De fire grunnleggende designprinsippene
Tenk: C-R-A-P. Det står for Contrast, Repetition, Alignment og Proximity. Disse prinsippene brukes på alle veldesignede sider, det være seg på papir eller web.
Contrast/kontrast: Unngå elementer som er nesten like. Hvis noen av elementene på siden (skriften, fargen, størrelsen, linjetykkelsen e.l.) ikke er helt like, så gjør dem helt forskjellige. Eksempler på kontraster: kjempestor og liten skrift, lett Garamond (serif) og fet Helvetica (sans serif), tynn og tykk linje. Ikke vær pysete. En 12-punkts og en 14-punkts skrift danner ingen kontrast. Det gjør ikke mørkebrunt og svart heller. Vil du at et bilde skal gå utenfor høyre- eller venstremargen, la det gå så langt utenfor at det ikke ser ut som om du bare har bommet litt på plasseringen.
Repetition/repetisjon: Repeter visuelle designelementer. Du kan for eksempel gjenta en farge, en bestemt form eller figur, en fet skrift, en tykk linje og så videre for å organisere siden og gjøre den mer enhetlig.
Alignment/justering: Ingenting bør plasseres vilkårlig på en side. Hvert element bør ha en visuell forbindelse med noe annet på siden. Dette gir et rent utseende, med en usynlig linje mellom elementene.
Proximity/nærhet: Elementer som hører sammen, bør plasseres nær hverandre. Da danner de én visuell enhet i stedet for flere løsrevne biter. Siden får en klarere struktur og blir lettere å lese. Opplysninger som navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse hører naturlig sammen i én gruppe.
Spesielt for websider: Repetisjon er det viktigste prinsippet for websider fordi det gjør det mulig for de besøkende å se at de fremdeles er på samme nettsted. Navigasjonssystemet bør være likt og plassert på samme sted på alle sidene, og den grafiske stilen bør også være lik på alle sidene. Stikkord: gjenkjennelighet. La de samme knappene, fargene, skriftene o.l. gå igjen.
Contrast, Repetition, Alignment, Proximity: C-R-A-P. Det var teorien. Så er det bare å bryte reglene. Det er lettere når man kjenner dem.
Kilde: The Non-Designer’s Design Book av Robin Williams. Anbefales for alle ikke-designere som har behov for å utforme websider, brosjyrer og annet. Williams har også skrevet Design Workshop, The Non-Designer’s Web Book, Web Design Workshop og The Non-Designer’s Type Book.
Flytsonen er ikke et sted i Trondheim
Tre eggenske ord går igjen i fotballsendingene, særlig når Rosenborg er involvert: samhandling, postulat og flytsone. Rosenborg er endelig tilbake i flytsonen, sier programledere, fotballeksperter og spillere med den største selvfølgelighet, mange ganger. Kan noen fortelle meg hva denne flytsonen er, pretty please, tenker jeg. Det er i hvert fall ikke en bydel i Trondheim, såpass vet jeg.
På Mindstep.no, som handler om kunnskapsledelse, leser jeg følgende om flytsone slash flow:
“Forskningen på fenomenet flow har vist at den optimale opplevelse og den optimale ytelse er sammenfallende. Det handler om å lykkes overfor utfordringer, og bringer oss i en tilstand der vi får økt energi, økt inspirasjon og økt intuisjon.”
Og i praksis? Etter kampen mot Stabæk sist mandag ble Rosenborgs Daniel Braaten spurt hva han mente det betydde å være i flytsonen. Svar: “Stang inn i stedet for stang ut.” 🙂
Takk, DB. Det var oppklarende.
La produktkvaliteten gjenspeiles i språket
For en tid tilbake fikk jeg en melding fra en av tjenesteleverandørene mine. De hadde piffet opp websidene og kunne tilby nye verktøy for å “ekspandere din virksomhets online tilstedeværelse”. Det er tydelig at sidene er oversatt fra engelsk av en ikke-oversetter, og man har begått den vanlige feilen å oversette ord for ord.
Hvorfor ikke la språket på websidene gjenspeile kvaliteten på produktene deres, hadde jeg lyst til å spørre dem, men lot være, klok av skade. For noen år siden hadde jeg tenkt å kjøpe et publiseringsverktøy, av den typen aviser bruker, og kom over en leverandør på nettet. Knapt noen linjer på websidene deres var feilfri. Det var kommafeil, språkfeil og orddelingsfeil, såkalt “sær skriving”. Er det like dårlig språk i selve programmet, tenkte jeg, og er de like skjødesløse i all kundebehandling? “Dere burde få noen til å se på språket,” skrev jeg til dem, “dette er et dyrt produkt.” Jeg fikk så ørene flagret: “Språket på websidene våre er bedre enn designen på websidene dine.” Uæææ! Det ble ikke noe publiseringsverktøy på meg.
Jeg er glad for å se at de har kommet på bedre tanker og fått språkvasket sidene. Det burde den nevnte tjenesteleverandøren også gjøre. Jeg er ingen kommafascist og løper ikke etter folk med rødblyanten, men jeg ønsker en enda større språkbevissthet i bedrifter. Godt norsk i saksbehandling og informasjon bør være en del av bedriftens kvalitetsprofil, og websider er intet unntak. Det er ikke så nøye, sier noen. Nei vel, men hvorfor skal (potensielle) kunder belemres med språklig møl? I verste fall sier de bare takk for seg og går til andre sider.
Og hvis bedriften ikke har egne ressurser i form av en kommunikasjonsavdeling, webredaksjon eller lignende? Lei en profesjonell oversetter eller språkvasker, eller en nettskribent som vet hvordan innhold bør presenteres på nettet. Det finnes mange byråer og frilansere der ute, og det behøver ikke å være så dyrt. Se på det som en investering i kvalitet og image.
TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering 