Lar inspirasjonen vente på seg?
Tekst: Solveig Hansen, 2018
Begynn å skrive, så kommer den.
“De gamle mennene i lobbyen”, fortalte Tom Waits i et intervju med Guardian, “det var dér historiene var.” Det var der han fisket etter låter. “Historiene kommer ikke til deg, du må søke dem opp.”
Sånn er det. Hvis du bare sitter og venter på inspirasjon, får du ikke skrevet stort. “Inspirasjon er for amatører. Vi andre bare setter i gang”, sa Chuck Close, maler, fotograf m.m. Inspirasjonen og ideene kommer som en naturlig del av skriveprosessen. Det ene fører til det andre, og plutselig får ordene luft under vingene. En by reiser seg for ditt indre blikk, fylles med mennesker og liv, det er fremtiden eller 1960-årene eller en skyttergrav under første verdenskrig. Deretter detaljene: en gul kjole, røde lepper, og et galant løft med hatten idet to møtes.
Når vi føler oss uinspirert eller umotivert, er det bare én ting å gjøre: ta tastaturet fatt og komponere ett ord om gangen for å få motoren i gang. Fordi skriving er jobben vår. Piloter flyr herfra til dit, kirurger opererer en pasient om gangen. Det er deres jobb. Vi ser ikke leger som bare står der og venter på inspirasjon, eller et fly som står stille på rullebanen fordi piloten er rammet av pilotsperre. Selv om det ikke finnes noen “riktig måte” å skrive på, er faste rutiner sunt for den kreative flyten. Skriv herfra til dit, en halv time eller to timer eller 500 ord hver dag – eller kanskje et blogginnlegg om å vente på inspirasjon mens du venter på inspirasjon som en annen amatør.
Se også:
Skriver du til du blir lei? Ikke gjør det.
Neil Gaiman: Where do you get your ideas?
Inspirasjonen bak noen kjente bøker:
José Saramago stilte seg selv et hypotetisk spørsmål: Hva om døden plutselig uteblev? Det førte til Dødens uteblivelse.
David Mitchell spurte: Hvordan ville det sett ut hvis du plasserte et speil midt i boken og så fortsatte å skrive til du kom tilbake til begynnelsen? Han brukte ideen da han skrev sci-fi-romanen Cloud Atlas.
Khaled Hosseini så et innslag om Taliban i Afghanistan. Blant alt som ble forbudt under deres styre, var å løpe med drager, noe Hosseini selv hadde gjort som barn i Kabul. Han skrev en 25 sider lang fortelling som han plukket frem igjen et par år senere. Det ble til Drageløperen.
Ian McEwans far pleide å fortelle om opplevelsene sine fra den annen verdenskrig. McEwan bruker noen av dem i Om forlatelse. I boken lar han faren få en “gjesteopptreden” der han kjører forbi på en Harley Davidson.
Kilde: How 50 Famous Authors Find Writing Inspiration
“Du setter deg ved skrivemaskinen og blør.”
– Fritt etter Ernest Hemingway
Forfattere om å skrive:
I Om å skrive intervjuer Hans Olav Brenner etablerte forfattere om skriveprosessen.

“Noe må man vite om karakterene på forhånd”, sier Lars Saabye Christensen. Han pleier å legge opp en orienteringsløype med øyeblikk, handlinger eller scener som karakteren må gjennom
Per Petterson komponerer ikke bøkene sine. “Jeg har ingen plan.” Historien utvikler seg underveis, som om det er stoffet som “komponerer seg”.
Jon Fosse er skeptisk til å tenke ut noe før han skriver det. Ting skal skje i skrivingen. “Det å finne på ting, og liksom tenkje det ut slik og slik. Nei.”
Jo Nesbø plasserte kvinnen i vannsengen og mannen oppi tørkestativet for å gjøre det visuelt attraktivt.
Alt Dag Solstad hadde før han begynte på Genanse og verdighet, var en mann som kom ut av et hus, det regnet, og han hadde problemer med å slå opp paraplyen. Det var ikke så mye å skrive om, før hele scenen sto klart for ham: Mannen kommer ut fra lærerværelset, omgitt av elever, og slår paraplyen i stykker mot drikkefontenen i raseri. Når Solstad står fast, hyler han. Høyt. Et primalskrik.
Flere bøker om skriveliv:



Denne artikkelen ble første gang publisert i kreativweb nr. 1/2018:
Den tradisjonelle strukturen i en fortelling
Tekst: Solveig Hansen, 2015
Med filmen Casablanca som eksempel. (Obs! Spoilere.)

Den tradisjonelle fortellerstrukturen, eller dramaturgien, består av innledning, hoveddel og avslutning. Eller litt mer detaljert:
– Anslag/innledning
– Konflikt/spenningsutvikling
– Klimaks/vendepunkt
– Løsning/avslutning
Hovedpersonen, protagonisten, havner i trøbbel. Kanskje har han eller hun en motstander, antagonisten, men er selv langt fra perfekt. Situasjonen tilspisser seg, før protagonisten til slutt seirer, gjerne mot alle odds. På slutten av fortellingen skal det ha skjedd en forandring med hovedpersonen, og leserne skal nikke fornøyd.
La oss se hvordan Rick forandrer seg i filmklassikeren Casablanca, der vi finner Ingrid Bergman, Humphrey Bogart og Paul Henreid i hovedrollene.
Setting: Casablanca, desember 1941
Protagonist: Rick Blaine
Ricks karaktertrekk: Selvsentrert, bitter og kynisk. Hvordan ble han slik? Svar: Kjærlighetssorg. Han elsket Ilsa i Paris, men hun forlot ham samme dag som de hadde planlagt å flykte sammen til Casablanca. Tyskerne hadde nettopp inntatt Paris. “I stick my neck out for nobody” er blitt mantraet hans, og han virker likegyldig overfor andre mennesker. Han må virkelig forandre seg.
Innledning:
Flyktninger strømmer til Casablanca og forsøker å få tak i utreisepapirer for å komme seg på flyet til Lisboa, for deretter å ta seg over til USA. De tilbringer mye av tiden på Ricks kafé, som er tilholdssted for en ymse samling mennesker, fra flyktninger til lommetyver til nazioffiserer.
Utreisepapirer for to personer havner hos Rick, og mange er ute etter dem.
Konflikt:
Ilsa og Rick har ikke sett hverandre siden Paris, men en dag spaserer hun inn på etablissementet hans i Casablanca, og Ricks tilværelse blir snudd opp ned. Ilsa er ikke alene. Hun reiser sammen med den kjente motstandsmannen Victor, og de trenger desperat utreisepapirer. Victors liv er i fare. “Of all the gin joints in all the towns in all the world, she walks into mine”, sier Rick og drikker seg full.
Vi får et tilbakeblikk der vi ser Rick og Ilsa sammen i Paris. De skåler i champagne, og han sier “Here’s looking at you, kid”.
Dagen etter får Rick vite at Ilsa er gift med Victor.
Vendepunkt/klimaks:
Victor oppsøker Rick og ber om å få kjøpe utreisepapirene. Nei, sier Rick. I samme øyeblikk begynner tyskerne i kafeen å synge patriotiske “Die Wacht am Rhein”, og Victor ber husorkesteret spille Marseillaisen. Bandmedlemmene ser spørrende på Rick, som nikker. Dette berømte filmnikket innleder et vendepunkt der Rick – Mr. “I stick my neck out for nobody” himself – blir tvunget til å velge side, med de konsekvenser det får for ham. Tyskerne stenger kafeen.
Klimaks nås når Ilsa bønnfaller Rick om papirene og han fortsatt nekter. “Så mye står på spill, og alt du kan tenke på, er deg selv”, sier hun og kaller ham en feiging. “Én kvinne sårer deg, og du hevner deg på hele verden.” Så forteller hun at hun fortsatt elsker ham, og hvorfor hun forlot ham i Paris – Victor var ikke død, slik hun hadde trodd. Nå vet hun ikke hva hun skal gjøre, men Victor må i hvert fall ut av Casablanca. “Du må velge for oss begge”, sier Ilsa til Rick, og Rick blir igjen tvunget til å ta en avgjørelse.
Avslutning:
I sluttscenen på flyplassen tror Ilsa at hun skal bli igjen hos Rick i Casablanca, mens Victor tar flyet til Lisboa, men Rick har andre planer. Han overtaler henne til å bli med Victor – det er best i det lange løp, sier han. “We’ll always have Paris.” Selv må han i eksil. Han har en krig å utkjempe.
Vi nikker fornøyd. En tilfredsstillende slutt.
Hvor kommer ideene fra?
Tekst: Solveig Hansen, 2018
“Hvor får du ideene fra?” er kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt.
Visesanger Øystein Sunde ble en gang spurt hvor han fikk ideene sine fra. Bestiller dem fra en postordrekatalog, svarte han. Også den britiske forfatteren Neil Gaiman pleide å gi morsomme svar, som at ideene kom fra en “Månedens idé”-klubb. Etter hvert gikk han over til bare å si at han finner på dem i hodet sitt. Han forteller om dette i essayet Where do you get your ideas?
Ideene er overalt i og rundt deg. La deg inspirere av avisoverskrifter (japansk mann snakker igjen med kona etter å ha tiet henne i hjel i 20 år), tjuvlytt til andres samtaler på toget (han som livet har fart hardt med, og som forteller at det var musiker han ville bli, men faren tvang ham til å bli elektriker som ham selv), eller glo på folk i kaffebaren og dikt opp historier om dem. Eller still deg selv spørsmål som disse fra Gaimans essay:
Tenk om …? Tenk om du våknet opp med vinger? Tenk om du kunne krympe til en knapp? Tenk om kattene en gang styrte i verden? Naturlige oppfølgingsspørsmål til kattespørsmålet er: Hvorfor gjør de det ikke lenger, og hva tenker de selv om det?
Lurer på hva … Lurer på hva hun gjør når hun er alene.
Ideene er alltid der og utvikles etter hvert som fortellingen skrider frem. Det er en del av skriveprosessen. Skrivingen, ikke jakten på ideer, er den virkelige jobben. Ikke desto mindre er “Hvor får du ideene fra?” kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt.
“Du får ideer hele tiden. Forskjellen mellom forfattere og andre er at vi legger merke til dem.” – Neil Gaiman
Klekk ut en fortelling
Tenk på alt du kan gjøre med egg i en fortelling. Du kan la hovedpersonen spise dem til frokost sammen med bacon og pølser og to Bloody Mary på et hotell i Bergen der han deltar på en konferanse for mellomledere, men utviste dårlige lederegenskaper overfor seg selv kvelden før.
Du kan la en ektemann servere frokost på sengen til den syke konen sin, speilegg stekt på én side, plommen hel, slik hun liker det. Han kan være en genuint omsorgsfull, pensjonert ektefelle – eller kanskje ikke, noe du lar leserne få vite noen sider senere når du avslører de ekstra ingrediensene i egget.
Du kan la en mor steke pannekaker for å muntre opp et ungt, knust hjerte, en gest de minnes mange år senere.
Kakk et egg åpent fra innsiden, med et unisont Aww fra tilskuerne når en babydrage titter frem og spyr ut en liten flamme. Den kan selvsagt vokse seg alt annet enn søt og bli til et killerbeist på side 92.
Skriv en kortfortelling om et egg som ikke vil klekke fordi beboeren er redd for å forlate komfortsonen. Men ut må han.
Eller bare stikk ut på kjøkkenet og smell sammen en omelett.

Denne artikkelen ble første gang publisert i kreatiwweb nr. 1/2018:
Jeg vil bli mobilfotograf: Jeg greide det!
Tekst: Solveig Hansen, 2021
Det har gått nesten to år siden jeg bestemte meg for å bli en habil mobilfotograf og blogge om fremgangen. Dette er tiende og siste innlegg i denne serien – se liste over alle innleggene nederst. Oppdrag fullført!
Vel, kanskje ikke fullført, for det er stadig noe å lære. Men jeg har oppnådd det viktigste jeg var ute etter: lære å se, ta egne bilder for bruk i sosiale medier, blogginnlegg og artikler, være både skribent og fotograf. Samtidig vil jeg fortsatt bruke proffbilder fra iStock, Pixabay og Unsplash.
Hva har jeg så lært? For det første å håndtere kameraet og innta fotoposisjon uten å tenke for mye. Mobilkameraet er nærmest blitt en forlengelse av hånden, og jeg flytter meg automatisk slik at jeg får bilder av det samme motivet fra flere vinkler. For det andre har jeg fått bedre blikk og ser motiver overalt. Så gjelder det å finne interessante utsnitt.
Jeg er ennå ikke helt i mål med alt jeg hadde planlagt å gå gjennom:
- Komposisjon, inkludert lys ✔ – det første jeg gjorde, var å eksperimentere med høstlyset. Den gylne timen. Den blå timen. Og alle timene derimellom. Aldri har jeg vært så oppmerksom på hvordan lyset forandrer seg – hele tiden.
- Apper ✔ – jeg bruker mest Snapseed, men også Photoshop Express og Lightroom. Jeg bruker normalt ikke filtre, men justerer farger osv. manuelt. Gjerne litt mørk vignett rundt kanten for å “ramme” inn hovedmotivet.
- Hva trenger jeg av utstyr på tur? Stativ, bærbar strømforsyning (power pack), oppkobling til brett? ✔ Ja, ja, ja, pluss litt ekstra koronautstyr. Jeg bruker nettbrett til redigering i apper. Mobilskjermen er litt liten.

- Svart/hvitt-bilder – ikke jobbet noe særlig med det.
- Nærbilder av detaljer ✔ – elsker det. Jo mer minimalistisk, desto bedre.
- Kunstbilder – må eksperimentere mer.
- Gatebilder (inkl. personvern) ✔ – min favorittsjanger. Blant annet har jeg tatt en del bilder av street art og skulpturene i Vigelandsparken. Mål: Ta flere tøffe, urbane bilder, nå når verden åpner opp igjen. Må lese meg opp på personvern også.
- Historiefortelling med bilder – må utforske mer.
- Kanskje få noen til å forklare meg det teknologiske, eller lære det på egen hånd: blender, lukker osv. ✔ – jeg gjør det enkelt og bruker autoinnstillinger. Så justerer jeg bildene etterpå.
Hvis jeg skal gi ett råd, så er det dette: Ta masse bilder, og ta mange bilder av det samme motivet, fra flere vinkler, så har du noe å velge mellom.
Jeg legger ut nye bilder på Instagram (et par hundre følgere så langt 😊) hver dag. Her er de nyeste:
Dette er alle blogginnleggene i serien “Jeg vil bli mobilfotograf”:
Bli kjent med kameraet
Uten lys, ingen bilder
Bildekomposisjon + nyttige nettsteder
Bildekomposisjon – tredelsregelen og bildevinkler
Desemberbilder
Solnedganger
Fotokurs
Fotografering mot brakkesyke
Lavt perspektiv
Siste innlegg: Jeg greide det! (dette innlegget)
Hvor er det blitt av PrtScr-tasten?
Tekst: Solveig Hansen, 2021
Har du kjøpt nytt tastatur og finner ikke lenger Print Screen-tasten der den pleide å være?
Jeg trengte en skjermdump, men fant ingen tast med navnet PrtScr på det nye Logitech-tastaturet mitt. Funksjonen finnes nå på Insert-tasten, merket med et kamerasymbol, i kombinasjon med Fn-tasten (funksjonstasten) nederst til venstre på tastaturet.

Trykk samtidig på Fn-tasten og Insert-tasten for å ta bilde av hele skjermen. Lim inn på vanlig måte i bilderedigeringsprogrammet, e-posten, Word-dokumentet osv.

Trykk på Fn+Alt+Insert for å ta bilde av bare det aktive vinduet, for eksempel en dialogboks.

Jeg vil bli mobilfotograf: Lavt perspektiv
Tekst: Solveig Hansen, 2020
Se opp. Det skjer mye over hodet på oss.
En kråke i toppen av et tre, kraftlinjer mot en blå himmel med en fartsstripe etter et fly høyt oppe, husfasade knipset gjennom et togvindu, taklys på det lokale kjøpesenteret, lekre takdetaljer i det nye Deichman-biblioteket i Bjørvika. Det er vel verdt å vende kameraøyet oppover. Noen ganger rett og slett i yttergangen på vei ut.
Det tok en stund før jeg så at det speilende taklyset i gangen faktisk var et interessant motiv.

Kraftledninger danner flotte linjer. Da jeg tok bildet til venstre, dukket det opp en ekstra linje på himmelen, i form av en fartsstripe etter et fly.
Jeg har fått stor sans for husfasader som fotomotiv. Bildet helt til høyre er tatt fra togvinduet på vei ut fra Skøyen stasjon i Oslo. Refleksjonen fra togkupeen gir en dobbelteksponeringseffekt.
I mangel av shoppinglyst tok jeg bilder av taklysene på Sandvika Storsenter i stedet. Det ble ganske tøft, synes jeg selv.
Nye Deichman bibliotek i Bjørvika er en visuell nytelse i seks etasjer. Jeg ble så oppslukt av detaljene i taket at jeg, en lesehest, ikke så på en eneste bok. Den gule og hvite lyskonstruksjonen på bildet øverst til høyre, “Brainstorm”, består av 400 meter neonrør!
Undersiden av E18 er styggpen og fotogen.
Jeg elsker de gule lysene mot den vinterhvite bakgrunnen på bildet til høyre. Bildet av kråka i toppen av treet er tatt med høy digital zoom, noe som betyr færre piksler. Resultatet her er en litt tegneaktig effekt.
Nå har jeg øvd meg på mobilfotografering i ett år. Jeg har trent opp fotoøyet og lært mye, så mye at det er på tide å bytte ut min Huawei p20 med en telefon med flere og skarpere kameraer og bedre optisk zoom. Et godt kamera betyr ikke at komposisjonen blir bedre, men skarpheten i de nye mobilkameraene! Vil ha!
Inspirasjon
– iPhone Photography School: 9 Perspective Tips For Creating High Impact iPhone Photos
– iPhone Photography School: 10 Tips For Taking Incredible Low Angle iPhone Photos
– Digital Photography School: 20 Examples Of Low Angle Photography
– Pixabay.com: Bilder tatt med lav vinkel
Blogginnlegg i serien “Jeg vil bli mobilfotograf”:
Bli kjent med kameraet
Uten lys, ingen bilder
Bildekomposisjon + nyttige nettsteder
Bildekomposisjon – tredelsregelen og bildevinkler
Desemberbilder
Solnedganger
Fotokurs
Fotografering mot brakkesyke
Lavt perspektiv (dette innlegget)
Siste innlegg: Jeg greide det!
Viser Twitter feil bilde i et innlegg?
Tving Twitter til å oppdatere bildet i bufferen.
Har du noen gang prøvd å legge ut en lenke til et nettsted eller blogginnlegg på Twitter, bare for å oppdage at feil bilde vises? Dette skjer når du har endret bilde på nettstedet eller i blogginnlegget, spesielt Fremhevet bilde (Featured Image), som er primærbildet Twitter velger.
I likhet med de fleste andre sosiale medier bufrer Twitter bilder, og det tar kanskje flere dager eller uker før bufferen oppdateres. I så fall kan du tvinge Twitter til å oppdatere bufferen. Det gjør du med Twitters Card validator-verktøy:
1. Gå til Card validator.
2. Lim inn adressen til nettstedet eller blogginnlegget under Card URL, og klikk på Preview card.
3. Det nye bildet vises.
Du må kanskje klikke flere ganger på Preview card før det riktige bildet vises.

Les mer: How to Clear or Update Twitter’s Featured Image Cache
Har du samme problem i Facebook? Se Hvordan får du Facebook til å vise riktig bilde i innlegg?
Julefonter
Dafont.com har et godt utvalg av gratis julefonter. Noen av dem ser du nedenfor. Klikk på et av bildene for å bla gjennom bildegalleriet og se hva fontene heter, og hvor bildene er fra.
Her er noen flere julefonter fra dafont.com:

Julelys i blåtimen pimpet opp med glitter fra glitterboo.com:


Mer inspirasjon:
Sommerbokbingo 2020
Tekst: Solveig Hansen, 2020
“CATHY!!!” “JANE!!!” Store følelser er i sving ute på den engelske heden, signert søstrene Emily og Charlotte Brontë. Den ene skrev om Catherine og Heathcliff, den andre om Jane og Rochester. Stormfulle høyder og Jane Eyre er to av bøkene jeg leste i sommerbokbingoen til Bærum bibliotek. Jeg greide fem fulle rekker og vant til og med en premie!
Haruki Murakamis Drapet på kommandanten sto også på leselisten, og det ble sommerbingoens beste leseopplevelse for meg, akkurat som hans Kafka på stranden ble det forrige gang jeg deltok. Sentralt i fortellingen står et mystisk maleri og et hull i bakken som leder til en alternativ virkelighet i beste Murakami-stil. Det er bare å følge etter ham ned i kaninhullet og tilbake igjen.
Etter at jeg hadde lest Jane Eyre, så jeg fire Jane Eyre-filmer og -miniserier på rappen – fant alle på biblioteket og Filmoteket (bibliotekenes egen filmstrømmetjeneste). Miniserien fra 1983, med Zelah Clarke og Timothy Dalton, er den mest komplette. I 2006 ble den etterfulgt av en kortere – og mer sexy – serie med Ruth Wilson og Toby Stephens. Den nyeste filmen er fra 2011, med Mia Wasikowska og Michael Fassbender i hovedrollene. Anbefaler alle tre. Zeffirellis film fra 1996, med William Hurt som Rochester, er ikke helt vellykket, synes jeg, men Anna Paquin og Charlotte Gainsbourg er vel verdt å se som henholdsvis den unge og den voksne Jane.
“De studerer meg, miss Eyre”, sa [Rochester], “synes De jeg er vakker?”
Hvis jeg hadde tenkt meg om, ville jeg ha møtt spørsmålet med noe vagt og høflig konvensjonelt, men svaret gled meg av tungen før jeg visste ordet av det: “Nei, sir.”
Premien jeg vant, var to bøker: Heidi Lundes Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet og Sally Rooneys Alle andre, som TV-serien “Normal People” bygger på. Gleder meg til å lese dem.

Med tema klima/miljø
Maja Lunde: Przewalskis hest
På 1880-tallet blir en flokk mongolske villhester hentet til Europa. I 1992 blir noen av dem ført tilbake til Mongolia. I 2064 har sivilisasjonen brutt sammen, og menneskene trekker mot nord. Eieren av en tidligere naturpark på Østlandet, der det blant annet finnes noen villhester, nøler med å dra. En av hoppene venter et føll. Dette er tredje bok i Maja Lundes klimatriologi, eller blir det en klimakvartett? I den første, Bienes historie, forsvinner biene, og i Blå er det vannmangel. Fremtidsutsiktene virker dystre, men det synes også å være et håp der – takk for det, Lunde! Min favoritt er Bienes historie.
Lest i en hengekøye
Pat Ingoldsby: If You Don’t Tell Anbody I Won’t
Dette er en bok jeg ville lest i en hengekøye hvis jeg hadde hatt en. Jeg blar gjennom den fra tid til annen når jeg vil ha et skjevt blikk på tilværelsen. Pat Ingoldsby (født i 1942) er Dublins egen gatepoet. Han pleide å selge bøkene sine på gata. Jeg ble oppmerksom på ham da jeg jobbet i Dublin for mange år siden. Før hjemreisen stakk jeg innom en bokbutikk og spurte etter en irsk samtidspoet. Den unge piken bak disken tenkte seg om litt, så sa hun: “Pat Ingoldsby.” Dette diktet inneholder noen typiske ingoldsbyske ordbilder:

Her er et blogginnlegg jeg seg skrev om ham: Pat Ingoldsby, street poet of Dublin
Anbefalt av biblioteket
Deborah Levy: Mannen som så alt
En historiker blir overkjørt når han går over Abbey Road i 1988. (Eller blir han?) Etterpå gjør kjæresten hans det slutt med ham, og han reiser til Øst-Berlin for å forske på livet under kommunismen – og forutser murens fall. I 2016 blir han igjen overkjørt når han går over Abbey Road. (Eller blir han? Ble han kanskje mer alvorlig skadet første gang?) Han blir innlagt, og i morfinrusen befinner han seg i 1988, og mennesker og hendelser blandes sammen. Som leser er det kanskje ikke så lett å få tak i den reelle handlingen, men historien er god, den, uansett om den er reell eller bare foregår i hodet hans.
Utgitt på 1920-tallet
Agatha Christie: Doktoren mister en pasient
Denne fant jeg i krimkroken i bokhylla, sammen med andre krimbøker jeg ikke visste at jeg hadde. Doktor Sheppard blir tilkalt når det skjer et mord, og deretter ett til. I nabohuset bor Hercule Poirot, som har pensjonert seg og flyttet til den idylliske landsbyen for å leve i fred og ro. Makkeren Hastings har giftet seg og reist til Sør-Amerika. Poirot tar saken, og Sheppard blir en slags Hastings og dokumenterer historien underveis. Det er han som har jeg-stemmen i boken. Fiks slutt. Lest boken? Rekk opp hånden om du skjønte hvem morderen var før du kom til slutten.
Over 400 sider
Charlotte Brontë: Jane Eyre
De mange filmatiseringene har gjort at vi kjenner handlingen i Jane Eyre, men jeg hadde aldri lest boken før. Historien foregår rundt 1840. Jane Eyre kommer til Thornfield som guvernante og møter eieren Mr. Rochester. Kjærlighet oppstår mellom Jane og Rochester, men ved alteret på det som skulle vært bryllupsdagen deres, avsløres en fryktelig hemmelighet fra Rochesters fortid. Jane stikker av og starter et nytt og selvstendig liv.
Boken er Janes “jeg”-selvbiografi, skrevet 10 år etter at hun vendte tilbake til Thornfield. For det er vel ingen hemmelighet at hun vender tilbake for å finne Rochester, og hun forteller oss hva som skjer i denne berømte setningen: “Reader, I married him.” Leser, jeg giftet meg med ham. Hun henvender seg stadig direkte til leseren, over 30 ganger. Jeg telte.
Til Charlotte Brontë (1816–1855) vil jeg si: Så moderne du var.
En gul bok
Dag Solstad: Roman 2019
“Jeg er ute etter en gul bok”, sa jeg til ekspeditøren i bokbutikken da hun spurte om hun kunne hjelpe meg. Det ble til Dag Solstads Roman 2019. Dette er den siste boken i trilogien om Bjørn Hansen – tidligere kemner i Kongsberg, dømt til fengsel for forsikringssvindel. Jeg har ikke lest de to første.
I Roman 2019 er Bjørn Hansen 77 år og bor alene i en ettroms leilighet på Grønland i Oslo. En dag banker det på døren. Der står svigerdatteren med Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere litteratur på universitetet. Hun har bestemt at Wiggo skal bo hos farfaren. De begynner å like hverandre.
Wiggo har en kjæreste. Hun beskylder Bjørn Hansen for å ha sett på puppene hennes, og han … vel, les selv. Så kommer slutten. Den kler ham.
Jeg merker at jeg heier litt på Bjørn Hansen. Nå som jeg vet hvordan det går med ham, leser jeg kanskje de to første bøkene også.
En biografi
Traudl Junge: Til siste slutt
Traudl Junge (1920–2002) var en av Hitlers sekretærer. Umiddelbart etter krigen skrev hun ned opplevelsene sine – de er preget av naivitet, ifølge henne selv. Hun skrev om sosiale sammenkomster i Berchtesgaden og fyllefester i førerbunkeren i Berlin. Speilegg og potetmos var en fast rett for vegetarianeren Hitler. En gang fikk han tøfler med påbroderte hakekors i solnedgang i fødselsdagsgave. Hun beskrev ham som en vennlig og omsorgsfull sjef.
Da det hele var over, klarte Junge å ta seg gjennom de russiske linjene forkledd som mann, og ble arrestert i det britiskkontrollerte området. Hun ble senere løslatt med begrunnelsen at hun var for ung til å skjønne rekkevidden av handlingene sine. Det prøvde hun å si til seg selv også, helt til hun en dag oppdaget Sophie Scholls minnetavle. Motstandskjemperen Scholl var født året etter henne, og ble henrettet i 1943, samme år som Junge begynte å arbeide for Hitler. “Hun hadde i høyeste grad innsett at hun hadde med et forbrytersk regime å gjøre”, kommenterte Junge. “Plutselig forsvant alle unnskyldningene mine.”
En klassiker
Gustave Flaubert: Madame Bovary
Denne romanen er fra 1857. Emma har forlest seg på kjærlighetsromaner og drømmer om den store lidenskapen og henrykkelsen. Den finner hun ikke på ordentlig. Ikke hos landsbylegen Charles Bovary, som hun gifter seg med. Heller ikke hos Léon. Og ikke hos kvinnejegeren Rodolphe (“Jeg har en elsker! Jeg har en elsker!” jubler hun for seg selv.) Et landsbyliv er ikke noe for en ambisiøs kvinne som aller helst ville glitret i sosietetslivet i Paris. Hun kompenserer med å kjøpe klær og luksusvarer på kreditt. Når hun ikke lenger kan holde kreditorene unna, er det ikke så mye mer som gjenstår.
Madame Bovary ble anmeldt for usedelighet, men Flaubert ble frikjent.
Bok om din favoritthobby
Neil Gaiman: Art Matters, illustrert av Chris Riddell
Art Matters. Because Your Imagination Can Change the World. En liten inspirasjonsbok som også finnes på norsk: Kunsten å være kreativ – din fantasi kan forandre verden. Den inneholder tekster om kunst og kreativitet, om å skape, om viktigheten av biblioteker og å lære barn å lese:
“We need to teach our children to read and to enjoy reading. We need libraries. We need books. We need literate citizens.”
En du finner i bokhyllen hjemme
Emily Brontë: Stormfulle høyder
Utgitt i 1847. Handler om familiene Linton og Earnshaw gjennom tre generasjoner, med kjærlighetshistorien mellom Catherine og Heathcliff i sentrum. Catherines far tar med seg gatebarnet Heathcliff hjem til Wuthering Heights. Catherine og Heathcliff forelsker seg i hverandre, men hun gifter seg med den velstående Edgar Linton fra Thrushcross Grange. Heathcliff forsvinner og dukker opp noen år senere som en rik og hevngjerrig mann. Senere i historien tvinger han sønnen sin til å gifte seg med Catherines datter, og gjennom henne får han eiendomsretten til Thrushcross Grange. Samtidig er han besatt til det selvdestruktive av den døde Catherine.
En e-bok (fra Bookbites-appen)
Edgar Allan Poe: Den svarte katten
Dette var den siste bloggruten jeg fylte ut. Jeg valgte Edgar Allan Poes Den svarte katten i lydbokformat. Den begynner slik: “Når det gjelder den helt utrolige og likevel helt ordinære historien som jeg nå vil skrive ned, verken forventer jeg eller anmoder jeg om å bli trodd.” En refererende og saklig, men illevarslende, tone kjennetegner skrekkhistoriene hans. Jeg leste meg opp på Poe for et par år siden, spesielt om rivaliseringen mellom ham og litteraturkritiker m.m. Rufus Griswold. Det ble et særdeles underholdende leseprosjekt. Jeg blogget om det også: Før Sherlock Holmes og Hercule Poirot var C. Auguste Dupin
Ikke-vestlig forfatter
Haruki Murakami: Drapet på kommandanten, bok 1: En idé gir seg til kjenne og bok 2: En metafor forflytter seg
En portrettmaler blir dumpet av kona og slår seg ned i et avsidesliggende hus, som tilhørte en berømt nihongamaler, der han prøver å finne tilbake til kunsten å male noe mer enn bare portretter. Han finner et bortgjemt maleri på loftet, og samtidig blir han bedt om å male et portrett av en mann i nabolaget. Det setter i gang en kjede av hendelser. En dag hører han bjellelyder fra et hull i nærheten av huset, og det viser seg å være en portal til en annen virkelighet. Selvsagt, hadde jeg nær sagt, for det er Murakami vi snakker om, ikke sant? Når Murakami hopper ned i kaninhullet, er det bare å følge etter.
Med egennavn i tittelen
Sigrid Undset: Fru Marta Oulie
“Jeg har vært min mann utro.” Slik starter Marta Oulies dagboknotater i 1902. Så får vi vite at ektemannen Otto er innlagt med tuberkulose og kanskje skal dø, og i etterfølgende innlegg ser hun tilbake på hvordan de møttes, giftet seg og fikk barn. Hvordan hun mistrivdes stadig mer i det småborgerlige livet og var utro med Ottos beste venn Henrik og fikk et barn med ham. Hun kommer stadig tilbake til at hun aldri fortalte Otto hvor ulykkelig hun var, men “han har sett meget mere enn jeg trodde”, skriver hun en dag Otto snakket om ekteskapet deres. Hun er ikke nådig mot seg selv i denne skriftestolsdagoken.
Dette er Sigrid Undsets debutroman. Hun var 25 år da hun skrev den. En innsiktsfull 25-åring.
Fra din barndom
Astrid Lindgren: Pippi Langstrømpe
Røde fletter som står rett ut, fregner, sterk som bare det, umake strømper og altfor store sko. Jeg elsket Pippi. Dette er mitt favorittsitat:

Se også:
5x bibliotek- og leseøyeblikk. Han ble stående fastklemt i bibliotekdøra. Det ble til et dikt 60+ år senere. Et rullende bibliotek med tre hjul. Kosedyr som overnattet på biblioteket. Strikk og lytt. Så fantastiske kan biblioteker være.
Jeg vil bli mobilfotograf: Fotografering mot brakkesyke
Tekst: Solveig Hansen, 2020
Gjentakelse. Grønn. Rødt. Monokrom. Gjennom speilet. Trær. Øye. Sirkel. Redigeringsbonanza. Det var noen av de daglige fototemaene fra Facebook-gruppen Norske mobilfotografer den første karantenetiden.
“Brakkefeberen må bekjempes”, sa adminene for Norske mobilfotografer – en Facebook-gruppe for folk som vil litt mer med mobilbildene sine – og la ut daglige fotoutfordringer da Norge stengte ned. De oppfordret oss til ikke å bruke arkivbilder, men ta nye hver dag. Jeg deltok hver dag i en måned. Tenkte det var en fin sjanse til å trene meg på komposisjon. Her er noen av bidragene mine, litt gammelt, mest nytt (klikk på et av bildene for å bla gjennom albumet og se større bilder):
“Gjentakelse” “Grønn” “Gjennom speilet” “Vårtegn” “Linjer” “Leketøy” (koronasveis?) “Rødt” “Monokrom” “Pustepause” “Blå” “Refleksjoner” “Sirkel” “Hvit” “Øye” “Duo” “Symmetri” “Trær” “Redigeringsbonanza”
Ikke mange landskapsbilder å se i kamerarullen. 🙂
Lufteturene mine er blitt til små fotorunder. Her er noen bilder fra nabolaget:
Nytt mål: Nå vil jeg ta med meg mobilkameraet og gå gatelangs i andre byer.
Inspirasjon
– 9 tips for å ta fantastiske bilder på reisen
– Fototips: Sånn knipser du feriens blinkskudd!
– 5 tips til å ta flotte bilder når det regner i ferien
– iPhone Photography School: Diverse artikler om å ta gode feriebilder
Blogginnlegg i serien “Jeg vil bli mobilfotograf”:
Bli kjent med kameraet
Uten lys, ingen bilder
Bildekomposisjon + nyttige nettsteder
Bildekomposisjon – tredelsregelen og bildevinkler
Desemberbilder
Solnedganger
Fotokurs
Fotografering mot brakkesyke (dette innlegget)
Lavt perspektiv
Siste innlegg: Jeg greide det!