TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Tekst: Solveig Hansen, 2017 (English version)

“Life happens. Coffee helps.” 1. oktober feirer vi den internasjonale kaffedagen.

Kaffe og bøker hører sammen, og kaffen er en gjenganger i litteraturen. Ta Ernest Hemingway, for eksempel. I Og solen går sin gang nevner han “coffee” hele 35 ganger. Her er et eksempel:

Coffee is good for you. It’s the caffeine in it. Caffeine, we are here. Caffeine puts a man on her horse and a woman in his grave.

Eller som det heter i den norske oversettelsen: “Kaffe er bra. Kaffe er en drikk for menn og ikke for de svake og vergeløse.”

Også i Farvel til våpnene og Klokkene ringer for deg går kaffen igjen, over 20 ganger.

Finnes det noe som lukten av nytrukket kaffe om morgenen? Duften av kaffe skiller natt fra dag, skriver Haruki Murakami i Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilegrimsår:

The fresh smell of coffee soon wafted through the apartment, the smell that separates night from day.

Eller tingenes stillhet, inkludert en kaffekopp, som Virginia Woolf skildrer i The Waves:

How much better is silence; the coffee cup, the table. How much better to sit by myself like the solitary sea-bird that opens its wings on the stake. Let me sit here for ever with bare things, this coffee cup, this knife, this fork, things in themselves, myself being myself.

Og hva skulle vi gjort uten smådepressive, kaffedrikkende politietterforskere? Denne lille kaffefilosoferende scenen fra Henning Mankells Ett skritt etter er min personlige favoritt og skaper et fint bilde i hodet:

– Politiarbeid ville ikke vært mulig uten kaffe, sa Wallander.
– Nei, ikke noe arbeid ville være mulig uten kaffe.
De grublet over betydningen av kaffe i stillhet.

La oss heller ikke glemme Coffee and Cigarettes, en lykkepille av en film fra Jim Jarmusch:

Ha en fin kaffedag!