TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Verdens første x 5

leave a comment »

Av Solveig Hansen

I år er det 25 år siden weben ble født. La oss ta en titt på verdens første nettside og fire andre verdens første publiseringsting – og ta hatten av for herrene Cave, Niépce, Gutenberg og Berners-Lee.

The Gentleman’s Magazine er det første tidsskriftet med en bredere appell, utgitt første gang i 1731. Redaktør Edward Cave var den første som brukte termen «magasin» om et tidsskrift. Målet med det månedlige magasinet var å bringe utdrag fra dagspressen som et utdannet publikum ville være interessert i. En av de viktigste bidragsyterne var Samuel Johnson, som blant annet rapporterte fra debattene i Underhuset og bidro til at magasinet begynte å publisere mer originalt stoff. Cave skrev selv flere artikler under pseudonymet Sylvanus Urban. The Gentleman’s Magazine ble distribuert til hele den engelsktalende verden. Siste utgave utkom i 1907.

The Gentleman's Magazine

Verdens første magasin

 
Verdens første fotografi som har overlevd over tid, er tatt av franskmannen Joseph Niépce i 1826 eller 1827, etter at han i mange år hadde prøvd å fiksere bilder slik at de ble permanente. Bildet viser utsikten fra arbeidsværelset hans i Gras, og vi ser takene på noen gårdsbygninger og himmelen. Eksponeringstiden var 8 timer, kanskje enda lengre.

Niépces arbeid til tross, det er Louis Daguerre, også han franskmann, som regnes som fotografiets oppfinner, og fotografiets offisielle fødselsår er 1839. Niépce forble relativt ukjent inntil bildet hans ble gjenoppdaget av forskere på 1950-tallet. Det ikoniske bildet befinner seg nå på Harry Ransom Center ved Universitetet i Texas, og Niépce har fått den anerkjennelsen han fortjente. Han har til og med fått et krater på månen oppkalt etter seg. Det har Daguerre også.

Verdens første bilde

Verdens første fotografi. Eksponeringstid: 8 timer. Og du synes kanskje kameraet ditt er tregt?

 
Gutenbergs bibel er verdens første trykte bok. Mannen bak det nærmere 1300 sider lange praktverket er Johann Gutenberg, den tyske gullsmeden og metallurgen som oppfant boktrykkerkunsten. Han utviklet en metode for å støpe løse bokstavtyper, konstruerte en trykkpresse og laget sitt eget oljebaserte blekk.

Boken ble trykt rundt år 1455 og er den latinske bibeloversettelsen, Vulgata. Den regnes blant de mest verdifulle og vakreste bøkene i verden. De illuminerte initialene og de røde overskriftene ble påført manuelt etter trykking.

Av de godt og vel 160 eksemplarene som ble trykt, er et femtitalls eksemplarer på papir og et titalls på pergament bevart. Bildet nedenfor viser et utsnitt av utgaven på Harry Ransom Center. De kjøpte den i 1978 for 2,4 millioner dollar. Den er digitalisert og tilgjengelig på nettet.

Gutenbergs bibel

Verdens første trykte bok

 
Teksten i Gutenbergs bibel er satt med gotisk skrift. Det er verdens første trykkskrift, og den fås selvsagt som TTF-skrift, Gutenberg Textura.

Gutenberg Textura

Verdens første trykkskrift

 
World Wide Web så dagens lys i 1989. Verdens første nettside ble skrevet på web-fader Tim Berners-Lees NeXT-maskin på CERN og handlet om WWW-prosjektet. Den beskrev de viktigste funksjonene, som lenker og søk. Søkemotorer sto høyt på listen over ønskede funksjoner. Det opprinnelige innholdet eksisterer ikke lenger, men det finnes en kopi fra 1992, gjenopprettet på den opprinnelige adressen.

Tekstbasert nettleser

Kopi av verdens første nettside i en tekstbasert nettleser. Klikk og les.

Verdens første nettleser, utviklet av Berners-Lee, het WorldWideWeb. Den fungerte imidlertid bare på NeXT-operativsystemet. I 1992 kom den første nettleseren som også kunne kjøre på andre maskiner. Den var tekstbasert, og alt måtte skrives inn via tastatur, til og med lenker. Det var først da de grafiske nettleserne kom at weben tok av. Mosaic, Netscape, Internet Explorer.

Resten er historie.
 

Written by Solveig Hansen

14.6.2014 kl. 12:35

Publisert i Artikler

Hva mener du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: