TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Archive for the ‘Språk, generelt’ Category

Etter Florence kommer Gordon

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2018

Det er ikke lenge siden den tropiske stormen Florence herjet på den amerikanske sørøstkysten. I Norge viste Knud muskler i september. Hvordan får ekstremvær navn?

Det er Verdens meteorologiorganisasjon som har bestemt navnene som skal brukes. De fant ut at det var lettere å huske navn enn tall eller tekniske betegnelser.

Før fikk ekstremvær vilkårlige navn, gjerne knyttet til hendelser. En atlanterhavsstorm som rev masten av en båt som het Antje, fikk navnet Antjes orkan. Nå er navngivningen mer systematisk, med seks rullerende lister for Atlanterhavsbassenget, hver på 21 navn. Hver liste gjelder for ett år, det vil si at samme liste brukes om igjen hvert 6. år. Navnene følger alfabetet, men bokstavene Q, U, X, Y og Z brukes ikke. Annethvert navn er i dag kvinne- og mannsnavn, etter at feminister på 1970-tallet protesterte mot at det bare ble brukt kvinnenavn.

Noen stormer rammer hardere enn andre, og navnet på disse blir strøket fra listen. Katrina, for eksempel, navnet på orkanen som raserte New Orleans i 2005, vil ikke bli brukt igjen. Siden 1954 er 40 navn strøket.

Etter Florence kommer Gordon, og deretter Helene, Isaac og Joyce. Disse navnene gjelder Atlanterhavsbassenget.

I Japan og Kina bruker de navn på blomster, elver osv. i stedet for personnavn.

Mer informasjon og historie: National Hurricane Center, USA

 
Norske navn
Det finnes en norsk navneliste for ekstremvær, men Meteorologisk Institutt offentliggjør ikke navnene før de faktisk blir tatt i bruk. I Norge brukes ikke årlige lister. Meteorologisk Institutt bruker i stedet hele alfabetet (minus Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å), med kvinne- og mannsnavn annenhver gang, før de starter på en ny liste. Det aller første ekstremværet som fikk navn, var Agnar, 12. oktober 1995. Siste ekstremvær var Knud. Neste gang blir det et jentenavn som begynner på L.
 

Written by Solveig Hansen

2.10.2018 at 22:31

Publisert i Språk, generelt

Tagged with , ,

Heter det en design eller et design?

leave a comment »

Svar: Det er blitt valgfritt. Folket har fått det som de ville.

«Design» har lenge vært normert som et hankjønnsord (en design), men mange har likevel brukt intetkjønnsformen (et design). Nå kan vi velge.

 

Written by Solveig Hansen

18.9.2014 at 19:29

Publisert i Språk, generelt

Microsofts ordlister

leave a comment »

På Microsofts språkportal, Microsoft Language Portal, kan du søke etter Microsofts programvaretermer, enten for alle produkter samlet eller for ett bestemt produkt.

Du kan også laste ned Microsoft Terminology Collection, som inneholder IT-termer på nesten 100 språk. Termsamlingen er i TBX-format og kan for eksempel brukes til å utvikle lokale versjoner av programmer som kan integreres i Microsofts produkter.

Også Microsofts stilguide kan lastes ned. Den inneholder blant annet språkregler og retningslinjer for oversetting.
 
 

Written by Solveig Hansen

15.8.2011 at 14:33

EU-Lex: informasjonsportal til EU-lovgivning og offentlige EU-dokumenter

leave a comment »

Webadresse: http://eur-lex.europa.eu/en/index.htm

Portalen finnes på alle offisielle EU-språk.

Innholdet i EU-Lex er hentet fra Den europeiske unions tidende (EU-tidende), som på engelsk heter Official Journal of the European Union, ofte bare kalt OJ.

I EU-Lex kan du søke etter dokumenter helt tilbake til 1951, basert på ord, dato, utsteder eller dokumentreferanse, og du kan laste ned dokumenter, bla gjennom traktater og avtaler osv.

I søkeresultatene kan du se to språkversjoner ved siden av hverandre for enkelte dokumenter. For norske oversettere kan det for eksempel være nyttig å vise den engelske og danske eller svenske versjonen parallelt. Slik gjør du det (engelsk/dansk):

– Klikk på by word under Simple Search på menyen til venstre.

– Søk for eksempel etter «energy consumption».

– Klikk på Bibliographic notice + Text (bilingual display) under en oppføring i søkeresultatene.

– Klikk på DA (dansk) under Bilingual display.

Den engelske og danske språkversjonen vises side om side.

 

Se også: EU-direktiver – om engelsk/norsk nummerering av rådsdirektiver

Written by Solveig Hansen

15.8.2011 at 12:43

Maskinoversettelse av dikt

leave a comment »

Maskinoversettelser er ennå ikke perfekte, men algoritmene blir stadig bedre. Googles oversettelser er skremmende bra noen ganger. Nå vil Google gå ett skritt videre og lage en motor som oversetter dikt, bare for å se om det går – “to boldly go where no machine has gone before”.

Googles eksperimentering med maskinoversettelse av dikt har gitt spennende resultater, skriver programvareingeniør Dmitriy Genzel i innlegget Poetic Machine Translation på Googles forskningsblogg. Google presenterte forskningsarbeidet sitt på EMNLP-konferansen (Conference on Empirical Methods in Natural Language) tidligere i år.

Vanlige maskinoversettelsessystemer, for eksempel Google-oversetteren, er statistiske og søker gjennom et stort antall mulige oversettelser basert på en statistisk nøyaktighetsmodell. De beregner for eksempel sannsynligheten for at et visst ord følger et annet.

Maskinell diktoversettelse medfører ekstra utfordringer. I tillegg til å generere en nøyaktig oversettelse må systemet ta hensyn til metrikk (versemål) og rim, og det må foretas en avveining mellom diktets mening og form.  I foredraget fra EMNLP-konferansen beskriver Google hvordan de tilpasset oversettelsesmodellen og ofret litt av nøyaktigheten i oversettelsen for å få riktig poetisk form.

Systemet er ennå ikke tilgjengelig for allmennheten. Ambisjonen er at det ferdige systemet skal kunne oversette dikt og også prosa til ulike diktformer. Som et eksempel bruker de den moderne franske oversettelsen av Marguerite Poretes dikt Le Miroir des simples âmes, oversatt til haiku av det det nye oversettersystemet:

Well, gentle soul, said
Love, say whatever you please,
for I want to hear.

Min oversetterkollega Jost Zetzsche ba Google-teamet oversette en tekst om babelfisk i diktform. Teksten er fra “The Hitchhiker’s Guide To The Galaxy”, der en babelfisk er en universell oversetter som man putter i øret, så forstår man alt som blir sagt, uansett språk. Det er denne iglelignende oversetterfisken som har gitt navn til Yahoos Babel Fish-oversetter.

Originalteksten er slik:

The Babel fish is small, yellow and leechlike, and probably the oddest thing in the Universe. […] If you stick a Babel fish in your ear you can instantly understand anything said to you in any form of language.

Jost oversatte dette til tysk og lot deretter Googles diktmaskin oversette det til et engelsk dikt:

The Babel fish is small and yellow, leech-
like and perhaps the owner, all there is in universe.
With Babel fish in his ears
means at once all are told some in speech.

Foreløpig er nok stillingen 1–0 i favør den menneskelige gjendikteren. Jeg ser ikke bort fra at det kan endre seg. Kanskje vi en gang i fremtiden får maskinforfattede dikt og bøker. Alt vi trenger å gjøre, er å mate systemet med mange nok variabler og definere kriterier og sjanger, så spyr det ut en historie.

I mellomtiden får vi nøye oss med Googles statistiske metode for maskinoversettelse og stemme i med en norsk folketone, oversatt til engelsk fra henholdsvis nynorsk og bokmål:

Per Spelman he had a single cow
Per Spelman he had a single cow
He traded away the cow, got his fiddle again
He traded away the cow, got his fiddle again
You good old violin, violin, fiddle mi

Per Game Man had a single cow
Per Game Man had a single cow
He swapped the cow, got his fiddle again
He swapped the cow, got his fiddle again
You good old violin, violin, fiddle mi

Written by Solveig Hansen

12.11.2010 at 16:09

Publisert i Språk, generelt

Klimaterminologi på Språkdagen 2010

leave a comment »

Klimaspor, karbonfotavtrykk, karbonavtrykk, karbonspor, klimafotavtrykk … Det betyr det samme, men hva skal vi bruke? Språkrådet har landet på “klimaspor”. Det kom frem på Språkdagen 2010

Det tilsvarende engelske uttrykket er “carbon footprint”.

For oss som skriver og oversetter, er “klimaspor” et godt og dekkende ord, som lettere kan brukes i uttrykk som “klimasporing”. Klimasporet viser hvor stor belastning et produkt eller en tjeneste har på klimaet. Den offisielle definisjonen er “nettomengde klimagassutslipp og -fjerning, uttrykt i CO2-ekvivalenter”.

Hva er en klimaskeptiker? Kommer an på hvem du spør.
Respons Analyse la frem resultatene av en quiz der et webpanel fikk presentert vanlige klimaord og tre svaralternativer. De fleste visste at “global oppvarming” er “økning i den globale gjennomsnittstemperaturen”, men mange blandet dette sammen med “drivhuseffekt”, som betyr “at gasser i atmosfæren begrenser varmetap fra jorden”. “Klimamodell” skapte større hodebry. De fleste mente at det betyr “utregning av klimaet i framtida”, mens det riktige svaret er “matematisk etterligning av klimasystemet”.

Hva er en klimaskeptiker? Her var meningene delt omtrent 50/50 mellom disse to alternativene:

1. En som mener klimaforskerne overdriver
2. En som ikke tror den globale oppvarmingen er menneskeskapt

Nyansene mellom de to svaralternativene kan kanskje diskuteres, men nr. 2 var satt som riktig svar. Svarene avdekket noen interessante forskjeller: De fleste menn svarte nr. 2, de fleste kvinner nr. 1. Politisk tilhørighet viste seg også å spille en rolle: De fleste SV-velgerne i panelet svarte nr. 2, de fleste FrP-velgerne nr. 1.

Tittelen på den årlige språkkonferansen var “Språk på liv og død”, og temaet var terminologi og fagspråk og behovet for standardisering:

Hva må til for at folk flest skal forstå eksperter?
Hvilke krav stilles til godt fagspråk og god faglig formidling?

I tillegg til klimarelaterte fagord ble medisinsk og brannfaglig terminologi diskutert på konferansen.

Språkdagen 2010
Språkdagen 2010 på nett-tv

Written by Solveig Hansen

11.11.2010 at 18:38

Publisert i Språk, generelt

Å eller og?

leave a comment »

Og eller å? Bruk fortidstesten.

«Å» skal bare stå foran et verb i infinitiv:
Jeg begynner å male veggene nå.

«Og» binder sammen to sideordnede infinitiver:
Jeg begynner å sparkle og male veggene nå.

Hvis du er usikker på om du skal bruke «å» eller «og», kan du ta fortidstesten: Jeg begynte å male veggene. Du hører at det skal være «å», ikke sant?

Her er et eksempel med «og»:
Jeg skal gå og legge meg.

Hvorfor «og»? Det ser du med fortidstesten: Jeg gikk og la meg. Det heter også Jeg går og legger meg.

Andre lignende eksempler med «ut»:
Det heter «ut og reise», «ut og leke», «ut og spise», «ut og handle» osv.
Fortidstest: Jeg var ute og reiste osv.

Men: Det heter «ut for å handle», «ut for å spise» osv.

Les mer:
Språkrådet: Å eller og?

Written by Solveig Hansen

22.1.2010 at 18:56

Publisert i Språk, generelt

Tagged with ,

Alltid komma foran «men»

leave a comment »

Det er én av tre elementære kommaregler du i hvert fall bør kunne.

Jeg fikk i oppdrag å oversette og kvalitetssikre språket i en håndbok med viktig informasjon om medisinering. Da jeg fikk dokumentet tilbake for kontroll etter ombrekking og konvertering til PDF, med profesjonell design, flotte farger og spennende bilder, oppdaget jeg at omtrent alle kommaene mine var vekk, og nye var lagt til etter eget forgodtbefinnende. Så mye for kvalitetssikringen. Etter en del unødvendig ekstraarbeid kunne boken sendes til trykking, med kommaene tilbake på riktig plass. Jeg ba pent om at kunden i fremtiden ikke måtte endre noe slik at det ble feil, og de lovte at de aldri skulle gjøre det igjen.

Er du usikker på kommareglene, bør du i hvert fall lære deg disse tre Alltid-reglene:

1. Alltid komma foran «men»
Jeg ringte deg, men du svarte ikke.
 
2. Alltid komma mellom to sideordnede helsetninger (hovedsetninger) som er bundet sammen med «og»
Ola leste en bok, og Kari pratet i telefonen.
 
3. Alltid komma etter en leddsetning (bisetning)

 Leddsetningen kan stå først i en helsetning:
Når jeg kommer hjem, skal jeg lage middag.
  
Leddsetningen kan være innskutt i en annen setning:
Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
 
Komma også foran en innskutt leddsetning som ikke er nødvendig for å gi helsetningen full mening:
Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.

Vær oppmerksom på betydningsforskjellen mellom «Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog» og «Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog». I det første tilfellet er det bare de passasjerene som skal til Oslo, som må bytte tog. I det andre skal alle til Oslo.

En helsetning er en setning som kan stå alene: Ola leste en bok. Kari pratet i telefonen.
        Når de bindes sammen med «og», skal det være komma mellom dem.

En leddsetning («Når jeg kommer hjem», «som skulle til Oslo») er et ledd i en annen setning og kan ikke stå alene.
        Når en setning begynner med et ord som Når, Da eller Hvis, vet du at det er en leddsetning, og setter komma etter.

En innskutt leddsetning kan være nødvendig eller unødvendig. Når den er nødvendig for meningen i en helsetning, setter du bare komma bak: Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog. Når den ikke er nødvendig, setter du også komma foran: Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
        Når det står «som» i en setning, kan det være innledningen på en leddsetning, og du vet at du må sette komma etter, kanskje også foran.

Her er eksemplene igjen:
Jeg ringte deg, men du svarte ikke.
Ola leste en bok, og Kari pratet i telefonen.
Når jeg kommer hjem, skal jeg lage middag.
Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog.
Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.

Anbefalte hjelpemidler hvis du vil lære mer:
Finn-Erik Vinjes bok «Skriveregler»
Språkrådet: Kommaregler

Written by Solveig Hansen

22.1.2010 at 18:33

Publisert i Språk, generelt

Tagged with

God jul og godt nytt år!

leave a comment »

Samme problem hvert år. Heter det «godt nytt år» eller «godt nyttår»?

De brukes synonymt, men jeg følger denne huskeregelen:
«Godt nytt år» betyr hele neste år.
«Godt nyttår» betyr bare selve nyttårshelgen, ikke hele året.

Og til dere som skriver «God jul og ett godt nytt år»: Ikke skriv det. «Ett» er tallord (ett eneste år, ikke flere), mens «et» er ubestemt artikkel. Det heter «et godt nytt år».

Written by Solveig Hansen

21.12.2009 at 18:52

Publisert i Språk, generelt

Helsinki eller Helsingfors?

leave a comment »

Mange finske stedsnavn har også et offisielt svensk navn. Nordisk Råd ønsker at den svenske formen brukes på andre nordiske språk, sier Språkrådet.

I introduksjonen til Språkrådets geografiske liste  heter det:

«Ved namn i Finland med offisiell svensk form ved sida av den finske er den svenske forma ført opp som oppslagsord med opplysning om den finske forma i parentes, t.d. slik:

Helsingfors (finsk Helsinki) hovudstaden i Finland
(Helsinki) sjå Helsingfors

Her er noen flere navn (finsk -> svensk):

Espoo -> Esbo
Lahti -> Lahtis
Oulo -> Uleåborg
Pori -> Björneborg
Porvoo -> Borgå
Tampere -> Tammerfors
Turku -> Åbo
Vantaa -> Vanda

Fullstendig liste: Svenska ortnamn i Finland

Written by Solveig Hansen

13.3.2008 at 14:06

Publisert i Språk, generelt

%d bloggere like this: