Archive for the ‘Språk’ Category
EU-direktiver
EC, EEC, EF, EØF
På engelsk nummereres rådsdirektiver o.a. slik: 96/77/EC eller 87/98/EEC, der de to første sifrene viser til årstallet.
På norsk brukes 96/77/EF og 87/98/EØF.
“../…/EF” brukes i direktiver etter november 1993. I tidligere direktiver brukes “../…/EØF“.
Oppdateringer:
Fra 1. januar 1999 brukes fire sifre i årstallet. Eksempel: 2729/1999
Fra 1. desember 2009 brukes “EU” i stedet for “EC/EF”. “EU” brukes også på norsk.
Helsinki eller Helsingfors?
Skriv Helsingfors, mener Språkrådet. Mange finske stedsnavn har også et offisielt svensk navn. I slike tilfeller anbefaler Språkrådet at vi bruker den svenske formen også på norsk.
Her er noen flere navn (finsk -> svensk):
Espoo -> Esbo
Lahti -> Lahtis
Oulo -> Uleåborg
Pori -> Björneborg
Porvoo -> Borgå
Tampere -> Tammerfors
Turku -> Åbo
Vantaa -> Vanda
Fullstendig liste: Svenska ortnamn i Finland
St. Hieronymus – oversetternes skytshelgen
30. september, oversetterdagen, er minnedagen for St. Hieronymus. Han er ikke bare skytshelgen for oversettere, men også for studenter, teologer, bibliotekarer og universiteter – og mot øyelidelser. En øyelidelse på slutten av livet tvang ham til å gi opp lesingen.
Hieronymus (ca. 342–420) er mest kjent for sitt arbeid med Vulgata, den latinske Bibel, oversatt fra hebraisk og gresk. Gadd vite hva han hadde tenkt om den nye norske bibeloversettelsen. Kanskje ville han vært enig med Finn-Erik Vinje, som kalte språket i den nye bibelutgaven “småsnakkende og pludrende”. Kanskje ville han vært enig med dem som synes det er OK med store ord i Bibelen. Den har inspirert mang en stor dikter. Kanskje ville han nikket anerkjennende til SMS-versjonen av Fadervår (utviklet av Anders Torvill Bjorvand og Johannes Holmedahl i GospelSearch as i forbindelse med SMS-boken “Bibeltekster”):
Far i himln.
Du r helli.
Kom!
M8 du rule jorda som himln.
Gi oss mat.
Tilgi oss gale.
Hold oss unna fristelse og d onde.
Alt r ditt.
Du rulr.
Ærn r din.
Amn!
Les mer: Den hellige Hieronymus
Flytsonen er ikke et sted i Trondheim
Tre eggenske ord går igjen i fotballsendingene, særlig når Rosenborg er involvert: samhandling, postulat og flytsone. Rosenborg er endelig tilbake i flytsonen, sier programledere, fotballeksperter og spillere med den største selvfølgelighet, mange ganger. Kan noen fortelle meg hva denne flytsonen er, pretty please, tenker jeg. Det er i hvert fall ikke en bydel i Trondheim, såpass vet jeg.
På Mindstep.no, som handler om kunnskapsledelse, leser jeg følgende om flytsone slash flow:
“Forskningen på fenomenet flow har vist at den optimale opplevelse og den optimale ytelse er sammenfallende. Det handler om å lykkes overfor utfordringer, og bringer oss i en tilstand der vi får økt energi, økt inspirasjon og økt intuisjon.”
Og i praksis? Etter kampen mot Stabæk sist mandag ble Rosenborgs Daniel Braaten spurt hva han mente det betydde å være i flytsonen. Svar: “Stang inn i stedet for stang ut.” 🙂
Takk, DB. Det var oppklarende.
La produktkvaliteten gjenspeiles i språket
For en tid tilbake fikk jeg en melding fra en av tjenesteleverandørene mine. De hadde piffet opp websidene og kunne tilby nye verktøy for å “ekspandere din virksomhets online tilstedeværelse”. Det er tydelig at sidene er oversatt fra engelsk av en ikke-oversetter, og man har begått den vanlige feilen å oversette ord for ord.
Hvorfor ikke la språket på websidene gjenspeile kvaliteten på produktene deres, hadde jeg lyst til å spørre dem, men lot være, klok av skade. For noen år siden hadde jeg tenkt å kjøpe et publiseringsverktøy, av den typen aviser bruker, og kom over en leverandør på nettet. Knapt noen linjer på websidene deres var feilfri. Det var kommafeil, språkfeil og orddelingsfeil, såkalt “sær skriving”. Er det like dårlig språk i selve programmet, tenkte jeg, og er de like skjødesløse i all kundebehandling? “Dere burde få noen til å se på språket,” skrev jeg til dem, “dette er et dyrt produkt.” Jeg fikk så ørene flagret: “Språket på websidene våre er bedre enn designen på websidene dine.” Uæææ! Det ble ikke noe publiseringsverktøy på meg.
Jeg er glad for å se at de har kommet på bedre tanker og fått språkvasket sidene. Det burde den nevnte tjenesteleverandøren også gjøre. Jeg er ingen kommafascist og løper ikke etter folk med rødblyanten, men jeg ønsker en enda større språkbevissthet i bedrifter. Godt norsk i saksbehandling og informasjon bør være en del av bedriftens kvalitetsprofil, og websider er intet unntak. Det er ikke så nøye, sier noen. Nei vel, men hvorfor skal (potensielle) kunder belemres med språklig møl? I verste fall sier de bare takk for seg og går til andre sider.
Og hvis bedriften ikke har egne ressurser i form av en kommunikasjonsavdeling, webredaksjon eller lignende? Lei en profesjonell oversetter eller språkvasker, eller en nettskribent som vet hvordan innhold bør presenteres på nettet. Det finnes mange byråer og frilansere der ute, og det behøver ikke å være så dyrt. Se på det som en investering i kvalitet og image.

