TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Tekst: Solveig Hansen, 2017

Artikkelen om pepitaruter ble til en artikkel om danserinnen Pepita i stedet. Research kan være gøy.

“Pepitaruter. Et tidløst og evig aktuelt mønster i alt fra frakker og kjoler til sko og kokkebukser – og Sherlocks berømte jaktlue.”

Det var slik jeg hadde tenkt å starte artikkelen om pepitaruter i et nummer av kundemagasinet #kreativweb der temaet var “Svart/hvitt med en dæsj farge”, men så leste jeg at mønsteret antas å være oppkalt etter den spanske danserinnen Pepita de Oliva, og en helt ny historie åpenbarte seg. En historie om en lord og en danserinne, med linjer til Virginia Woolfs Orlando.

Pepita likte etter sigende pepitaruter.

Pepita var kallenavnet hennes. Hun ble født Josefa Durán y Ortega og ble mormor til forfatteren Vita Sackville-West, inspirasjonskilden til Virginia Woolfs Orlando.

Lorden og danserinnen
Josefa ble født i slummen i Málaga i 1830. Hun giftet seg med sin danselærer, Juan Antonio de Oliva, og ble en feiret danserinne som turnerte rundt i Europa, og også var innom Kristiania. Hun var vakker, med et hår som rakk helt ned til knærne.

Josefa og Juan gikk fra hverandre etter få år, men de ble aldri skilt. Hun innledet et forhold til den britiske diplomaten Lionel Sackville-West, og de fikk sju barn sammen. Bare fem av dem vokste opp. Familien bodde i Frankrike, der Josefa og Lionel kalte seg for grev og grevinne West, men utenomekteskapelig-stempelet hang ved dem.

Da Josefa døde i barselseng i 1871, begravde Lionel henne som sin ektefelle. Deretter etterlot han barna hos en familie i Paris og dro til Argentina. Den eneste av barna han virket å bry seg om, var Victoria, som fulgte ham til Washington da han ble stasjonært der. Hun giftet seg med fetteren Lionel, farens arving, og ble Lady Sackville. De bosatte seg på den enorme herregården Knole.

Victorias bror Henry gikk til rettssak og krevde arveretten til Knole. Han hevdet at Josefa og Lionel hadde inngått hemmelig ekteskap. Victoria så seg tvunget til å bevise at de var “uekte” barn, alt for å stoppe ham. Henry begikk senere selvmord, minutter etter at hustruen døde av kreft.

Henry og de øvrige barna forble ukjente inntil Robert Sackville-West, nåværende eier av Knole, hentet dem frem igjen i The Disinherited: A Story of Love, Family and Betrayal.

Victoria selv ble drevet ut fra Knole da ektemannens elskerinne flyttet inn.

Victoria og Lionel fikk datteren Vita, kjent romanforfatter og poet. Hun hadde et lengre kjærlighetsforhold til Virginia Woolf, som brukte Knole House og Vitas slektshistorie som bakteppe for den tidsreisende Orlando som opp gjennom århundrene veksler mellom å være mann og kvinne. Vita skrev en bok om sin mormor, Pepita, utgitt i 1937.

Vi hopper frem to generasjoner, til forfatteren Juliet Nicolson. Hun har skrevet om kvinnene i Sackville-West-slekten: A House Full of Daughters. Historien starter med Pepita.

Og for ordens skyld: Litt om pepitaruter
Pepitamønster kalles også hundetannsmønster. Det eldste klesplagget med dette mønsteret som man kjenner til, er over 2000 år gammelt. Det ble funnet i en svensk torvmyr i 1920. I mer moderne tid antar man at mønsteret først ble brukt i ulltekstiler i Skottland. I våre dager brukes det både i ull-, bomulls- og silkestoffer og andre materialer.

Dior, Chanel, Vuitton, Armani – pepita har inngått i kolleksjonene til mange av de store motehusene. Jackie Kennedy så fantastisk ut i pepitarutet drakt.

Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 2/2017, som har “Svart/hvitt med en dæsj farge” som tema: