver du om med hodet. Den første nøkkelen til skriving er å skrive, ikke tenke! (William Forrester i «Finding Forrester»)

 
 
Her er hele listen:

84 Charing Cross Road (Anne Bancroft, Anthony Hopkins, regissør: David Hugh Jones, 1987)

All the President’s Men (Dustin Hoffman, Robert Redford, regissør: Alan J. Pakula, 1976)

American Splendor (Paul Giamatti, regissør: Shari Springer Berman and Robert Pulcini, 2003)

Barfly (Mickey Rourke, Faye Dunaway, regissør: Barbet Schroeder, 1987)

Barton Fink (John Turturro, regissør: Ethan and Joel Cohen, 1991)

Before Sunset (Ethan Hawke, Julie Delpy, regissør: Richard Linklater, 2004)

Capote (Phillip Seymour Hoffman, Catherine Keener, regissør: Bennett Miller, 2005)

Finding Forrester (Sean Connery, Rob Brown, regissør: Gus van Sant, 2000)

Il Postino (Massimo Troisi, Phillipe Noiret, regissør: Michael Radford, 1994)

Le Scaphandre et le Papillon (Dykkerklokken og sommerfuglen) (Mathieu Amalric, regissør: Julian Schnabel, 2007)

Midnight in Paris (Owen Wilson, regissør: Woody Allen, 2011)

Misery (James Caan, Kathy Bates, regissør: Rob Reiner, 1990)

My Left Foot (Daniel Day-Lewis, regissør: Jim Sheridan, 1989)

Paterson (Adam Driver, regissør: Jim Jarmusch, 2016)

Reconstruction (Maria Bonnevie, Nikolaj Lie Kaas, regissør: Christoffer Boe, 2003)

Reprise (Anders Danielsen, Espen Klouman Høiner, regissør: Joachim Trier, 2006)

Spotlight (Michael Keaton, Mark Ruffalo, Rachel McAdams, regissør: Tom McCarthy, 2015)

Stranger than Fiction (Will Ferrell, Emma Thompson, regissør: Marc Forster, 2006)

Sult (Per Oscarsson, regissør: Henning Carlsen, 1966)

Sunset Boulevard (William Holden, Gloria Swanson, regissør: Billy Wilder, 1950)

Swimming Pool (Charlotte Rampling, regissør: François Ozon, 2003)

The Hours (Nicole Kidman, Julianne Moore, Meryl Streep, regissør: Stephen Daldry, 2002)

The Lunchbox (Nimrat Kaur, Irfan Khan, regissør: Ritesh Batra, 2013)

Trumbo (Bryan Cranston, Helen Mirren, regissør: Jay Roach, 2015)

Wonder Boys (Michael Douglas, regissør: Curtis Hanson, 2000)

Written by Solveig Hansen

11.2.2017 at 21:45

Publisert i Filmer

Tagged with

En selvpublisert klassiker: A Christmas Carol

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)

A Christmas Carol er 173 år.

19. desember 1843 kom A Christmas Carol, En julefortelling, ut. Det tok Charles Dickens seks uker å skrive den, og han betalte selv for publiseringen. Responsen lot ikke vente på seg, og innen julaften samme år hadde han solgt 6000 eksemplarer. Pris: 5 shilling, som tilsvarer 22 pund i 2016.

Når Ebenezer «Bah! Humbug» Scrooge – «en karrig, knegen, nidsk, grisk, glupsk, grådig, gammel synder» (Torstein Bugge Høverstads oversettelse) – formår å skape en bedre utgave av seg selv, er det håp for oss alle. Sånt tåler vi å høre, og det er kanskje en av grunnene til at boken aldri har vært ute av trykk i løpet av de 173 årene som har gått siden den så dagens lys.

A Christmas Carol handler om forvandling og forsoning, men er samtidig en skarp kommentar til fattigfolks kår på den tiden. De sosiale skjevhetene er et tema som går igjen i mange av Dickens’ bøker, blant annet David Copperfield, som er hans mest selvbiografiske verk. Dickens selv var ikke ukjent med livet på fabrikkgulvet. Da faren havnet i gjeldsfengsel, ble 12-årige Charles satt til å jobbe i en skosvertefabrikk.

Med A Christmas Carol bidro Dickens til å gjøre julen mer julete og vakte høytidsånden i leserne: En fabrikkeier stengte fabrikken første juledag og sendte en kalkun til hver av sine ansatte. En skuespiller samlet inn 20 000 pund til de fattige ved å lese julefortellingen høyt for folk. I en skyttergrav under første verdenskrig kunne man høre en kaptein lese den for soldatene. Og vår egen dronning Maud sendte gaver til funksjonshemmede barn i London, «With Tiny Tim’s Love».

Det er en nifs fortelling også. Gadd vite hvor mange generasjoner med nattlige mareritt Jacob Marleys spøkelse har forårsaket, kanskje spesielt etter filmversjonen fra 1951, der Alastair Sim spiller Scrooge. I Muppet Christmas Carol grøsser rotta Rizzo: «Dette er skumle saker.» Han leder oss gjennom historien sammen med Gonzo, som spiller Dickens. «Bør vi tenke på ungene som ser på?» «Nei», svarer Gonzo, «dette er kultur.» Såpass må man tåle. Men når juleånd nummer tre er på vei inn, tør de to ikke være der lenger, og vi ser dem ikke igjen før på slutten av filmen.

Til tross for budskapet i fortellingen var A Christmas Carol opprinnelig et kommersielt prosjekt, fortalte Dickens’ oldebarn Monica Dickens i et radiointervju, der hun også leste fortellingen slik den hadde vært lest i hennes slekt siden mesterforfatteren selv leste den for sine barn. Dickens var i pengeknipe. Salget av føljetongene hans gikk ikke så godt, og det var alltid noen familiemedlemmer som ba om lån. Med julen bare et par måneder unna bestemte han seg for å skrive en julefortelling for å tjene noen raske pund. Under skrivingen ble han så oppslukt av historien at han glemte alt om penger og fullførte den med en «glødende entusiasme».

Dickens tjente aldri de store pengene på A Christmas Carol, til tross for den gode mottakelsen. I stedet for en engangsbetaling fra utgiveren hadde han valgt å motta en prosentandel av fortjenesten i håp om å tjene mer, og han sto selv for publiseringskostnadene. Produksjonen kostet imidlertid sitt, med en bok som inneholdt illustrasjoner i trefargetrykk og gullblad langs sidekantene. Ifølge Monica Dickens endte han opp med en fortjeneste på skuffende 1000 pund.

 
christmas_carol

 
christmas_carol_title_page

 
 
Dickens leste en forkortet versjon av A Christmas Carol høyt for publikum godt over 100 ganger. Han redigerte teksten for å gjøre den bedre egnet for høytlesning:

 
christmas_carol_edited

 
 
I 2014 leste den britiske forfatteren Neil Gaiman A Christmas Carol fra en leseversjon redigert av Dickens. En minneverdig forestilling som fant sted på New York Public Library, der Gaiman stilte i Dickens-antrekk og med Dickens’ karakteristiske fippskjegg. (Lesningen starter ca. 9:25 inn i sendingen.)

 
 
 
 
Se også:
Torstein Bugge Høverstad: Dickens og God jul – om å oversette A Christmas Carol
 

Written by Solveig Hansen

19.12.2016 at 22:23

Skriver du til du blir lei? Ikke gjør det.

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)

Det er ett av tre viktige skriveråd jeg har plukket opp underveis.

Renner Twitter- og Facebook-feeden din over av sitater om skriving? Vel og bra, men hvis du mener alvor med den der boken, er det bare å sette seg ned og skrive. Det beste skriverådet er å skrive, ikke vente på inspirasjon.

 
Halvtransparent teksboks

 
Gullsitater fra forfattere som har fått det til, kan være inspirerende. Selv foretrekker jeg de mer håndfaste rådene som har med skrivehåndverket å gjøre. Jeg er ikke romanforfatter, men jeg liker å skrive om skriveprosessen og hvordan karakterer blir til.

For å få førstehåndskunnskaper testet jeg forfatterrollen for noen år siden, et skriveeksperiment som ble til kortfortellingen Person søker forfatter. Konklusjonen var at jeg nok aldri kommer til å skrive en bok – et bokprosjekt virker for stort og uoverkommelig med alle sine detaljer. Piffen forsvinner, og jeg legger skrivingen til side.

Et annet spørsmål jeg har balet med, er hvor mye forfatteren kan endre uten at autentisiteten forsvinner. Person søker forfatter handler om en karakter som kom til meg, og jeg skrev historien hans slik den fremsto for meg. Det eneste jeg endret, var stedet for handlingen. En bevisst beslutning som forstyrret skriveflyten litt, merket jeg, men samtidig ga det meg en følelse av kontroll og autoritet. Når jeg nå skal i gang med neste skriveeksperiment, Forfatter søker person, der jeg må dikte opp en karakter, skjønner jeg jo at fortellinger kan skapes på mange måter, fra det intuitive til en mer systematisk oppbygging. En kombinasjon av plan og inspirasjon er kanskje det beste, lærte jeg på et skrivekurs. Jeg tror likevel at overtenking og overredigering kan føre til at nerven i fortellingen blir borte.

Skrivespy, idéstrukturering, fleksibel intuisjon: Jeg har pløyet meg gjennom skriveveiledninger, webinarer og skriveblogger for å finne råd og tips. Her er de tre viktigste tingene jeg har lært:

  
1. Unngå maratonskriving.
Jeg har en tendens til å skrive time etter time bare for å bli fort ferdig. Resultatet er at jeg går lei og legger vekk hele skriveprosjektet. For en befrielse det var å høre at etablerte forfattere anbefaler at du skriver kanskje bare en halv time eller en time eller to timer hver dag. Eller 500 ord eller 1000 ord. Det er ikke timene og ordantallet i seg selv som teller, men det at du skriver hver dag. Tenk på det: Hvis du skriver 500 ord hver dag, har du en fortelling på 50000 ord i løpet av 100 dager. Kanskje en kortfortelling i løpet av en uke, eller en minifortelling hver dag hvis du skriver historier på 100 ord.

Jeg liker sammenligningen mellom skriving og trening. Du trener ikke flere timer i strekk, bare for å stoppe i ukevis. Du setter av tid, hver dag eller noen dager i uken. Gjør det samme med skrivingen, så holder du skrivemuskelen i form. Disiplin er en treningssak.

 
2. Tenk scener, ikke bok.
En bok har en begynnelse, en midtdel og en slutt. Jeg er god på begynnelser, for så å hoppe rett til slutten. Midten – selve boken, så å si – er det verre med fordi det er der diktingen i stor grad foregår. Det blir fort uoversiktlig hvis du tenker på boken som én lang handling. Tenk scener i stedet, har jeg lært. En bok består av mange scener, der den ene fører til den neste til fortellingen er ferdig.

Du skriver normalt ikke en fortelling lineært fra begynnelse til slutt, men hopper frem og tilbake. Kanskje har du allerede viktige scener du vil ha med. Fyll da ut med scener som leder frem til disse. Enkeltscener er lette å flytte rundt på, enten du skribler dem ned på gule lapper som du henger opp på veggen, eller bruker et verktøy som Scrivener til å strukturere ideer.

  
3. Alt må kunne reforhandles.
Er intuisjon nærmest noe sakralt, eller hvor mye kan forfatteren endre? «Alt i fortellingen må kunne reforhandles», sier Robert Olen Butler, professor i kreativ skriving, i webkasten Inside Creative Writing. I løpet av 17 to timers økter skrev han en 4000 ord lang fortelling på direkten. Seerne kunne følge hele prosessen fra idéunnfangelse til ferdig utkast. Han skrev hver kveld, noen ganger 300 eller 400 ord, andre ganger nærmere 600. Han beskriver også sin egen skriveprosess og sier at målet er å skape en naturlig helhet der alt harmonerer med alt. Men alt må altså kunne reforhandles. Ikke lås deg til en bestemt idé eller avslutning. Du risikerer å miste den naturlige flyten.

Noen skriver et rått og intuitivt førsteutkast og finskriver etterpå, mens andre redigerer underveis. I likhet med Butler tilhører jeg de sistnevnte. Parallell skriving og redigering er en kombinasjon som passer for meg. Og nå vet jeg også at ideer, uansett hvor intuitive de måtte være, ikke er hugget i stein.

  
Tre gode råd. Det beste skriverådet er likevel å skrive. Skriv. Bare skriv.

 
Se også:
Sören Bondeson: Sju steg för att lyckas med din roman
Creative Writing Now – kurs, ideer og inspirasjon

Written by Solveig Hansen

12.12.2016 at 22:12

Publisert i Skriving

Tagged with , ,

Forfatter søker person

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2016

Et skriveeksperiment.

For noen år siden skrev jeg kortfortellingen Person søker forfatter, et skriveeksperiment der jeg forteller om en karakter som kom til meg og ba om å bli skrevet. Han kom fiks ferdig, som om noen allerede hadde skapt ham, med dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn skrevet over hele seg. Hva så når en karakter ikke fremstår så tydelig og du må ut på personjakt? Det er på tide med et nytt eksperiment. Oppdrag: Finne en karakter og lage skisse til en fortelling.

Karakter, setting, konflikt. Det er elementene i en fortelling, og du kan begynne med en hvilken som helst av dem, leser jeg. Ideene kan komme av seg selv, hvor som helst, i hvert fall i teorien. Eller du kan la deg inspirere av avisoverskrifter, tjuvlytte til andres samtaler eller sitte og glo på folk i kaffebaren og dikte opp historier om dem.

Akkurat nå er jeg er i observasjonsmodus og tar meg selv i å titte i andres handlevogner på matbutikken. For eksempel vognen til henne med den laaange huskelisten. Jeg tenker meg at hun skal ha folk til middag, og at hun har skrevet en nøyaktig liste over ingrediensene i rettene hun skal lage. Kanskje har hun tatt seg vann over hodet, men det bare MÅ være perfekt, som alt annet tilsynelatende er i livet hennes. Noe må selvsagt skjære seg, ellers har vi ikke noen konflikt, og ingen fortelling.

Virkelige møter er gull verdt og går rett inn i notatboken. For eksempel møtet med den slitne karen som står bøyd i 45 graders vinkel over en søppelkasse han bruker som bord for ølboksene. Han røyker, hoster og harker og spytter en skikkelig klyse. «Hei», sier han når jeg går forbi. Jeg vinker til ham.

En diskusjon om pseudonymer ga meg ideen til en fortelling om en forfatter som gjerne skriver, men ikke orker maset med boksigneringer og besøk i boksjapper. Han leier en annen til å gestalte seg. Etter noen år og bøker vil han stå frem som seg selv. Det har erstatteren problemer med. Ikke så dum ramme for en fortelling om identitet. Kanskje til og med en krim.

Sånn kommer ideene, og jeg er trygg på at jeg skal finne riktig person for dette skriveeksperimentet. I mellomtiden skal jeg observere litt til.

 
Les hele kortfortellingen: Person søker forfatter (PDF)

 

peeping_keyhole

I observasjonsmodus

Written by Solveig Hansen

29.11.2016 at 20:59

Publisert i Skriving

Tagged with

Humphrey Bogarts nikk

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)

Alle som skriver fortellinger, har lært betydningen av vendepunkter, der det skjer noe som skaper en forandring. Et av de mest berømte filmatiske vendepunktene er Bogarts nikk som innleder Marseillaise-scenen i magiske Casablanca.

 
casablanca

 
Først en kort oppsummering: Det er desember 1941, og flyktninger fra hele Europa strømmer til Casablanca. Ricks (Humphrey Bogart) Café Américain er et møtested for en ymse samling mennesker, fra nazioffiserer og lommetyver til flyktninger på desperat jakt etter utreisepapirer for å komme seg på flyet til Lisboa, for deretter å ta seg over til USA. Utreisepapirer for to havner hos Rick, men han vil ikke selge dem, ikke engang til motstandshelten Victor (Paul Henreid) som sammen med ektefellen Ilsa (Ingrid Bergman) en dag spaserer inn på etablissementet hans. («Of all the gin joints in all the towns in all the world, she walks into mine.») Ilsa og Rick var elskere i Paris noen år tidligere. Der drakk de champagne, og han sa «Here’s looking at you, kid». Så lot hun ham vente forgjeves i regnet på jernbanestasjonen, og han måtte flykte alene til Casablanca. Kaféeier Rick er en kynisk og likegyldig mann. «I stick my neck out for nobody» er blitt mantraet hans.

Victor befinner seg i kafeen når noen tyske offiserer stemmer i med patriotiske «Die Wacht am Rhein». Han ber husorkesteret spille Marseillaisen. Bandmedlemmene ser spørrende på Rick, som nikker. Det utarter seg til en sangduell der franskmennene til slutt overdøver tyskerne.

Med ett lite nikk skapes et av filmhistoriens mest sagnomsuste vendepunkter, der Rick – han som alltid hadde sagt «I stick my neck out for nobody» – blir tvunget til å velge side, med de konsekvenser det får for ham. Tyskerne stenger kafeen.

Da regissør Michael Curtiz ba om et næropptak av Bogart som ser mot høyre og nikker, hadde Bogart ingen anelse om hva nikket skulle brukes til – før han så filmen.

Ett lite nikk. Så briljant kan det gjøres.

 

 
 
Referanser til Casablanca
Hvis du ser på NCIS, husker du kanskje at direktør Vance fortalte historien om Bogarts næropptak til Gibbs i episoden Rule Fifty-One. Med dette nikket, forklarte Vance, tok Rick en beslutning og sluttet seg til kampen. «Alt han trengte å gjøre, var å nikke», sa Gibbs, hvorpå Vance svarte: «Og det var starten på alt.»

I The Holiday blir Iris (Kate Winslet) kjent med 90-årige Arthur (Eli Wallach), en for lengst pensjonert filmforfatter. Han forteller at det var noen venner av ham som skrev Casablanca, men at det var hans idé å legge til «kid» i «Here’s looking at you, kid», et av de mange minneverdige replikkene i filmen. Som Miles (Jack Black) sier: «Hallo! Det er det som skaper hele replikken!» «Here’s looking at you, Ilsa» blir liksom ikke helt det samme.

Written by Solveig Hansen

20.11.2016 at 18:25

Publisert i Skriving

40+ nyttige verktøy og ressurser for å lage proffe bøker

leave a comment »

Selvpubliserte bøker trenger ikke å se hjemmelaget ut.

 
Nettsteder:

The Book Designer
Veiledninger og råd om selvpublisering fra Joel Friedlander, en veteran i publiseringsbransjen.

9 webinarer for indieforfattere, fra The Book Designer
Temaer: CreateSpace, mediepakke, boklansering, sosiale medier, forfatterblogg, bokplanlegging og mye mer.

Creative Writing Now
Skriveressurser og -tips, blant annet kurs, inspirasjon og veiledninger.

The Creative Penn
Joanna Penns blogg om å skrive, publisere og markedsføre bøker.

The Independent Publishing Magazine
Nyheter innen indiepublisering.

Gi ut din egen e-bok
Forfatterbloggen til Kristin Over-Rein, som har skrevet boken Gi ut din egen e-bok.

Indieforfatterforum
Norsk Facebook-gruppe for egenutgivere.

Skriverne
Norsk Facebook-gruppe for lesere og skrivere.

  
Skriving:

Scrivener
Alt på ett sted, både arbeids- og referansefiler. Dette er sjefsverktøyet for strukturering av lange tekster.
Se også: Scrivener: Strukturere ideer

Scapple
Tankekartverktøy (mind mapping).

 
Bok- og omslagsdesign:

Book Design Templates
Fiks ferdige maler for Word og InDesign signert Joel Friedlander, nevnt ovenfor.
Se også: Maler for bokdesign

DIY Book Covers
Rikholdig nettsted med Word-maler, opplæringsvideoer og mye annet. Av Derek Murphy.

Lage bokomslag i Word

Facebook-gruppe: Book Covers and Cover Artists

38 Book Cover Designers to Create Your Bestselling Cover
Av Scott Lorenz.

Canva
Design omslag, markedsføringsmateriell, forsidebilde for Facebook m.m.

Canva Design School
Tips om hvordan du lager et godt omslag. Les også denne artikkelen: 20 Incredible Book Covers Non-Designers Can Pull Off [with Free Templates]

You’re a Better Designer than You Think
Lær å lage dine egne bokomslag.

 
Piff opp markedsføringen med et animert omslag:

Glitterboo
Tilfør litt glitter.

DP Animation Maker
Skap bevegelse eller lys- og vanneffekter.

Twitter, Pinterest og nettsteder støtter animert GIF. For Facebook kan du for eksempel dele via Giphy.com. Her kan du også tekste GIF-bilder.

Les denne artikkelen av Derek Murphy for å få flere tips: How to make an ANIMATED book cover that blows people’s minds

animated_cover

Animert omslag av Derek Murphy

 
Finn og lei en designer, redaktør osv.:

99Designs

Reedsy

Fiverr

BoldBooks
Norsk portal under oppbygging.

 
Kjøp ferdiglagde omslag:

The Book Cover Design
Hvert omslag selges bare én gang.

The Cover Collection

Facebook-gruppe: Book Covers and Cover Artists

 
Konverter til EPUB og andre formater:

Calibre
Gratis verktøy.
Se også: Fra Word til EPUB med Calibre

OnlineConvertCom
Her kan du for eksempel konvertere et PDF-omslag til JPEG.

 
Bildeverktøy:

GIMP
Populært gratisverktøy.

 
Selg bøker fra eget nettsted:

E-junkie
Opprett konto, last opp boken og legg til en handlekurv på nettstedet ditt.

 
Lag en boktrailer:

MakeWebVideo
Malbasert nettjeneste for å skape promovideoer.

Eksempel: Michael Kobernus brukte malen «Sand Text Animation» til å lage denne boktraileren:

 
Opprett og vedlikehold e-postlister:

MailChimp

 
Fonter:

Font Squirrel

Fonts.com

UrbanFonts

Letterhead Fonts (her finner du blant annet retrofonter)

300+ Fool-Proof Fonts to use for your Book Cover Design
Ordnet etter sjanger. Av Derek Murphy, nevnt ovenfor.

 
Bildebyråer:

Kjøp bilder:

iStock

BigStock

Shutterstock

Gratis bilder:

Unsplash

Pixabay

30 free public domain image websites

  
Kundemagasinet #kreativweb nr. 1/2016 handler om verktøy for (e-)bøker:

Written by Solveig Hansen

17.10.2016 at 23:30

Du strikker. Deichman leser høyt for deg.

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2016

Hvis du trenger et lite avbrekk i hverdagen og liker bøker og strikketøy, er Strikk&Lytt noe for deg. Hver første torsdag i måneden inviterer Deichmanske bibliotek i Oslo til en halvannen time lang fortellerstund. Ta med deg strikketøyet, oppfordrer de. Jeg tok med meg en påbegynt strikkesokk.

Jeg så en gang en vitsetegning av to damer som sto i hvert sitt vindu noen og tjue etasjer høyt oppe i en boligblokk og snakket sammen, strikkende på hvert sitt skjerf. De må ha skravlet grundig og lenge, for skjerfet til den ene nådde nesten helt ned til bakken. Den andre hadde bare strikket et par etasjer. Det var kanskje ikke helt sånn på Deichmanske, men vi var like oppslukte som de nevnte damene, og det klirret godt i et femtitalls par strikkepinner som arbeidet med en mariusgenser, en lue, et skjerf – jeg strikket 24 omganger på sokken – alt mens vi hørte om Anders og de første forelskelsene hans, og om et brysomt hyttebokinnlegg som skulle vært fjernet. Bibliotekar Sylvi leste tekster av Sanaa Aoun, Sigurd Hoel, Jens M. Johansson, Line Baugstø og Laila Stien.

Det er ikke bare unger som sitter som tente lys når de blir lest for. Det er godt å bli lest for, uansett alder.

 

strikk_og_lytt

En fullstendig oppslukt gjeng. Bilde: Strikk&Lytt på Facebook.

 
Dette fikk vi høre:

Sanaa Aoun: «Formatering», en frittstående tekst som ble lest på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer tidligere i år. Syriske Sanaa Aoun er fribyforfatter og bor i Tromsø. «Formatering» er en sterk historie rundt navnene i adresseboken i mobiltelefonen hun skal skifte ut. Over to hundre kontakter, som nå er døde, bor et sted uten mobildekning eller er flyttet utenlands. Hun ramser opp: Død, død, ikke dekning, flyttet utenlands, død, flyttet …

Sigurd Hoel: «Den første» fra oppvekstromanen Veien til verdens ende (1933), der fortellerstemmen tilhører unge Anders. Den første er en byfrøken som ber Anders si «Jeg elsker deg» og så kysse henne. Anders greier ikke å si det.

Jens M. Johansson: «Rett ned. Åpne øyne» fra novellesamlingen Bisettelsen har funnet sted (2002). En mann dør brått, og novellene forteller hvordan folk rundt ham – slekt, venner og folkene på begravelsesbyrået – får vite om dødsfallet, og hva de gjør i dagene etterpå. «Rett ned. Åpne øyne» handler om reaksjonene til moren, som bor på aldershjem.

Line Baugstø: «Hund etter hyttebok» fra novellesamlingen Musikk for rasende kvinner (2012). En kvinne leser et innlegg sjefen har skrevet i gjesteboken på firmahytten. Han skriver at de forrige gjestene ikke engang har lagt igjen dopapir til de neste gjestene – og etter hvert skjønner kvinnen at det er henne og familien hennes han skriver om. Klart de sidene i gjesteboken må bort, men hvordan?

Laila Stien: «Grundig» fra novellesamlingen I det fri – reisebeskrivelser (1994). To ungdommer, outsidere som finner sammen, får ikke være med på skoletur.

 
Godt fortalte fortellinger, alle sammen. Og fint lest av bibliotekar Sylvi.

Lydbøker er neste steg for mitt vedkommende.

 

I like a good story well told. That is the reason I am sometimes forced to tell them myself.
– Mark Twain

 

Written by Solveig Hansen

8.10.2016 at 23:09

Publisert i Bøker, Bokarrangementer

Tagged with , ,

%d bloggers like this: