TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Her finner du bilder med fri lisens

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Ny søkemotor på Creative Commons. Nyttig når du trenger illustrasjonsbilder.

Creative Commons har lansert en ny søkefunksjon der du kan søke etter bilder med fri lisens. Søkefunksjonen indekserer mer enn 300 millioner bilder fra 19 kilder, blant annet Metropolitan Museum of Art, Rijksmuseum, Flickr, Behance og norske Digitalt Museum. Planen er å inkludere også lyd og digitale læringsressurser.

Ta også en titt under Designer-ressurser på de gamle Creative Commons-sidene. Her kan du søke etter bilder, lydfiler, videoer, fonter m.m. med ulike typer lisenser.

 
Flere gratis bilder:
Unsplash.com
Pixabay.com
Wikimedia Commons

 
#kreativweb nr. 1/2019 har «Tekst og bilder» som tema:

 

Written by Solveig Hansen

17.9.2019 at 20:57

Å velge (bort) bøker

leave a comment »

Jeg går gjennom gamle blogginnlegg og fant dette fra 2008, året da jeg for første gang kvittet meg med bøker, to oransje papirinnsamlingssekker i alt. Bokhyllene er fortsatt fulle, men jeg kjøper ikke så mange bøker lenger. I stedet er jeg blitt storbruker av biblioteket.

 

Å velge (bort) bøker

Tekst: Solveig Hansen, 2008

Jeg har nettopp sett filmen Time Machine om igjen, 1960-versjonen. Den er basert på H.G. Wells’ bok med samme navn fra 1895. En vitenskapsmann bygger en tidsmaskin og reiser frem i tid til år 802701. Menneskene er delt inn i to grupper, de fagre eloiene og de kannibalistiske morlockene, et resultat av en atomkrig for lenge siden. Morlockene bruker eloiene som slaver og føde. Eloiene vet ingenting om sin historie, alle kunnskaper har gått tapt, og i det gamle biblioteket deres smuldrer bøkene opp når man tar i dem. Vitenskapsmannen bekjemper først morlockene, så reiser han tilbake til år 1900, tar med seg tre bøker og reiser til fremtiden igjen. Hvilke tre bøker tar man med seg for å gjenoppbygge en sivilisasjon? Det er sluttspørsmålet i filmen.

Nå skal jeg ikke akkurat bygge opp en sivilisasjon igjen, men noen ganger må man ta valg som kan være tøffe for en bokelskende hobbyleser. «I hvert fall bøker», pleide jeg å svare når noen spurte hva jeg ville tatt med hvis jeg bare kunne ta med meg litt. Årene gikk, bokhyllene ble übergravide, og jeg trengte plass til nye bøker.

Jeg trodde aldri jeg ville komme dit hen at jeg kvittet meg med bøker, men det har jeg altså gjort nå. Bokklubbens gamle serier med litteratur- og verdenshistorie var etter hvert blitt redusert til hyllefyll, så de var lette å slenge. Aschehoug og Gyldendals Store Norske 12-binds leksikon fra 1982 ble til bokstativ for høye bøker som ikke får plass i hyllene.

 
bokhylle

 
Verre var det å velge ut skjønnlitterære bøker, men jeg oppdaget at noen bøker faktisk var gått ut på dato. Andre holder seg og vel så det: Anthony Burgess’ Jordiske makter. Gabriel García Márquez’ Hundre års ensomhet. Need I say more? De leser jeg om igjen nå.

Vilhelm Mobergs gule og slitte bøker om Karl Oskar og Kristina og de andre utvandrerne og innvandrerne sa jeg spesielt takk og farvel til. De var de første «ordentlige» bøkene jeg kjøpte.

Til sammen ble det to oransje papirinnsamlingssekker med kasserte bøker. Kanskje blir de til papir i bøker som ennå ikke er skrevet.

 

CIRCLE OF RECYCLING:
Jotting down ideas for new stories
in carefully chosen notebooks
recycled from books written
from ideas jotted down
in carefully chosen notebooks.

(c) Zol H, 2016

 
Jeg ville nok fortsatt tatt med noen bøker hvis jeg bare fikk lov til å ta med meg litt. Hvis jeg bare fikk velge tre? Puh… det må jeg tenke litt mer på.

Vår beleste venn vitenskapsmannen anno 1900 tok kanskje med seg noe om verdenshistorie, geografi, filosofi, religion, kunst, litteratur, antropologi, byggeteknikk? Jeg liker å tro at en av de tre bøkene var en drivende god fortelling som ga folk inspirasjon til å skape nye fortellinger.

 
Illustrasjonsbilde: PexelsPixabay
 

Written by Solveig Hansen

17.9.2019 at 20:15

Publisert i Bøker

Sorry, boss! Jeg har skrivesperre.

leave a comment »

Føler du deg tom for skriveideer? Her er et tips: Piff opp gamle artikler, og publiser dem på nytt. Jeg fulgte mitt eget tips og kom over denne artikkelen om en selvopplevd skrivesperre og hvordan jeg jobbet meg ut av den. Artikkelen ble til under et nettstudium i kommunikasjonsarbeid. Jeg skulle skrive en kommentar om bedriftsblogging, men det gikk ikke helt etter planen.

 

Sorry, boss! Jeg har skrivesperre.

Tekst: Solveig Hansen, 2006

Helt tomt oppi her, sier du og tapper pekefingeren forklarende mot pannen når sjefen stikker hodet innom og spør hvordan det går med internavisen. Skrivesperre kan ramme den beste. «Spesielt ille kan det gå når sykdommen rammer oss bloggere», skriver pkunzip i en avisblogg.

Selv pratesyke bloggere er altså ikke immune. GenerationTerrorist hadde en skrivesperre som varte et helt år, men plutselig var inspirasjonen tilbake. «Det er bare å vente.» Saksen har også fått skrivesperre: «Fingrene klør og hodet sprenges.» Sånn hadde jeg det også, og tiden begynte å bli knapp.

Oppdraget
Det begynte med at jeg fikk i oppgave å lage en kommunikasjonsfaglig sak. Et par år tidligere hadde jeg fått en lignende oppgave, og skrivingen den gang gikk unna på noen få timer. Jeg så ingen grunn til at det ikke skulle gå like glatt denne gangen.

Jeg bestemmer tema – og ombestemmer meg
Jeg bestemmer meg for å skrive en artikkel om bedriftsblogging. Jeg prøver å følge Aage Rognsaas (Kunsten å skrive godt) råd om å finne tekstens fokus og formulere en såkalt nøtteskallsetning som presist uttrykker det man vil si. «Bedriftsblogging» er et begrep som favner vidt, så jeg avgrenser det til tre mulige temaer: «oppbygging av bedriftsblogg», «profesjonelle bloggere» og «blogg som kundestøtteverktøy». Men jeg finner ingen innfallsvinkel på de 87 sidene med notater som jeg har samlet inn, og til slutt står jeg motløs tilbake med åpningssetningen, som jeg til gjengjeld er meget fornøyd med: «Microsoft gjør det. IBM gjør det.»

Jeg prøver igjen
Jeg bestemmer meg for å skrive en artikkel om språk på websider. Som inngang til saken vil jeg bruke et eksempel fra virkeligheten, nærmere bestemt websidene til min Internett-leverandør. De er rause med formuleringer av typen «gir deg muligheten til å enkelt dele ut tilgang til en spesifikk arbeidsplass til eksterne ressurser ved behov». Hvorfor ikke la kvaliteten på produktene gjenspeiles i språket? Hvorfor ikke leie en språkvasker i stedet for å utsette folk for språklig møl som svekker troverdigheten til et ellers seriøst firma? Det har jeg tenkt å spørre dem om, men kommer aldri så langt fordi jeg ikke aner hva jeg egentlig vil si.

Det løsner
En fare ved å gi opp i stedet for å kjempe seg gjennom uføret, er at man rammes av en ulyst til å ta fatt igjen, skriver Torlaug Løkensgard Hoel i Tanke blir tekst. Friskriving er én måte å varme opp sinnet på, sier hun, og jeg innser at jeg må gå mer analytisk til verks. Saken er den, sier jeg til meg selv på vei hjem fra butikken en dag, at jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Kan jeg komme i gang ved å lage en sak om det å ikke vite hva jeg skal skrive om? For mitt indre øye ser jeg med ett en fyr som sitter med bena på kontorpulten. En annen fyr, med blyant bak øret, stikker hodet innom og spør hvordan det går med internavisen. «Sorry, boss, jeg har skrivesperre», svarer den første. Han sier det så henslengt at jeg skjønner det bare er et forbigående problem. Innen jeg svingte inn porten hjemme, hadde jeg en artikkelidé og en overskrift, og i løpet av kvelden hadde jeg en artikkel – denne. Og den kommunikasjonsfaglige saken? Det ble aldri bedriftsblogging, men det kom et svar fra oven, for å si det sånn. SAS Braathens’ kabinansatte streiket, og det bare noen måneder etter pilotenes «Go Harry»-aksjon.

Oppdrag utført
Jeg valgte SAS Braathens’ omdømme som tema, og deretter var det bare å skrive i vei. Hvorfor gikk det så lett? Kanskje fordi jeg fant en vinkling som kunne brukes som åpning, nemlig en livlig TV2-diskusjon mellom partene i konflikten. Lett gikk det også å skrive denne artikkelen om skrivesperre fordi jeg raskt fant en innfallsvinkel i pkunzips herlige betraktninger om skrivesperre.

Jeg håper pkunzip og de andre bloggerne har overvunnet skrivesperren. Selv har jeg også tenkt å bli blogger.* Kanskje kan jeg blogge profesjonelt og få betalt for det, samtidig som bloggingen er med på å markedsføre meg og min virksomhet? Ingen dum forretningsidé. Ingen dum inngang til en artikkel om bedriftsblogging heller …

*FYI: Ja, jeg ble blogger.

 

«Writing about a writer’s block is better than not writing at all.»

– Charles Bukowski, fra diktet «only one Cervantes» i «The Last Night of the Earth Poems»

 
Se også:
Tre kortfilmer om skrivesperre

 
Illustrasjonsbilde: skeezePixabay
 

Written by Solveig Hansen

12.9.2019 at 14:12

Publisert i Skriving

Tagged with ,

Skriv bedre: Nyttige bøker og nettsteder

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Komma eller ikke? «Se Vinje.»

Feil bruk av og/å, feilplasserte eller manglende kommaer, inkonsekvent bøyningsform i samme tekst (ligne/likne, jorda/jorden), stor forbokstav i månedsnavn, særskrivingsfeil. Dette er vanlige skrivefeil som kan unngås med litt egenlæring, og det er hjelp å få når språket ikke er helt på plass. Her er noen bøker og nettsteder som hjelper deg ikke bare med rettskrivingsregler, men også med å skrive slik at du får sagt det du har å si, på best mulig måte.

 

 
Uunnværlige nettsteder:

Språkrådet
Med språkhjelp, inkludert skriveregler og en oversikt over termlister og termbaser.

Korrekturavdelingen
Skriveregler og råd om rettskriving og tegnsetting.

Bokmåls-/Nynorskordboka
Søk etter ord (fås også som app for Android og iOS).

Ordnett
Digitale ordbøker fra Kunnskapsforlaget (abonnementstjeneste).

Klarspråk
Språkverktøykasse, tips om hvordan språket kan gjøres mer brukervennlig og forståelig, inkludert sjekkliste for skribenter og Vær klar-plakaten.

 

vær_klar_plakaten

Vær klar-plakaten

 
#kreativweb nr. 1/2019 har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: Michael SchwarzenbergerPixabay
 

Written by Solveig Hansen

2.9.2019 at 14:37

Et kjempesprang: Da jeg knekte lesekoden

with one comment

Tekst: Solveig Hansen, 2019 (English version)

Husker du det eksakte øyeblikket da du knekte lesekoden?

Selv var jeg fem da jeg endelig skjønte hva ordene i bøkene sa. Jeg husker hvor frustrert jeg hadde vært fordi jeg kunne alle bokstavene, men ikke klarte å forme dem til ord.

En dag bestemte jeg meg for å gjøre en ekstra kraftanstrengelse, og leste hver bokstav i en fortelling sakte, sakte. Jeg uttalte dem og prøvde å sette dem sammen til ord: a-a-a l-l-l… Plutselig var det som om døren ble slått opp på vidt gap, og bokstaver ble til ord, ord ble til historier. Det var omtrent som når tåken letter og et vidstrakt landskap kommer til syne. Eller når du trekker fra gardinene om morgenen for å ta en første titt på byen du ankom kvelden i forveien. Sånn føltes det når jeg nå ser tilbake.

Livet ble aldri det samme etter det. Jeg ble en leser fra det ene sekundet til det neste. I det ene øyeblikket var jeg bare en vanlig unge, i det neste en utforsker i en ny verden som åpnet seg foran øynene på meg. Jeg vet akkurat hva Neil Armstrong må ha følt da han satte foten på måneoverflaten: Et kjempesprang. Intet mindre.

Ikke at jeg reflekterte over det der og da. Jeg jublet ikke, jeg brydde meg ikke engang om å fortelle noen om de nyvunne ferdighetene mine. Jeg bare følte en indre tilfredsstillelse og tenkte: «Endelig. På tide.»

Det første jeg leste, var et Donald Duck-blad. Jeg lå langflat på ryggen.

 
Se også:
5x bibliotek- og leseøyeblikk

 
Og denne:

Written by Solveig Hansen

12.8.2019 at 10:09

Publisert i Bøker

Tagged with

Skrivetekniske aha-opplevelser

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Stephen King hadde en aha-opplevelse der en avisredaktør i løpet av ti minutter lærte ham mer om skriving enn han hadde lært i skoletimene. Mitt store aha-øyeblikk var da en skriveinstruktør forklarte hva jeg skrev om: én som bygger opp, og én som river ned. Det hadde ikke jeg tenkt på, jeg bare skrev.

I Om å skrive forteller Stephen King hvordan avisredaktør John Gould i løpet av ti minutter lærte ham mer om skriving enn han hadde lært i alle litteraturtimene han hadde tatt. High school-elev King hadde fått i oppdrag å skrive sportsartikler for avisen. Dette er et eksempel på Goulds rettelser i den første artikkelen King skrev:

 
king_onwriting

 
Vekk med alle unødvendige ord, bare si det du har å si. Lekse lært.

 
«Den ene bygger opp, den andre river ned.»
På et skrivekurs fikk vi i oppgave å skrive en liten fortelling bare for å komme i gang, og jeg skrev om en jente som bygger et legohus i hagen, kloss for kloss. Hun har nesten hele kortveggen på plass da en gutt kommer syklende og river ned hele veggen ved et uhell. Han sier sorry, hun er forbannet.

Skriveinstruktøren forklarte at jeg beskrev to personer i konflikt med hverandre. «Den ene bygger opp, den andre river ned.» Det hadde jeg ikke engang tenkt på, jeg bare skrev.

«Den ene bygger opp, den andre river ned.» Det er den i særklasse mest matnyttige kommentaren jeg noensinne har fått om skriving. En øyeåpner som gjorde meg til en mer bevisst skriver og fikk meg til å se på mine egne tekster på en ny måte, og som lærte meg om viktigheten av konflikt i en fortelling. Jeg bruker den fortsatt som rettesnor. Les mer her: Den ene bygger opp, den andre river ned

 
Små, betydningsfulle øyeblikk. Hva var din store aha-opplevelse som skriver?

 
Se også:
Writers on writing – fire bøker om skrivehåndverket
Scott Berg: Max Perkins: Editor of Genius
Thomas Wolfe: The Story of a Novel
Charles Bukowski: On Writing
Stephen King: On Writing: A Memoir of the Craft

 
Illustrasjonsbilde: Mari AnaPixabay
 

Written by Solveig Hansen

4.8.2019 at 15:39

Publisert i Skriving

Tagged with

Hva skal jeg skrive om i skoleavisen?

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Eksamensnerver og mobilfrie skoler. Intervjuer med lærere og rektorer – og folk på Coop. Det er bare noe av det vi kan lese om i landets skoleaviser.

«Jeg kommer ikke på noe å skrive om», skrev en 13 år gammel jente til Ung.no. Hun skulle skrive artikler til skoleavisen. Redaksjonen svarte og ramset opp ideer:

Skriv om venner, historien til skolebygningen, eller miljøet på skolen. Intervju lærere og spør hvorfor de ville bli lærere, og hvordan det er å være lærer.

Fritidsaktiviteter, kjæledyr, skoleveien, hverdagen og sosiale medier. En bra film eller bok.

Forelskelse, kjærlighet, vennskap og flørting. Krangel med venner eller kjæresten, og hvordan man blir venner igjen.

Hvordan hadde det vært å ikke bruke teknologi på en uke?

Og til slutt: «Kanskje det er noe du er skikkelig god i som du kunne skrevet om?»

 
Skoleaviser på nett
Hva skriver elever så i skoleaviser? Her er noen av temaene fra skoleavisene på Skoleaviser.no:

Tiendeklassingers eksamensnerver, mobilfrie skoler og intervjuer med folk på Coop, lærere og rektorer. Filmanmeldelser. En undersøkelse om elevers søvnvaner: Under halvparten får den anbefalte mengden søvn på 8–10 timer. 95 % bruker mobilen i sengen. Hva skal du gjøre hvis du kjeder deg i ferien? Her er et tips: fotoshoot.

Og vet du hva man kaller en tannlege som er veldig forsiktig i arbeidet sitt? Tannpirker!

 
Denne teksten er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: dadaworksPixabay

Written by Solveig Hansen

31.7.2019 at 18:29

Publisert i Skriving

Tagged with , ,

Så mange valgfrie skriveformer. Velg én, og vær konsekvent.

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Lag en stilguide.

Kalendre/kalendere/kalendrer … Ligne/likne, koble/kople … Norsk har mange sidestilte former. Bestem deg for én, og hold deg til den. Hvis du velger å bruke «ligne», bør du også bruke «koble». Hvis du bruker «kalendre» ett sted, bør du ikke bruke «kalendere» et annet sted.

Frustrerende? Lag en stilguide med vanlig brukte ord og uttrykk, bøyningsformer og så videre, så letter du skrivearbeidet og redigeringen for deg selv og involverte tekstforfattere. Når du vet hva du skal bruke, har du én bekymring mindre og kan konsentrere deg om selve skrivingen.

 
Sjekk hvordan andre gjør det:

Kommunale språkprofiler
Brann- og redningsetatens språkprofil
Microsofts stilguide
EU: English Style Guide for authors and translators
EU: Claire’s Clear Writing Tips

 
Denne teksten er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: Arek SochaPixabay

Written by Solveig Hansen

6.7.2019 at 16:57

Publisert i #kreativweb, Skriving

Tagged with ,

Betal for kaffen med et dikt

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019 (English version)

Poetiser i vei på Verdens poesidag. Det gjør verden til et bedre sted.

21. mars er Verdens poesidag. Det vedtok UNESCO i 1999. Dette er en dag for å lese, skrive, publisere og lære poesi. På nettstedet sitt minner de oss om betydningen av poesi som kulturell brobygger, og at vi uttrykker de samme spørsmålene og følelsene i dikt, uansett hvor i verden vi hører hjemme.

De oppfordrer oss også til å resitere dikt. Her er et tips: Spør om du kan betale for kaffen med et dikt på kaffebaren i anledning poesidagen. NRK Bok prøvde det i 2016 – og de greide det på sjette forsøk. Julius Meinl har gått et skritt lenger.

 
Kafeer, kaffe og dikt: En inspirerende trekant
Den østerrikske kaffegiganten Julius Meinl, som skilter med at de har inspirert diktere siden 1862, har laget sin egen vri og gjort dikt til gangbar valuta på Verdens poesidag. De inviterer gjester på kaffebarene sine over hele verden (de er ikke i Norge) til å betale for kaffen (eller teen) med et dikt den 21. mars. De kaller prosjektet Pay with a Poem og legger frem røde blyanter som står i stil med de røde kaffekoppene deres.

I år oppfordrer de oss til å legge vekk mobilen og titte opp. Fine ting kan skje. Kanskje ser du en interessant person noen bord unna på kaffebaren, eller kanskje du blir inspirert til å skrive et dikt. Heldige deltakere kan vinne et møte med årets Julius Meinl-ambassadør, singer-songwriter Tom Odell, på en av konsertene hans.

En av fjorårets deltakere som vant billett til en konsert med 2018-ambassadør JP Cooper, var Alena Mishkimoves fra Russland:

JM-poems_2018_Alena-Mishkimoves

 
Lang tradisjon
Kafeer er selvsagt ikke nye tilholdssteder for diktere og andre kunstnere, som i hvert fall i 150 år har funnet veien til disse etablissementene for å skrive, drikke og pleie sosial omgang. «Betal med et dikt» er en moderne videreføring av denne tradisjonen. Wien har en rik kaffehuskultur som siden 2011 har stått på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Det typiske wienske kaffehuset, med marmorbord og et generøst utvalg av kaffe, bakverk og internasjonale aviser, representerer sosialt liv på sitt beste, skriver Julius Meinl på nettsidene sine.

Det er et sted der mennesker av alle slag møtes for å diskutere drømmer, reflektere over tanker, dele ideer og komponere mesterverk, lese eller bare sitte stille og se livet utfolde seg.

 
Da er det bare å spisse blyanten, ta deg en kopp kaffe, sitte og glo på menneskene og poetisere i vei.

#PayWithAPoem

 

paywithapoem1

Røde kopper, røde blyanter, røde skolisser. Bilde fra Julius Meinls Facebook-side.


 

 

Written by Solveig Hansen

18.3.2019 at 0:02

Publisert i Poesi

Tagged with , ,

1990-tallet: Starten på noe stort

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

I dag gratulerer vi World Wide Web med fylte 30 år. Husker du webdesignen fra 1990-tallet?

Noe av det mest krevende i webens tidlige dager var å få nettsidene til å se like ut i alle nettlesere, og vi brukte tabeller som formateringsverktøy. Så kom CSS, og det var på tide å bytte ut tabellene med «floating DIVs», men fortsatt måtte det en del flikking til før resultatet ble bra både i Internet Explorer, Firefox og Opera. Nå er det responsiv design som gjelder.

Jeg er ikke spesielt tilbakeskuende, men webens 30-årsdag førte tankene hen til 90-tallet. «Sære bakgrunner, introskjermbilder med overforbruk av Flash, ukritisk bruk av innebygde MIDI-musikkfiler.» Slik pleier jeg å oppsummere 90-tallets webdesign. Var det virkelig så ille? Vel, det var mye blinkende lys og mange effekter. Gjerne alt på én gang.

Jeg hadde dilla på bakgrunner. Alt kunne brukes: blondegardiner, duker og grytekluter, klær, gulv og tapeter. Den norske ambassaden i Washington brukte et tradisjonelt lusekoftemønster. Selv tok jeg raskt i bruk murbakgrunner, gjerne kombinert med Courier-skrift. På murveggen «tagget» jeg menylenker i grafittiskrift og laget Hjem-lenker i form av gateskilt. Heldigvis har jeg tatt vare på noen av bakgrunnene, alle fotografert med en tidlig utgave av et digitalt kamera og mekket i Photoshop. Nedenfor ser du tre av dem: et palestinaskjerf, en murvegg ved Akerselva og en strikkesokk.

bgs

Slik ser bakgrunnsflisene ut:

Jeg er fortsatt imponert over at skjøtene mellom flisene ikke vises på skjermen.

Når julen nærmet seg og jeg pyntet opp hjemmesiden med kristtorn, lys og snøfnugg, klasket jeg opp juleevangeliet på murveggen – i Courier, selvsagt.

På 90-tallet var det populært å bygge inn MIDI-musikkfiler på nettsider. Jeg brukte «Obladi Oblada» og 60-tallets sjefsklinelåt «A Whiter Shade of Pale». Etter hvert ble det vanlig å bruke et introskjermbilde, forløperen til de senere Flash-baserte åpningssidene. Min forside var svart. Musikken var ragtime. En animert danser kom inn fra nedre høyre hjørne, danset en liten stund, forsvant ut og kom inn igjen.

tdancer

Så mye for nostalgien. Jeg er glad for at utviklingen har gått i retning av designmessig rene og funksjonelle løsninger som fungerer på alle plattformer, men det var gøy før også. Ikke alltid like pent, men artig, frustrerende og lærerikt. Si hva du vil om 90-tallet, men det var da det startet.

Written by Solveig Hansen

12.3.2019 at 23:13

Publisert i Design, Webdesign

%d bloggere like this: