TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Archive for the ‘Språk, generelt’ Category

Etter Florence kommer Gordon

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2018

Det er ikke lenge siden den tropiske stormen Florence herjet på den amerikanske sørøstkysten. I Norge viste Knud muskler i september. Hvordan får ekstremvær navn?

Det er Verdens meteorologiorganisasjon som har bestemt navnene som skal brukes. De fant ut at det var lettere å huske navn enn tall eller tekniske betegnelser.

Før fikk ekstremvær vilkårlige navn, gjerne knyttet til hendelser. En atlanterhavsstorm som rev masten av en båt som het Antje, fikk navnet Antjes orkan. Nå er navngivningen mer systematisk, med seks rullerende lister for Atlanterhavsbassenget, hver på 21 navn. Hver liste gjelder for ett år, det vil si at samme liste brukes om igjen hvert 6. år. Navnene følger alfabetet, men bokstavene Q, U, X, Y og Z brukes ikke. Annethvert navn er i dag kvinne- og mannsnavn, etter at feminister på 1970-tallet protesterte mot at det bare ble brukt kvinnenavn.

Noen stormer rammer hardere enn andre, og navnet på disse blir strøket fra listen. Katrina, for eksempel, navnet på orkanen som raserte New Orleans i 2005, vil ikke bli brukt igjen. Siden 1954 er 40 navn strøket.

Etter Florence kommer Gordon, og deretter Helene, Isaac og Joyce. Disse navnene gjelder Atlanterhavsbassenget.

I Japan og Kina bruker de navn på blomster, elver osv. i stedet for personnavn.

Mer informasjon og historie: National Hurricane Center, USA

 
Norske navn
Det finnes en norsk navneliste for ekstremvær, men Meteorologisk Institutt offentliggjør ikke navnene før de faktisk blir tatt i bruk. I Norge brukes ikke årlige lister. Meteorologisk Institutt bruker i stedet hele alfabetet (minus Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å), med kvinne- og mannsnavn annenhver gang, før de starter på en ny liste. Det aller første ekstremværet som fikk navn, var Agnar, 12. oktober 1995. Siste ekstremvær var Knud. Neste gang blir det et jentenavn som begynner på L.
 

Written by Solveig Hansen

2.10.2018 at 22:31

Publisert i Språk, generelt

Tagged with , ,

Heter det en design eller et design?

leave a comment »

Svar: Det er blitt valgfritt. Folket har fått det som de ville.

«Design» har lenge vært normert som et hankjønnsord (en design), men mange har likevel brukt intetkjønnsformen (et design). Nå kan vi velge.

 

Written by Solveig Hansen

18.9.2014 at 19:29

Publisert i Språk, generelt

Microsofts ordlister

leave a comment »

På Microsofts språkportal, Microsoft Language Portal, kan du søke etter Microsofts programvaretermer, enten for alle produkter samlet eller for ett bestemt produkt.

Du kan også laste ned Microsoft Terminology Collection, som inneholder IT-termer på nesten 100 språk. Termsamlingen er i TBX-format og kan for eksempel brukes til å utvikle lokale versjoner av programmer som kan integreres i Microsofts produkter.

Også Microsofts stilguide kan lastes ned. Den inneholder blant annet språkregler og retningslinjer for oversetting.
 

Se også:
Microsoft Language Portal Blog
Termer fra Språkrådets datatermgruppe

Written by Solveig Hansen

15.8.2011 at 14:33

EU-Lex: informasjonsportal til EU-lovgivning og offentlige EU-dokumenter

leave a comment »

Webadresse: http://eur-lex.europa.eu/en/index.htm

Portalen finnes på alle offisielle EU-språk.

Innholdet i EU-Lex er hentet fra Den europeiske unions tidende (EU-tidende), som på engelsk heter Official Journal of the European Union, ofte bare kalt OJ.

I EU-Lex kan du søke etter dokumenter helt tilbake til 1951, basert på ord, dato, utsteder eller dokumentreferanse, og du kan laste ned dokumenter, bla gjennom traktater og avtaler osv.

I søkeresultatene kan du se to språkversjoner ved siden av hverandre for enkelte dokumenter. For norske oversettere kan det for eksempel være nyttig å vise den engelske og danske eller svenske versjonen parallelt. Slik gjør du det (engelsk/dansk):

– Klikk på by word under Simple Search på menyen til venstre.

– Søk for eksempel etter «energy consumption».

– Klikk på Bibliographic notice + Text (bilingual display) under en oppføring i søkeresultatene.

– Klikk på DA (dansk) under Bilingual display.

Den engelske og danske språkversjonen vises side om side.

 

Se også: EU-direktiver – om engelsk/norsk nummerering av rådsdirektiver

Written by Solveig Hansen

15.8.2011 at 12:43

I eller på Island?

with 3 comments

Det heter «på Island» ifølge Språkrådet. Det heter også på Grønland, på Filippinene, på Cuba. Vi bruker som oftest «på» ved navn på øyer.

Men burde vi ikke bruke «i», slik vi gjør med øystater: i Indonesia, i Irland, i Japan?

Islendinger sier ofte «i Island» når de snakker dansk, men på islandsk heter det «á Íslandi», det vil si «på Island», sier språkprofessor Arne Torp i artikkelen Gjev i og innpåsliten . Færøysk er det eneste nordiske språket der det heter «i Island».

Konklusjonen må være at vi kanskje burde bruke «i» om Island, men «på» er normalen per i dag. Vi sier «på Madagaskar» også.

Written by Solveig Hansen

25.5.2011 at 14:14

Publisert i Språk, generelt

Tagged with

Maskinoversettelse av dikt

leave a comment »

Maskinoversettelser er ennå ikke perfekte, men algoritmene blir stadig bedre. Googles oversettelser er skremmende bra noen ganger. Nå vil Google gå ett skritt videre og lage en motor som oversetter dikt, bare for å se om det går – “to boldly go where no machine has gone before”.

Googles eksperimentering med maskinoversettelse av dikt har gitt spennende resultater, skriver programvareingeniør Dmitriy Genzel i innlegget Poetic Machine Translation på Googles forskningsblogg. Google presenterte forskningsarbeidet sitt på EMNLP-konferansen (Conference on Empirical Methods in Natural Language) tidligere i år.

Vanlige maskinoversettelsessystemer, for eksempel Google-oversetteren, er statistiske og søker gjennom et stort antall mulige oversettelser basert på en statistisk nøyaktighetsmodell. De beregner for eksempel sannsynligheten for at et visst ord følger et annet.

Maskinell diktoversettelse medfører ekstra utfordringer. I tillegg til å generere en nøyaktig oversettelse må systemet ta hensyn til metrikk (versemål) og rim, og det må foretas en avveining mellom diktets mening og form.  I foredraget fra EMNLP-konferansen beskriver Google hvordan de tilpasset oversettelsesmodellen og ofret litt av nøyaktigheten i oversettelsen for å få riktig poetisk form.

Systemet er ennå ikke tilgjengelig for allmennheten. Ambisjonen er at det ferdige systemet skal kunne oversette dikt og også prosa til ulike diktformer. Som et eksempel bruker de den moderne franske oversettelsen av Marguerite Poretes dikt Le Miroir des simples âmes, oversatt til haiku av det det nye oversettersystemet:

Well, gentle soul, said
Love, say whatever you please,
for I want to hear.

Min oversetterkollega Jost Zetzsche ba Google-teamet oversette en tekst om babelfisk i diktform. Teksten er fra “The Hitchhiker’s Guide To The Galaxy”, der en babelfisk er en universell oversetter som man putter i øret, så forstår man alt som blir sagt, uansett språk. Det er denne iglelignende oversetterfisken som har gitt navn til Yahoos Babel Fish-oversetter.

Originalteksten er slik:

The Babel fish is small, yellow and leechlike, and probably the oddest thing in the Universe. […] If you stick a Babel fish in your ear you can instantly understand anything said to you in any form of language.

Jost oversatte dette til tysk og lot deretter Googles diktmaskin oversette det til et engelsk dikt:

The Babel fish is small and yellow, leech-
like and perhaps the owner, all there is in universe.
With Babel fish in his ears
means at once all are told some in speech.

Foreløpig er nok stillingen 1–0 i favør den menneskelige gjendikteren. Jeg ser ikke bort fra at det kan endre seg. Kanskje vi en gang i fremtiden får maskinforfattede dikt og bøker. Alt vi trenger å gjøre, er å mate systemet med mange nok variabler og definere kriterier og sjanger, så spyr det ut en historie.

I mellomtiden får vi nøye oss med Googles statistiske metode for maskinoversettelse og stemme i med en norsk folketone, oversatt til engelsk fra henholdsvis nynorsk og bokmål:

Per Spelman he had a single cow
Per Spelman he had a single cow
He traded away the cow, got his fiddle again
He traded away the cow, got his fiddle again
You good old violin, violin, fiddle mi

Per Game Man had a single cow
Per Game Man had a single cow
He swapped the cow, got his fiddle again
He swapped the cow, got his fiddle again
You good old violin, violin, fiddle mi

Written by Solveig Hansen

12.11.2010 at 16:09

Publisert i Språk, generelt

Klimaterminologi på Språkdagen 2010

leave a comment »

Klimaspor, karbonfotavtrykk, karbonavtrykk, karbonspor, klimafotavtrykk … Det betyr det samme, men hva skal vi bruke? Språkrådet har landet på “klimaspor”. Det kom frem på Språkdagen 2010

Det tilsvarende engelske uttrykket er “carbon footprint”.

For oss som skriver og oversetter, er “klimaspor” et godt og dekkende ord, som lettere kan brukes i uttrykk som “klimasporing”. Klimasporet viser hvor stor belastning et produkt eller en tjeneste har på klimaet. Den offisielle definisjonen er “nettomengde klimagassutslipp og -fjerning, uttrykt i CO2-ekvivalenter”.

Hva er en klimaskeptiker? Kommer an på hvem du spør.
Respons Analyse la frem resultatene av en quiz der et webpanel fikk presentert vanlige klimaord og tre svaralternativer. De fleste visste at “global oppvarming” er “økning i den globale gjennomsnittstemperaturen”, men mange blandet dette sammen med “drivhuseffekt”, som betyr “at gasser i atmosfæren begrenser varmetap fra jorden”. “Klimamodell” skapte større hodebry. De fleste mente at det betyr “utregning av klimaet i framtida”, mens det riktige svaret er “matematisk etterligning av klimasystemet”.

Hva er en klimaskeptiker? Her var meningene delt omtrent 50/50 mellom disse to alternativene:

1. En som mener klimaforskerne overdriver
2. En som ikke tror den globale oppvarmingen er menneskeskapt

Nyansene mellom de to svaralternativene kan kanskje diskuteres, men nr. 2 var satt som riktig svar. Svarene avdekket noen interessante forskjeller: De fleste menn svarte nr. 2, de fleste kvinner nr. 1. Politisk tilhørighet viste seg også å spille en rolle: De fleste SV-velgerne i panelet svarte nr. 2, de fleste FrP-velgerne nr. 1.

Tittelen på den årlige språkkonferansen var “Språk på liv og død”, og temaet var terminologi og fagspråk og behovet for standardisering:

Hva må til for at folk flest skal forstå eksperter?
Hvilke krav stilles til godt fagspråk og god faglig formidling?

I tillegg til klimarelaterte fagord ble medisinsk og brannfaglig terminologi diskutert på konferansen.

Språkdagen 2010
Språkdagen 2010 på nett-tv

Written by Solveig Hansen

11.11.2010 at 18:38

Publisert i Språk, generelt

%d bloggere like this: