Posts Tagged ‘verdens første fotografi’
Verdens første fotografier
Tekst: Solveig Hansen, 2022 (in English)
Det aller første fotografiet, det første fotografiet som viser en person, og det første fotoportrettet – som vi vet om. Og hva var Norges første fotografi?
19. august er verdens fotodag. La oss spole tiden tilbake til fotografiets barndom.
Bildet som regnes som verdens første fotografi, i hvert fall det som har overlevd lengst, ble tatt av franskmannen Joseph Nicéphore Niépce (1765–1833) i 1826 eller 1827, etter at han i mange år hadde prøvd å fiksere bilder permanent. Det kornete bildet viser utsikten fra et vindu på familiens eiendom, Le Gras, og vi ser noen hustak og litt himmel. Eksponeringstid: 8 timer, kanskje mer.
Utsikt fra et vindu på Le Gras
Niépces arbeid til tross, det er Louis Daguerre (1787–1851), også han franskmann og kompanjong av Niépce, som regnes som fotografiets oppfinner. Han videreutviklet daguerreotypien, som han hadde påbegynt sammen med Niépce, og som forkortet eksponeringstiden fra flere timer til bare noen minutter. Denne teknikken ble introdusert for verden i 1839, som siden da har vært fotografiets offisielle fødselsår.
Niépce forble relativt ukjent inntil bildet hans ble gjenoppdaget av forskere på 1950-tallet. Det befinner seg nå på Harry Ransom Center ved universitetet i Austin i Texas, og Niépce har fått den anerkjennelsen han fortjente. Han har til og med fått et krater på månen oppkalt etter seg. Det har Daguerre også.
Bildet fra Le Gras står på Life Magazines liste over 100 fotografier som forandret verden, sammen med andre ikoniske bilder som Jordoppgang 1968 (tatt fra Apollo 8), Nagasaki 1945 og Den himmelske freds plass 1989.
Det første fotografiet som viser en person
Bildet nedenfor av Boulevard du Temple i Paris, tatt av Louis Daguerre i 1838, er det eldste kjente fotografiet der en person er avbildet. Nederst til høyre ser vi en mann som får skoene pusset. I et av de øverste vinduene på den hvite bygningen fremst i bildet kan det se ut som om en ung pike titter ut. Kanskje er det andre i bildet også, som holdt seg i ro lenge nok til at de ble fanget opp. Det var mye liv i gaten, men på grunn av den flere minutter lange lukkertiden var objekter i bevegelse for raske til å bli synlige i bildet.
Utsikt over Boulevard du Temple
Det første fotoportrettet
I 1839 tok Robert Cornelius (1809–1893) det som antas å være verdens første portrettfotografi. Det er et selvportrett (verdens første selfie, om du vil). Han måtte sitte stille i 10–15 minutter før bildet var klart. På baksiden står det “The first light picture ever taken”, det første lysfotografiet som noensinne er tatt.
Norges første fotografi
Det som regnes som det første fotografiet tatt i Norge, er et daguerreotypi av Slottet, tatt over hustakene i Christiania en gang mellom 1840 og 1845. Se også: Her er Norges eldste fotografi.
Verdens første x 5
Tekst: Solveig Hansen, 2014
I år er det 25 år siden weben ble født. La oss ta en titt på verdens første nettside og fire andre verdens første publiseringsting – og ta hatten av for herrene Cave, Niépce, Gutenberg og Berners-Lee.
The Gentleman’s Magazine er det første tidsskriftet med en bredere appell, utgitt første gang i 1731. Redaktør Edward Cave var den første som brukte termen “magasin” om et tidsskrift. Målet med det månedlige magasinet var å bringe utdrag fra dagspressen som et utdannet publikum ville være interessert i. En av de viktigste bidragsyterne var Samuel Johnson, som blant annet rapporterte fra debattene i Underhuset og bidro til at magasinet begynte å publisere mer originalt stoff. Cave skrev selv flere artikler under pseudonymet Sylvanus Urban. The Gentleman’s Magazine ble distribuert til hele den engelsktalende verden. Siste utgave utkom i 1907.
Verdens første fotografi som har overlevd over tid, er tatt av franskmannen Joseph Niépce i 1826 eller 1827, etter at han i mange år hadde prøvd å fiksere bilder slik at de ble permanente. Bildet viser utsikten fra arbeidsværelset hans i Gras, og vi ser takene på noen gårdsbygninger og himmelen. Eksponeringstiden var 8 timer, kanskje enda lengre.
Niépces arbeid til tross, det er Louis Daguerre, også han franskmann, som regnes som fotografiets oppfinner, og fotografiets offisielle fødselsår er 1839. Niépce forble relativt ukjent inntil bildet hans ble gjenoppdaget av forskere på 1950-tallet. Det ikoniske bildet befinner seg nå på Harry Ransom Center ved Universitetet i Texas, og Niépce har fått den anerkjennelsen han fortjente. Han har til og med fått et krater på månen oppkalt etter seg. Det har Daguerre også.
Gutenbergs bibel er verdens første trykte bok. Mannen bak det nærmere 1300 sider lange praktverket er Johann Gutenberg, den tyske gullsmeden og metallurgen som oppfant boktrykkerkunsten. Han utviklet en metode for å støpe løse bokstavtyper, konstruerte en trykkpresse og laget sitt eget oljebaserte blekk.
Boken ble trykt rundt år 1455 og er den latinske bibeloversettelsen, Vulgata. Den regnes blant de mest verdifulle og vakreste bøkene i verden. De illuminerte initialene og de røde overskriftene ble påført manuelt etter trykking.
Av de godt og vel 160 eksemplarene som ble trykt, er et femtitalls eksemplarer på papir og et titalls på pergament bevart. Bildet nedenfor viser et utsnitt av utgaven på Harry Ransom Center. De kjøpte den i 1978 for 2,4 millioner dollar. Den er digitalisert og tilgjengelig på nettet.
Teksten i Gutenbergs bibel er satt med gotisk skrift. Det er verdens første trykkskrift, og den fås selvsagt som TTF-skrift, Gutenberg Textura.
World Wide Web så dagens lys i 1989. Verdens første nettside ble skrevet på web-fader Tim Berners-Lees NeXT-maskin på CERN og handlet om WWW-prosjektet. Den beskrev de viktigste funksjonene, som lenker og søk. Søkemotorer sto høyt på listen over ønskede funksjoner. Det opprinnelige innholdet eksisterer ikke lenger, men det finnes en kopi fra 1992, gjenopprettet på den opprinnelige adressen.
Verdens første nettleser, utviklet av Berners-Lee, het WorldWideWeb. Den fungerte imidlertid bare på NeXT-operativsystemet. I 1992 kom den første nettleseren som også kunne kjøre på andre maskiner. Den var tekstbasert, og alt måtte skrives inn via tastatur, til og med lenker. Det var først da de grafiske nettleserne kom at weben tok av. Mosaic, Netscape, Internet Explorer.
Resten er historie.
TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering 