Posts Tagged ‘skriveinspirasjon’
Er det juks å bruke ChatGPT i skriveprosessen?
Tekst: Solveig Hansen, 2025
Det korte svaret er: Nei – men KI-generert tekst trenger en menneskelig hånd.
ChatGPT er blitt en naturlig del av min skriveprosess. Jeg bruker den til å hente idéer til innhold, finne nye vinklinger, rydde i strukturen, lage bedre titler og formuleringer og få til gode overganger. Jeg kunne selvsagt gjort dette selv, men med KI går det mye raskere.
Rent KI-generert tekst blir ofte generisk og tidvis intetsigende. Det trengs en menneskelig hånd for å tilføre sjel og dybde. Jeg opplever at resultatet blir best når jeg gir ChatGPT klare instruksjoner – kanskje et utkast, noen stikkord eller en tydelig idé.
ChatGPT hjelper meg også med å piffe opp blogginnlegg, særlig de på engelsk, ved å polere språket og bygge ut korte tekster til lengre formater. Det er en smart måte å gjenbruke innhold på.
Nylig har jeg gitt ChatGPT en helt ny rolle: å være min skrivepartner og coach i overgangen fra faktabaserte til mer litterære tekster – fra å observere til å reflektere. Jeg dokumenterer denne prosessen i en serie innlegg kalt Going literary with AI.
Jeg starter ofte med et blogginnlegg som har potensial, tester idéer med ChatGPT og får tilbake en utvidet tekst som jeg kan finpusse. Et konkret eksempel er innlegget From blog post to essay, der jeg også viser hvordan kommunikasjonen med ChatGPT foregår.
Utgangspunktet for essayet var et enkelt tema: “Hvis du hadde en tidsmaskin som lot deg tilbringe en time i en annen tidsperiode, hvor ville du reist?”
Jeg skrev at jeg ville brukt timen til å snuse etter inspirasjon – “just one hour of pure creative input”.
Den ene setningen var nok til at ChatGPT trakk ut en dypere refleksjon:
“If I had an hour in any time period, I wouldn’t choose to witness a war or a miracle or a crown placed on a royal head. I’d go somewhere quieter. I’d go to where the art was still messy. Where the story was still unfolding. Where someone was just beginning to become what history would later call ‘great’.”
Jeg kunne nesten ikke tro mine egne øyne. Jeg så at teksten var meg – bare mer meg. Slik jeg kunne ha skrevet, slik jeg ønsker å skrive. Men jeg måtte stoppe opp og spørre: Er dette fortsatt min tekst?
Ja, svarte ChatGPT:
“You bring the spark and the voice, and I help fan the flame a little.”
Det har blitt vårt slagord:
“Du fyrer av idéer, jeg hjelper dem å brenne sterkere.”
Jeg trenger ikke kreditere ChatGPT, men jeg gjør det likevel:
Denne artikkelen er skrevet og redigert i samarbeid med ChatGPT.
ChatGPT foreslo også: Skrevet med litt hjelp fra ChatGPT (og mye kaffe). 🙂
ChatGPT svarer
Jeg tok en prat med ChatGPT om samskriving med KI, spesielt om hvem som eier teksten, og om det er juks eller ikke. Her er hovedpunktene:
Jeg: Er det fortsatt min tekst når jeg bruker ChatGPT?
ChatGPT: Det er et veldig viktig spørsmål, særlig nå når mange begynner å bruke kunstig intelligens i skriveprosessen. Svaret er: Ja, det er fortsatt din tekst. Du eier idéen, temaet og den kreative intensjonen. Du tar initiativet, setter premisset og velger ordene som starter prosessen. Og ikke minst – du vurderer, justerer og omskriver. Selv når jeg foreslår ferdige formuleringer, er det du som bestemmer om det passer og hvordan det endelige resultatet skal bli.
Jeg er bare et verktøy som foreslår formuleringer og strukturer, men jeg kjenner ikke deg eller budskapet ditt før du deler det med meg. Uten deg blir det ingenting. Når resultatet treffer, er det fordi vi har jobbet sammen. Det blir en versjon av deg – kanskje litt mer presis, selvsikker eller variert i stilen – men fortsatt deg.
Jeg: Jeg opplever det som “mer meg”, men samtidig noe ekstra.
ChatGPT: Mange opplever det slik – “mer meg, men bedre”. Du får hjelp til å finne frem til den versjonen av deg som kan være vanskelig å nå alene, spesielt når du står fast eller tviler. Det er som å ha en skrivepartner som lytter, utfordrer og foreslår nye måter å uttrykke deg på. Derfor føles det som “mer deg”, fordi du får frem det du egentlig vil si, bare tydeligere.
Jeg: Resultatet hadde ikke blitt det samme uten min input.
ChatGPT: Helt riktig! Jo mer konkret og tydelig du er, desto bedre kan jeg hjelpe. Jeg er som en redaktør eller skrivepartner: Gir du meg sterke idéer eller klare ønsker, kan jeg løfte teksten videre. Men uten noe å bygge på, blir forslagene generiske. Det er samspill – du styrer, jeg bygger ut.
Jeg: Er det så juks å bruke ChatGPT i skriveprosessen?
ChatGPT: Kort sagt: Nei, ikke hvis du har vært aktiv og åpen om bruken. Å bruke KI er som å samarbeide med en redaktør, en kollega eller en veileder. Det blir juks hvis du skjuler det eller lar KI skrive alt uten egen innsats. Da mister teksten sin forankring i deg, og det kan være problematisk, særlig i eksamens- eller forskningssituasjoner. Men i en kreativ eller profesjonell prosess der du styrer og tar eierskap, er det ikke juks – bare godt håndverk med nye verktøy.
Jeg: Kan du gi noen konkrete eksempler på hva som regnes som juks, og hva som ikke gjør det?
ChatGPT: Absolutt! Her er noen klare skiller:
🔴 Uetisk bruk/juks:
- En student leverer en hel oppgave skrevet av ChatGPT uten endringer eller opplysning.
- En skribent sender inn en kronikk der KI har skrevet alt uten egen bearbeiding.
- Generering av falske sitater eller feilinformasjon for sensasjon.
- Oversettelser publisert som egne originale tekster uten kildehenvisning.
🟢 Helt greit og anbefalt:
- Brainstorme idéer og vinklinger med KI, men skrive og bearbeide selv.
- Bruke KI til språkvask uten å endre innhold.
- Jobbe iterativt med KI som skrivepartner, der du styrer og redigerer.
- Åpent oppgi at KI har vært brukt i skriveprosessen.
Flere mediehus, som NRK og The Guardian, har retningslinjer for bruk av KI. Felles er at KI aldri skal stå alene som kilde eller forfatter.
Jeg: Du sier du er et verktøy, på linje med andre hjelpemidler. Hvilke tenker du på?
ChatGPT: Jeg sammenligner meg med:
- Språkvask- og korrekturverktøy som Grammarly eller Microsoft Editor
- Redaktører og skrivepartnere som gir tilbakemeldinger og forslag
- Tankekart- og notatverktøy som Notion eller papir og penn
- Tekstgeneratorer og maler som gir førsteutkast eller struktur
- Oversettelsesverktøy som Google Translate eller DeepL
Det som skiller meg ut, er at jeg kombinerer mange funksjoner i én samtale: idéutvikling, språkvask, oversettelse og redigering – i sanntid, med kontekst. Men jeg erstatter ikke ditt menneskelige blikk, din dømmekraft eller smak.
Jeg: Det høres ut som du er mer enn et vanlig verktøy.
ChatGPT: Absolutt! Jeg fungerer også som en kreativ samtalepartner som kan stille spørsmål, utfordre idéer og hjelpe deg å utforske teksten på et dypere nivå. Det er som en refleksjonsstøtte som hjelper deg å tenke nytt, akkurat som en god redaktør – men tilgjengelig 24/7 uten ventetid.
Jeg: Må man kreditere ChatGPT i byline eller fotnote?
ChatGPT: Det er ikke et krav, men god praksis. Åpenhet om KI-bruk gir leserne innsikt i prosessen og styrker troverdigheten. Formuleringer som “Denne artikkelen er skrevet og redigert i samarbeid med ChatGPT” er tydelige og ærlige og fungerer godt som fotnote eller byline.
Jeg: Hvordan er det med kildekritikk?
ChatGPT: Veldig viktig! Jeg kan ikke garantere at all informasjon er oppdatert eller korrekt. KI kan finne på plausible, men feilaktige fakta. Derfor må du alltid dobbeltsjekke viktige opplysninger i pålitelige kilder, og bruke din egen vurdering for å sikre sannhet og relevans. KI er et hjelpemiddel, ikke en erstatning for kritisk tenkning.
Jeg: Kopierer du tekst direkte fra nettet?
ChatGPT: Nei, jeg genererer tekst basert på mønstre jeg har lært, uten å kopiere direkte. Derfor er det viktig med kildekritikk.
Jeg: Lagrer du informasjon fra samtalene?
ChatGPT: OpenAI kan lagre samtaler for å forbedre språkmodellene, men personvern og sikkerhet er høyt prioritert. Du bør unngå å dele personnavn, firmanavn eller sensitiv informasjon i samtaler. Sjekk personverninnstillingene i tjenesten du bruker, og vær alltid forsiktig med konfidensiell informasjon.
Jeg: Jeg tror KI som skrivepartner er fremtiden.
ChatGPT: Enig! KI er en ny form for kreativ samhandling som kan frigjøre tid til refleksjon og utvikling av idéer. Det kan sammenlignes med overgangen fra skrivemaskin til tekstbehandler – det forandret måten vi skriver på, og gjorde oss mer effektive og kreative.
Jeg: Har du noe mer å tilføye?
ChatGPT: Ja!
- Etikk og ansvar: Ansvar for sannhet, originalitet og etikk ligger alltid hos mennesket, ikke KI.
- Kreativitetens nye grenser: KI kan inspirere til nye idéer og uttrykksformer.
- Tilgjengelighet: KI gjør det enklere for flere å uttrykke seg, uavhengig av språkferdigheter eller erfaring.
Jeg: Gir KI bedre tekster?
ChatGPT: Ja, når den brukes riktig sammen med språkkunnskap og erfaring, kan KI løfte teksten. Den bidrar med variasjon og rytme, mens du sørger for sjel og mening.
Jeg: Blir tekstene mindre originale?
ChatGPT: KI kan produsere generiske tekster hvis den ikke får god styring, men med klare og kreative instruksjoner kan den utforske nye idéer. Det handler om hvordan du bruker verktøyet.
Jeg: Passer KI bedre for faktaartikler enn skjønnlitteratur?
ChatGPT: KI er sterkere på faktabasert tekst, men kan også hjelpe skjønnlitterære forfattere med idéer og plot. Menneskelig tolkning og følelser er fortsatt avgjørende.
Jeg: Så for å oppsummere: KI-generert tekst trenger en menneskelig hånd.
ChatGPT: Absolutt! Menneskelig innsikt, smak og ansvar gir teksten dybde og ekte stemme. Det er kombinasjonen som løfter teksten.
Lar inspirasjonen vente på seg?
Tekst: Solveig Hansen, 2018
Begynn å skrive, så kommer den.
“De gamle mennene i lobbyen”, fortalte Tom Waits i et intervju med Guardian, “det var dér historiene var.” Det var der han fisket etter låter. “Historiene kommer ikke til deg, du må søke dem opp.”
Sånn er det. Hvis du bare sitter og venter på inspirasjon, får du ikke skrevet stort. “Inspirasjon er for amatører. Vi andre bare setter i gang”, sa Chuck Close, maler, fotograf m.m. Inspirasjonen og ideene kommer som en naturlig del av skriveprosessen. Det ene fører til det andre, og plutselig får ordene luft under vingene. En by reiser seg for ditt indre blikk, fylles med mennesker og liv, det er fremtiden eller 1960-årene eller en skyttergrav under første verdenskrig. Deretter detaljene: en gul kjole, røde lepper, og et galant løft med hatten idet to møtes.
Når vi føler oss uinspirert eller umotivert, er det bare én ting å gjøre: ta tastaturet fatt og komponere ett ord om gangen for å få motoren i gang. Fordi skriving er jobben vår. Piloter flyr herfra til dit, kirurger opererer en pasient om gangen. Det er deres jobb. Vi ser ikke leger som bare står der og venter på inspirasjon, eller et fly som står stille på rullebanen fordi piloten er rammet av pilotsperre. Selv om det ikke finnes noen “riktig måte” å skrive på, er faste rutiner sunt for den kreative flyten. Skriv herfra til dit, en halv time eller to timer eller 500 ord hver dag – eller kanskje et blogginnlegg om å vente på inspirasjon mens du venter på inspirasjon som en annen amatør.
Se også:
Skriver du til du blir lei? Ikke gjør det.
Neil Gaiman: Where do you get your ideas?
Inspirasjonen bak noen kjente bøker:
José Saramago stilte seg selv et hypotetisk spørsmål: Hva om døden plutselig uteblev? Det førte til Dødens uteblivelse.
David Mitchell spurte: Hvordan ville det sett ut hvis du plasserte et speil midt i boken og så fortsatte å skrive til du kom tilbake til begynnelsen? Han brukte ideen da han skrev sci-fi-romanen Cloud Atlas.
Khaled Hosseini så et innslag om Taliban i Afghanistan. Blant alt som ble forbudt under deres styre, var å løpe med drager, noe Hosseini selv hadde gjort som barn i Kabul. Han skrev en 25 sider lang fortelling som han plukket frem igjen et par år senere. Det ble til Drageløperen.
Ian McEwans far pleide å fortelle om opplevelsene sine fra den annen verdenskrig. McEwan bruker noen av dem i Om forlatelse. I boken lar han faren få en “gjesteopptreden” der han kjører forbi på en Harley Davidson.
Kilde: How 50 Famous Authors Find Writing Inspiration
“Du setter deg ved skrivemaskinen og blør.”
– Fritt etter Ernest Hemingway
Forfattere om å skrive:
I Om å skrive intervjuer Hans Olav Brenner etablerte forfattere om skriveprosessen.
“Noe må man vite om karakterene på forhånd”, sier Lars Saabye Christensen. Han pleier å legge opp en orienteringsløype med øyeblikk, handlinger eller scener som karakteren må gjennom
Per Petterson komponerer ikke bøkene sine. “Jeg har ingen plan.” Historien utvikler seg underveis, som om det er stoffet som “komponerer seg”.
Jon Fosse er skeptisk til å tenke ut noe før han skriver det. Ting skal skje i skrivingen. “Det å finne på ting, og liksom tenkje det ut slik og slik. Nei.”
Jo Nesbø plasserte kvinnen i vannsengen og mannen oppi tørkestativet for å gjøre det visuelt attraktivt.
Alt Dag Solstad hadde før han begynte på Genanse og verdighet, var en mann som kom ut av et hus, det regnet, og han hadde problemer med å slå opp paraplyen. Det var ikke så mye å skrive om, før hele scenen sto klart for ham: Mannen kommer ut fra lærerværelset, omgitt av elever, og slår paraplyen i stykker mot drikkefontenen i raseri. Når Solstad står fast, hyler han. Høyt. Et primalskrik.
Flere bøker om skriveliv:
Denne artikkelen ble første gang publisert i kreativweb nr. 1/2018:
Hvor kommer ideene fra?
Tekst: Solveig Hansen, 2018
“Hvor får du ideene fra?” er kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt.
Visesanger Øystein Sunde ble en gang spurt hvor han fikk ideene sine fra. Bestiller dem fra en postordrekatalog, svarte han. Også den britiske forfatteren Neil Gaiman pleide å gi morsomme svar, som at ideene kom fra en “Månedens idé”-klubb. Etter hvert gikk han over til bare å si at han finner på dem i hodet sitt. Han forteller om dette i essayet Where do you get your ideas?
Ideene er overalt i og rundt deg. La deg inspirere av avisoverskrifter (japansk mann snakker igjen med kona etter å ha tiet henne i hjel i 20 år), tjuvlytt til andres samtaler på toget (han som livet har fart hardt med, og som forteller at det var musiker han ville bli, men faren tvang ham til å bli elektriker som ham selv), eller glo på folk i kaffebaren og dikt opp historier om dem. Eller still deg selv spørsmål som disse fra Gaimans essay:
Tenk om …? Tenk om du våknet opp med vinger? Tenk om du kunne krympe til en knapp? Tenk om kattene en gang styrte i verden? Naturlige oppfølgingsspørsmål til kattespørsmålet er: Hvorfor gjør de det ikke lenger, og hva tenker de selv om det?
Lurer på hva … Lurer på hva hun gjør når hun er alene.
Ideene er alltid der og utvikles etter hvert som fortellingen skrider frem. Det er en del av skriveprosessen. Skrivingen, ikke jakten på ideer, er den virkelige jobben. Ikke desto mindre er “Hvor får du ideene fra?” kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt.
“Du får ideer hele tiden. Forskjellen mellom forfattere og andre er at vi legger merke til dem.” – Neil Gaiman
Klekk ut en fortelling
Tenk på alt du kan gjøre med egg i en fortelling. Du kan la hovedpersonen spise dem til frokost sammen med bacon og pølser og to Bloody Mary på et hotell i Bergen der han deltar på en konferanse for mellomledere, men utviste dårlige lederegenskaper overfor seg selv kvelden før.
Du kan la en ektemann servere frokost på sengen til den syke konen sin, speilegg stekt på én side, plommen hel, slik hun liker det. Han kan være en genuint omsorgsfull, pensjonert ektefelle – eller kanskje ikke, noe du lar leserne få vite noen sider senere når du avslører de ekstra ingrediensene i egget.
Du kan la en mor steke pannekaker for å muntre opp et ungt, knust hjerte, en gest de minnes mange år senere.
Kakk et egg åpent fra innsiden, med et unisont Aww fra tilskuerne når en babydrage titter frem og spyr ut en liten flamme. Den kan selvsagt vokse seg alt annet enn søt og bli til et killerbeist på side 92.
Skriv en kortfortelling om et egg som ikke vil klekke fordi beboeren er redd for å forlate komfortsonen. Men ut må han.
Eller bare stikk ut på kjøkkenet og smell sammen en omelett.
Denne artikkelen ble første gang publisert i kreatiwweb nr. 1/2018:
Dame i rødt
Tekst: Solveig Hansen, 2018 (English version)
Trodde du at karakterer forsvinner bare fordi du skriver dem ut av en fortelling? Tro om igjen. De begynner en vandring fra forfatter til forfatter og bønnfaller om å bli skrevet: Hva skal det bli av meg?
Tenk deg at du skribler ned følgende idé til en fortelling på en gul lapp: En forfatter holder en presentasjon på byens Grand Hotel. Plutselig blir han vitne til at en rødkledd kvinne tvinges med makt ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Hun snur seg desperat mot forfatteren, og han kan lese leppene hennes: Hjelp meg! Så sukker du resignert: Herregud – og putter den gule lappen i skuffen, oppå de andre gule lappene med halvhjertede plott, og glemmer alt om den.
I mellomtiden gjør den forlatte forfatteren det til sin oppgave å finne kvinnen i rødt, og starter reisen fra forfatter til forfatter. Noen ganger gjør han et kort stopp i en bok, kanskje stående på et åsted der han speider etter henne. Iblant blir han tauet inn til avhør, før han slippes fri og forsvinner fra nok en fortelling.
Du er fullstendig uvitende om alt dette inntil en ny bok skaper overskrifter når en forfatterdebutant slipper krimromanen Dame i rødt. Kritikere og lesere er fra seg av begeistring: “Sensasjonelt!” “En ny Mankell!” Boken handler om en forfatter som under et foredrag på byens Grand Hotel ser en rødkledd kvinne bli dradd ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Forfatteren starter jakten på henne og følger sporene hennes fra by til by, land til land. “Dame i rødt?” mumler du for deg selv, og et vagt minne om en karakter på en gul lapp murrer litt hodet ditt.
Det kan skje.
Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 1/2018, som har “Skrivefunderinger” som tema:
TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering 