TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Archive for the ‘Skriving’ Category

Alltid komma foran «men»

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Det er én av tre elementære kommaregler du i hvert fall bør kunne.

Er du usikker på kommareglene, bør du i hvert fall lære deg disse tre Alltid-reglene:

1. Alltid komma foran «men»
Jeg ringte deg, men du svarte ikke.

2. Alltid komma mellom to sideordnede helsetninger (hovedsetninger) som er bundet sammen med «og»
Ola leste en bok, og Kari pratet i telefonen.

3. Alltid komma etter en leddsetning (bisetning)

Leddsetningen kan stå først i en helsetning:
Når jeg kommer hjem, skal jeg lage middag.

Leddsetningen kan være innskutt i en annen setning:
Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog.

Komma også foran en innskutt leddsetning som ikke er nødvendig for å gi helsetningen full mening:
Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog.

Vær oppmerksom på betydningsforskjellen mellom «Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog» og «Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog». I det første tilfellet er det bare de passasjerene som skal til Oslo, som må bytte tog. I det andre skal alle til Oslo.

En helsetning er en setning som kan stå alene: Ola leste en bok. Kari pratet i telefonen. Når de bindes sammen med «og», skal det være komma mellom dem.

En leddsetning («Når jeg kommer hjem», «som skulle til Oslo») er et ledd i en annen setning og kan ikke stå alene. Når en setning begynner med et ord som Når, Da eller Hvis, vet du at det er en leddsetning, og setter komma etter.

En innskutt leddsetning kan være nødvendig eller unødvendig. Når den er nødvendig for meningen i en helsetning, setter du bare komma bak: Passasjerene som skulle til Oslo, måtte bytte tog. Når den ikke er nødvendig, setter du også komma foran: Passasjerene, som skulle til Oslo, måtte bytte tog. Når det står «som» i en setning, kan det være innledningen på en leddsetning, og du vet at du må sette komma etter, kanskje også foran.

 
Anbefalte hjelpemidler hvis du vil lære mer:

Finn-Erik Vinjes bok Skriveregler
Språkrådet: Kommaregler

 

All morning I worked on the proof of one of my poems,
and I took out a comma; in the afternoon I put it back.
– Oscar Wilde

 
Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

 

Written by Solveig Hansen

27.1.2020 at 14:22

Ut og finne inspirasjon

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019 (English version)

5 inspirerende nettressurser.

Har du noen gang lurt på hvem som var rikest av Harry Potter og Draco Malfoy? Kan Facebook bare forsvinne? Hvor mange ganger har Roma vært erobret? Når et ekorn jager et annet ekorn, leker de da, eller slåss de? Hva er det som gjør Charles Dickens så spesiell? Spør Quora.

Eller stikk innom Atlas Obscura og les om steder, mennesker og hendelser du ikke hører om hver dag, for eksempel om den gangen Stephen Hawking arrangerte et cocktailparty for tidsreisende. Ingen kom.

Og visste du at symbolics.com var det første registrerte domenenavnet på Internett? Det forteller Learn Fun Facts.

 
1. Quora
Her finner du svar på spørsmål du har eller kanskje ikke visste at du hadde. Alt innholdet er skrevet av brukere, for brukere. Når du stiller et spørsmål, er sjansen stor for at andre har spurt om akkurat det samme. Les andres spørsmål, og svar på dem.

 
2. Atlas Obscura
Et nettmagasin med artikler av det nysgjerrighetsvekkende slaget fra rundt om i verden, også Norge. Interessante steder å besøke, ukjente historier, uvanlige ting du kan gjøre, mat du kan spise. Ting du ikke finner i vanlige reiseguider. Kanskje du har en historie du vil bidra med fra nærområdet ditt?

 
3. Dagen i dag i historien
Asteroidedag, blodgiverdag, jentedag. Hver dag er en FN-dag. Det finnes også mange oversikter over historiske hendelser på de enkelte datoene.

Timeanddate.com
Encyclopaedia Britannica
History.com
UN International Days
FN-dager (norsk)
Digitaliserte avisarkiver
(Aftenpostens arkiv: Eavis og Twitter)

 
4. Learn Fun Facts
Kuriøse fakta om vitenskap, historie, språk, kunst, litteratur, matematikk og alt derimellom som du kan bruke i artikler eller blogginnlegg. Det franske ordet for walkie-talkie er talkie-walkie. Verdens største ørken? Sahara, sier du? Feil, svaret er Antarktis. Apollo 11-astronautene måtte gjennom tollen da de kom tilbake fra månen.

 
5. Open Culture
Gratis kultur- og lærestoff hentet fra nettet og samlet i denne skattkisten med nettkurs, filmer, lydbøker og foredrag, bare for å nevne noe. Anbefales!

 
Se også:
Google Trends – hva søker folk etter på nettet?
Great Big Story

På norsk:
Store norske leksikon
Nasjonalbiblioteket
Undersøkelsesbyråer som YouGov og Ipsos
Norgeshistorie.no

 
Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

 
(Illustrasjonsbilde: PexelsPixabay)
 

Written by Solveig Hansen

28.9.2019 at 17:09

Publisert i Skriving

Tagged with ,

Sorry, boss! Jeg har skrivesperre.

leave a comment »

Føler du deg tom for skriveideer? Her er et tips: Piff opp gamle artikler, og publiser dem på nytt. Jeg fulgte mitt eget tips og kom over denne artikkelen om en selvopplevd skrivesperre og hvordan jeg jobbet meg ut av den. Artikkelen ble til under et nettstudium i kommunikasjonsarbeid. Jeg skulle skrive en kommentar om bedriftsblogging, men det gikk ikke helt etter planen.

 

Sorry, boss! Jeg har skrivesperre.

Tekst: Solveig Hansen, 2006

Helt tomt oppi her, sier du og tapper pekefingeren forklarende mot pannen når sjefen stikker hodet innom og spør hvordan det går med internavisen. Skrivesperre kan ramme den beste. «Spesielt ille kan det gå når sykdommen rammer oss bloggere», skriver pkunzip i en avisblogg.

Selv pratesyke bloggere er altså ikke immune. GenerationTerrorist hadde en skrivesperre som varte et helt år, men plutselig var inspirasjonen tilbake. «Det er bare å vente.» Saksen har også fått skrivesperre: «Fingrene klør og hodet sprenges.» Sånn hadde jeg det også, og tiden begynte å bli knapp.

Oppdraget
Det begynte med at jeg fikk i oppgave å lage en kommunikasjonsfaglig sak. Et par år tidligere hadde jeg fått en lignende oppgave, og skrivingen den gang gikk unna på noen få timer. Jeg så ingen grunn til at det ikke skulle gå like glatt denne gangen.

Jeg bestemmer tema – og ombestemmer meg
Jeg bestemmer meg for å skrive en artikkel om bedriftsblogging. Jeg prøver å følge Aage Rognsaas (Kunsten å skrive godt) råd om å finne tekstens fokus og formulere en såkalt nøtteskallsetning som presist uttrykker det man vil si. «Bedriftsblogging» er et begrep som favner vidt, så jeg avgrenser det til tre mulige temaer: «oppbygging av bedriftsblogg», «profesjonelle bloggere» og «blogg som kundestøtteverktøy». Men jeg finner ingen innfallsvinkel på de 87 sidene med notater som jeg har samlet inn, og til slutt står jeg motløs tilbake med åpningssetningen, som jeg til gjengjeld er meget fornøyd med: «Microsoft gjør det. IBM gjør det.»

Jeg prøver igjen
Jeg bestemmer meg for å skrive en artikkel om språk på websider. Som inngang til saken vil jeg bruke et eksempel fra virkeligheten, nærmere bestemt websidene til min Internett-leverandør. De er rause med formuleringer av typen «gir deg muligheten til å enkelt dele ut tilgang til en spesifikk arbeidsplass til eksterne ressurser ved behov». Hvorfor ikke la kvaliteten på produktene gjenspeiles i språket? Hvorfor ikke leie en språkvasker i stedet for å utsette folk for språklig møl som svekker troverdigheten til et ellers seriøst firma? Det har jeg tenkt å spørre dem om, men kommer aldri så langt fordi jeg ikke aner hva jeg egentlig vil si.

Det løsner
En fare ved å gi opp i stedet for å kjempe seg gjennom uføret, er at man rammes av en ulyst til å ta fatt igjen, skriver Torlaug Løkensgard Hoel i Tanke blir tekst. Friskriving er én måte å varme opp sinnet på, sier hun, og jeg innser at jeg må gå mer analytisk til verks. Saken er den, sier jeg til meg selv på vei hjem fra butikken en dag, at jeg ikke vet hva jeg skal skrive om. Kan jeg komme i gang ved å lage en sak om det å ikke vite hva jeg skal skrive om? For mitt indre øye ser jeg med ett en fyr som sitter med bena på kontorpulten. En annen fyr, med blyant bak øret, stikker hodet innom og spør hvordan det går med internavisen. «Sorry, boss, jeg har skrivesperre», svarer den første. Han sier det så henslengt at jeg skjønner det bare er et forbigående problem. Innen jeg svingte inn porten hjemme, hadde jeg en artikkelidé og en overskrift, og i løpet av kvelden hadde jeg en artikkel – denne. Og den kommunikasjonsfaglige saken? Det ble aldri bedriftsblogging, men det kom et svar fra oven, for å si det sånn. SAS Braathens’ kabinansatte streiket, og det bare noen måneder etter pilotenes «Go Harry»-aksjon.

Oppdrag utført
Jeg valgte SAS Braathens’ omdømme som tema, og deretter var det bare å skrive i vei. Hvorfor gikk det så lett? Kanskje fordi jeg fant en vinkling som kunne brukes som åpning, nemlig en livlig TV2-diskusjon mellom partene i konflikten. Lett gikk det også å skrive denne artikkelen om skrivesperre fordi jeg raskt fant en innfallsvinkel i pkunzips herlige betraktninger om skrivesperre.

Jeg håper pkunzip og de andre bloggerne har overvunnet skrivesperren. Selv har jeg også tenkt å bli blogger.* Kanskje kan jeg blogge profesjonelt og få betalt for det, samtidig som bloggingen er med på å markedsføre meg og min virksomhet? Ingen dum forretningsidé. Ingen dum inngang til en artikkel om bedriftsblogging heller …

*FYI: Ja, jeg ble blogger.

 

«Writing about a writer’s block is better than not writing at all.»

– Charles Bukowski, fra diktet «only one Cervantes» i «The Last Night of the Earth Poems»

 
Se også:
Tre kortfilmer om skrivesperre

 
Illustrasjonsbilde: skeezePixabay
 

Written by Solveig Hansen

12.9.2019 at 14:12

Publisert i Skriving

Tagged with ,

Skriv bedre: Nyttige bøker og nettsteder

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Komma eller ikke? «Se Vinje.»

Feil bruk av og/å, feilplasserte eller manglende kommaer, inkonsekvent bøyningsform i samme tekst (ligne/likne, jorda/jorden), stor forbokstav i månedsnavn, særskrivingsfeil. Dette er vanlige skrivefeil som kan unngås med litt egenlæring, og det er hjelp å få når språket ikke er helt på plass. Her er noen bøker og nettsteder som hjelper deg ikke bare med rettskrivingsregler, men også med å skrive slik at du får sagt det du har å si, på best mulig måte.

 

 
Uunnværlige nettsteder:

Språkrådet
Med språkhjelp, inkludert skriveregler og en oversikt over termlister og termbaser.

Korrekturavdelingen
Skriveregler og råd om rettskriving og tegnsetting.

Bokmåls-/Nynorskordboka
Søk etter ord (fås også som app for Android og iOS).

Ordnett
Digitale ordbøker fra Kunnskapsforlaget (abonnementstjeneste).

Klarspråk
Språkverktøykasse, tips om hvordan språket kan gjøres mer brukervennlig og forståelig, inkludert sjekkliste for skribenter og Vær klar-plakaten.

 

vær_klar_plakaten

Vær klar-plakaten

 
#kreativweb nr. 1/2019 har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: Michael SchwarzenbergerPixabay
 

Written by Solveig Hansen

2.9.2019 at 14:37

Skrivetekniske aha-opplevelser

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Stephen King hadde en aha-opplevelse der en avisredaktør i løpet av ti minutter lærte ham mer om skriving enn han hadde lært i skoletimene. Mitt store aha-øyeblikk var da en skriveinstruktør forklarte hva jeg skrev om: én som bygger opp, og én som river ned. Det hadde ikke jeg tenkt på, jeg bare skrev.

I Om å skrive forteller Stephen King hvordan avisredaktør John Gould i løpet av ti minutter lærte ham mer om skriving enn han hadde lært i alle litteraturtimene han hadde tatt. High school-elev King hadde fått i oppdrag å skrive sportsartikler for avisen. Dette er et eksempel på Goulds rettelser i den første artikkelen King skrev:

 
king_onwriting

 
Vekk med alle unødvendige ord, bare si det du har å si. Lekse lært.

 
«Den ene bygger opp, den andre river ned.»
På et skrivekurs fikk vi i oppgave å skrive en liten fortelling bare for å komme i gang, og jeg skrev om en jente som bygger et legohus i hagen, kloss for kloss. Hun har nesten hele kortveggen på plass da en gutt kommer syklende og river ned hele veggen ved et uhell. Han sier sorry, hun er forbannet.

Skriveinstruktøren forklarte at jeg beskrev to personer i konflikt med hverandre. «Den ene bygger opp, den andre river ned.» Det hadde jeg ikke engang tenkt på, jeg bare skrev.

«Den ene bygger opp, den andre river ned.» Det er den i særklasse mest matnyttige kommentaren jeg noensinne har fått om skriving. En øyeåpner som gjorde meg til en mer bevisst skriver og fikk meg til å se på mine egne tekster på en ny måte, og som lærte meg om viktigheten av konflikt i en fortelling. Jeg bruker den fortsatt som rettesnor. Les mer her: Den ene bygger opp, den andre river ned

 
Små, betydningsfulle øyeblikk. Hva var din store aha-opplevelse som skriver?

 
Se også:
Writers on writing – fire bøker om skrivehåndverket
Scott Berg: Max Perkins: Editor of Genius
Thomas Wolfe: The Story of a Novel
Charles Bukowski: On Writing
Stephen King: On Writing: A Memoir of the Craft

 
Illustrasjonsbilde: Mari AnaPixabay
 

Written by Solveig Hansen

4.8.2019 at 15:39

Publisert i Skriving

Tagged with

Hva skal jeg skrive om i skoleavisen?

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Eksamensnerver og mobilfrie skoler. Intervjuer med lærere og rektorer – og folk på Coop. Det er bare noe av det vi kan lese om i landets skoleaviser.

«Jeg kommer ikke på noe å skrive om», skrev en 13 år gammel jente til Ung.no. Hun skulle skrive artikler til skoleavisen. Redaksjonen svarte og ramset opp ideer:

Skriv om venner, historien til skolebygningen, eller miljøet på skolen. Intervju lærere og spør hvorfor de ville bli lærere, og hvordan det er å være lærer.

Fritidsaktiviteter, kjæledyr, skoleveien, hverdagen og sosiale medier. En bra film eller bok.

Forelskelse, kjærlighet, vennskap og flørting. Krangel med venner eller kjæresten, og hvordan man blir venner igjen.

Hvordan hadde det vært å ikke bruke teknologi på en uke?

Og til slutt: «Kanskje det er noe du er skikkelig god i som du kunne skrevet om?»

 
Skoleaviser på nett
Hva skriver elever så i skoleaviser? Her er noen av temaene fra skoleavisene på Skoleaviser.no:

Tiendeklassingers eksamensnerver, mobilfrie skoler og intervjuer med folk på Coop, lærere og rektorer. Filmanmeldelser. En undersøkelse om elevers søvnvaner: Under halvparten får den anbefalte mengden søvn på 8–10 timer. 95 % bruker mobilen i sengen. Hva skal du gjøre hvis du kjeder deg i ferien? Her er et tips: fotoshoot.

Og vet du hva man kaller en tannlege som er veldig forsiktig i arbeidet sitt? Tannpirker!

 
Denne teksten er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: dadaworksPixabay

Written by Solveig Hansen

31.7.2019 at 18:29

Publisert i Skriving

Tagged with , ,

Så mange valgfrie skriveformer. Velg én, og vær konsekvent.

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2019

Lag en stilguide.

Kalendre/kalendere/kalendrer … Ligne/likne, koble/kople … Norsk har mange sidestilte former. Bestem deg for én, og hold deg til den. Hvis du velger å bruke «ligne», bør du også bruke «koble». Hvis du bruker «kalendre» ett sted, bør du ikke bruke «kalendere» et annet sted.

Frustrerende? Lag en stilguide med vanlig brukte ord og uttrykk, bøyningsformer og så videre, så letter du skrivearbeidet og redigeringen for deg selv og involverte tekstforfattere. Når du vet hva du skal bruke, har du én bekymring mindre og kan konsentrere deg om selve skrivingen.

 
Sjekk hvordan andre gjør det:

Kommunale språkprofiler
Brann- og redningsetatens språkprofil
Microsofts stilguide
EU: English Style Guide for authors and translators
EU: Claire’s Clear Writing Tips

 
Denne teksten er fra #kreativweb nr. 1/2019, som har «Tekst og bilder» som tema:

 
Illustrasjonsbilde: Arek SochaPixabay

Written by Solveig Hansen

6.7.2019 at 16:57

Publisert i #kreativweb, Skriving

Tagged with ,

Dame i rødt

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2018 (English version)

Trodde du at karakterer forsvinner bare fordi du skriver dem ut av en fortelling? Tro om igjen. De begynner en vandring fra forfatter til forfatter og bønnfaller om å bli skrevet: Hva skal det bli av meg?

Tenk deg at du skribler ned følgende idé til en fortelling på en gul lapp: En forfatter holder en presentasjon på byens Grand Hotel. Plutselig blir han vitne til at en rødkledd kvinne tvinges med makt ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Hun snur seg desperat mot forfatteren, og han kan lese leppene hennes: Hjelp meg! Så sukker du resignert: Herregud – og putter den gule lappen i skuffen, oppå de andre gule lappene med halvhjertede plott, og glemmer alt om den.

I mellomtiden gjør den forlatte forfatteren det til sin oppgave å finne kvinnen i rødt, og starter reisen fra forfatter til forfatter. Noen ganger gjør han et kort stopp i en bok, kanskje stående på et åsted der han speider etter henne. Iblant blir han tauet inn til avhør, før han slippes fri og forsvinner fra nok en fortelling.

Du er fullstendig uvitende om alt dette inntil en ny bok skaper overskrifter når en forfatterdebutant slipper krimromanen Dame i rødt. Kritikere og lesere er fra seg av begeistring: «Sensasjonelt!» «En ny Mankell!» Boken handler om en forfatter som under et foredrag på byens Grand Hotel ser en rødkledd kvinne bli dradd ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Forfatteren starter jakten på henne og følger sporene hennes fra by til by, land til land. «Dame i rødt?» mumler du for deg selv, og et vagt minne om en karakter på en gul lapp murrer litt hodet ditt.

Det kan skje.

 
Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 1/2018, som har «Skrivefunderinger» som tema:

Written by Solveig Hansen

3.3.2019 at 23:57

Publisert i Skriving

Tagged with ,

Pepita

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2017

Artikkelen om pepitaruter ble til en artikkel om danserinnen Pepita i stedet. Research kan være gøy.

«Pepitaruter. Et tidløst og evig aktuelt mønster i alt fra frakker og kjoler til sko og kokkebukser – og Sherlocks berømte jaktlue.»

Det var slik jeg hadde tenkt å starte artikkelen om pepitaruter i et nummer av kundemagasinet #kreativweb der temaet var «Svart/hvitt med en dæsj farge», men så leste jeg at mønsteret antas å være oppkalt etter den spanske danserinnen Pepita de Oliva, og en helt ny historie åpenbarte seg. En historie om en lord og en danserinne, med linjer til Virginia Woolfs Orlando.

Pepita likte etter sigende pepitaruter.

 
pepita_dancer2

 
Pepita var kallenavnet hennes. Hun ble født Josefa Durán y Ortega og ble mormor til forfatteren Vita Sackville-West, inspirasjonskilden til Virginia Woolfs Orlando.

 
Lorden og danserinnen
Josefa ble født i slummen i Málaga i 1830. Hun giftet seg med sin danselærer, Juan Antonio de Oliva, og ble en feiret danserinne som turnerte rundt i Europa, og også var innom Kristiania. Hun var vakker, med et hår som rakk helt ned til knærne.

Josefa og Juan gikk fra hverandre etter få år, men de ble aldri skilt. Hun innledet et forhold til den britiske diplomaten Lionel Sackville-West, og de fikk sju barn sammen. Bare fem av dem vokste opp. Familien bodde i Frankrike, der Josefa og Lionel kalte seg for grev og grevinne West, men utenomekteskapelig-stempelet hang ved dem.

Da Josefa døde i barselseng i 1871, begravde Lionel henne som sin ektefelle. Deretter etterlot han barna hos en familie i Paris og dro til Argentina. Den eneste av barna han virket å bry seg om, var Victoria, som fulgte ham til Washington da han ble stasjonært der. Hun giftet seg med fetteren Lionel, farens arving, og ble Lady Sackville. De bosatte seg på den enorme herregården Knole.

Victorias bror Henry gikk til rettssak og krevde arveretten til Knole. Han hevdet at Josefa og Lionel hadde inngått hemmelig ekteskap. Victoria så seg tvunget til å bevise at de var «uekte» barn, alt for å stoppe ham. Henry begikk senere selvmord, minutter etter at hustruen døde av kreft.

Henry og de øvrige barna forble ukjente inntil Robert Sackville-West, nåværende eier av Knole, hentet dem frem igjen i The Disinherited: A Story of Love, Family and Betrayal.

Victoria selv ble drevet ut fra Knole da ektemannens elskerinne flyttet inn.

Victoria og Lionel fikk datteren Vita, kjent romanforfatter og poet. Hun hadde et lengre kjærlighetsforhold til Virginia Woolf, som brukte Knole House og Vitas slektshistorie som bakteppe for den tidsreisende Orlando som opp gjennom århundrene veksler mellom å være mann og kvinne. Vita skrev en bok om sin mormor, Pepita, utgitt i 1937.

Vi hopper frem to generasjoner, til forfatteren Juliet Nicolson. Hun har skrevet om kvinnene i Sackville-West-slekten: A House Full of Daughters. Historien starter med Pepita.

 
pepita_book_cover

 
Og for ordens skyld: Litt om pepitaruter
Pepitamønster kalles også hundetannsmønster. Det eldste klesplagget med dette mønsteret som man kjenner til, er over 2000 år gammelt. Det ble funnet i en svensk torvmyr i 1920. I mer moderne tid antar man at mønsteret først ble brukt i ulltekstiler i Skottland. I våre dager brukes det både i ull-, bomulls- og silkestoffer og andre materialer.

Dior, Chanel, Vuitton, Armani – pepita har inngått i kolleksjonene til mange av de store motehusene. Jackie Kennedy så fantastisk ut i pepitarutet drakt.

pepita_jackie

 

 
Denne artikkelen er fra #kreativweb nr. 2/2017, som har «Svart/hvitt med en dæsj farge» som tema:

Written by Solveig Hansen

11.9.2018 at 20:31

Publisert i #kreativweb, Artikler, Skriving

Tagged with ,

Før Sherlock Holmes og Hercule Poirot var C. Auguste Dupin

with one comment

Tekst: Solveig Hansen, 2018 (English version)

«Mordene i Rue Morgue» og andre selsomme fortellinger. Fantastiske «The Raven». I sommer går det i Edgar Allan Poe.

I dette innlegget:

Poe og Griswold
Fra levende begravde …
… til Dupin, Holmes og Poirot
The Raven
Christopher Lee leser «The Raven»

 
I fjor sommer sto forfatter Thomas Wolfe og redaktøren hans, Maxwell Perkins, på leselisten. I år er sommerlektyren signert skrekkforfatter Edgar Allan Poe. Det kan jeg takke Nikolaj Frobenius for. Jeg tok meg endelig tid til å lese hans Jeg skal vise dere frykten. Den handler om rivaliseringen mellom Poe og redaktør og litteraturkritiker Rufus Griswold – og snikende bak dem «en liten, likblek mannsling», Reynolds, som iscenesetter noen av de makabre drapene fra Poes fortellinger, blant annet «Mordene i Rue Morgue» og «Berenice».

Det sies at Poe på dødsleiet flere ganger ropte på en Reynolds, som ingen vet hvem er. En detalj gull verdt for forfattere, og Frobenius lar ham altså virkeliggjøre Poes fiktive drap. Sånt blir det bok av. En «litterær skrekkroman», nesten som en Poe-fortelling.

Jeg må innrømme at jeg frem til nå ikke har visst så mye om Poe, annet enn at han skrev skrekkfortellinger og var mannen bak «The Raven». Og hva dreide denne rivaliseringen mellom Poe og Griswold seg om? Det var på tide å lese seg opp, noe som viste seg å bli en høyst underholdende opplevelse, med Christopher Lees opplesning av «The Raven» som høydepunkt.

Jeg startet med Mordene i Rue Morgue og andre selsomme fortellinger, oversatt av André Bjerke, Fredrik Chr. Brøgger, Erik Gunnes og Kjell Risvik, og Stig Sæterbakkens nyere oversettelser i Mannen fra mengden og andre noveller. Disse, og mange flere, er også digitalisert og kan leses på Nasjonalbibliotekets sider.

 

library_poe

Godt rustet til en Poe-økt på biblioteket

 

Poe og Griswold

poe

Edgar Allan Poe (1809–1849). Foto: Wikimedia Commons

Edgar Allan Poe hadde mange skrivehatter. Han er mest kjent for skrekknovellene sine som tar oss med til vrangsiden av menneskesinnet. I «Mordene i Rue Morgue» blir vi kjent med mesterdetektiven Dupin, forløperen for senere litterære detektiver. Poe var litteraturkritiker og redaktør. Han skrev dikt også, og det store gjennombruddet hans kom med «The Raven» – mer om det nedenfor. Han prøvde å livnære seg av skrivingen, men det var vanskelig, og drømmen om å utgi sitt eget litterære tidsskrift ble heller aldri virkelighet. Konstant pengemangel og alkoholmisbruk er ord som går igjen i beskrivelsene av ham. Kanskje var det alkoholen som tok livet av ham. Han ble i hvert fall brakt til sykehus i delirisk tilstand og døde bare 40 år gammel.

 

griswold

Rufus Griswold (1815–1857). Foto: Wikimedia Commons

Poe ble kjent med Rufus Griswold da Griswold arbeidet med en antologi om amerikanske diktere. Han tok med tre av Poes dikt. I sin anmeldelse (som Griswold betalte ham for å skrive) av antologien kritiserte Poe Griswolds valg av diktere. Det var da rivaliseringen mellom dem startet. Bedre ble det ikke da Griswold overtok stillingen som redaktør av Graham’s Magazine etter Poe, og det til høyere lønn. De slåss dessuten om oppmerksomheten til Frances Sargent Osgood, også hun dikter. Da Poe døde, skrev Griswold en særs lite flatterende nekrolog under navnet Ludwig. Den begynte slik: «Edgar Allan Poe er død. Han døde i Baltimore for to dager siden. Kunngjøringen vil forskrekke mange, men de færreste vil sørge over den.»

Det høres nesten ut som en fortelling diktet opp av Poe, og historien slutter ikke der: Griswold ble oppnevnt til bestyrer av Poes litterære bo, et oppdrag han utnyttet til et forsøk på karakterdrap på Poe gjennom løgner og halvsannheter. Han skrev blant annet en biografi der han tegnet et svært negativt bilde av Poe. Virkningen var det motsatte av det Griswold hadde tenkt seg. Salget av Poes fortellinger skjøt fart og gjorde ham mer populær. Det skjeve bildet Griswold hadde gitt av ham, ble også rettet opp etter hvert.

 
Comedy Centrals Drunk History-gjeng laget sin egen vri på feiden mellom Poe og Griswold. En skuespiller får i oppgave å fortelle historien i brisen (på ordentlig) tilstand:

 

Fra levende begravde …

Poe skrev i jeg-form. Det første som slo meg, var det refererende og nøkterne språket i fortellingene hans. «Den svarte katten» begynner slik: «Når det gjelder den helt utrolige og likevel helt ordinære historien som jeg nå vil skrive ned, verken forventer jeg eller anmoder jeg om å bli trodd.» I «Sladrehjertet» (The Tell-Tale Heart) henvender fortelleren/morderen seg til leseren: «Hvis du ennå regner meg for gal, vil du ikke lenger gjøre det når jeg nå beskriver hvilke omhyggelige forholdsregler jeg tok for å skjule kroppen. Natten svant, og jeg arbeidet raskt, men stille. Først partert…» En saklig tone, som likevel har noe illevarslende ved seg. Jeg leser om gufs fra kjelleren i huset Usher, forhastede bisettelser, og en morder som hører hjerteslagene til offeret under gulvplankene høyere og Høyere og HØYERE. Dunk! Dunk! Dunk! «En ferd ned i malstrømmen» handler om en nordlandsk fiskers ferd ned Moskstraumen og opp igjen.

 

… til Dupin, Holmes og Poirot

Så kommer jeg til «Mordene i Rue Morgue» – dette høres da kjent ut, tenker jeg når den navnløse jeg-beretteren forteller at han deler hus med C. Auguste Dupin, en mann med en helt egen evne til å dra slutninger basert på observasjon og analyse. Etter å ha spasert i stillhet i femten minutter, vet Dupin nøyaktig hva den andre tenker på, bare ved å følge en tankerekke bakover i tid til utgangspunktet. Sammen løser de kriminalmysterier når politiets metoder ikke strekker til. Holmes og Watson, ikke sant? Poirot og Hastings. Vi møter Dupin i tre av Poes fortellinger: «Mordene i Rue Morgue», «Mysteriet Marie Roget» og «Det stjålne brevet». «Mordene i Rue Morgue» regnes som verdens første detektivfortelling.

Både Agatha Christie og Arthur Conan Doyle gir Poe et lite nikk:

Christies Den tredje piken (Third Girl) starter med at Poirot nettopp har skrevet ferdig sitt Magnum Opus, en analyse av store krimforfattere. «Han hadde våget å skrive sterkt nedsettende om Edgar Allan Poe.»

Hos Doyle støter vi på Poe i En studie i rødt (A Study in Scarlet), når Holmes og Watson møtes for første gang. Holmes briljerer med kunnskapene sine og redegjør i detalj for hvordan Watson må være militærlege, nettopp hjemkommet fra Afghanistan, såret i høyre arm osv.

Watson: De minner meg om Edgar Allan Poes helt, Dupin. Jeg ante ikke at slike personer fantes annet enn i oppdiktede historier.
Holmes: De tror vel De gir meg en kompliment når De sammenligner meg med Dupin. Etter min mening var Dupin en nokså undermåls person. Dette knepet hans med etter et kvarters taushet å bryte inn i sin venns tanker med en treffende bemerkning, er i virkeligheten svært pralende og overfladisk. Han hadde utvilsomt en smule analytiske evner, men han var på ingen måte det fenomen Poe syntes å tro.

Doyle selv sa at det ikke var han, men Sherlock Holmes, som kritiserte Dupin.

 

The Raven

The Raven (Ravnen) med sine atten vers er Poes mest kjente dikt og ga ham innpass i litterære kretser i New York. Spesielt damer likte diktet. Poe nøt oppmerksomheten, men det tok ikke lang tid før han på sedvanlig vis begynte å skrive nedsettende om disse «New York-litteratene», leser jeg. Oh, Poe.

Diktet handler om en student som en sen kveld sitter og leser og sørger over sin elskede Lenore som er død. Plutselig hører han en kakking og tror det er noen som banker på døra – er det Lenore som kommer? – men det er ingen der. Så kakker det igjen, og nå hører han at det er på vindusskoddene. Han åpner vinduet, og inn flyr en ravn som setter seg på en byste av Pallas. Ravnen kan ett ord: Nevermore, Aldri-mer. Kanskje er den en budbringer fra en annen verden, tenker studenten, og begynner å snakke med fuglen, som svarer med sitt «Nevermore». Tankene hans kretser om Lenore, og det uunngåelige spørsmålet kommer i tredje siste vers: «Vil jeg bli gjenforent med Lenore i Himmelen?» «Nevermore.»

For deg som er interessert i skriveprosess og metode: Det tredje siste verset, klimaksverset, var det første Poe skrev, dette ifølge ham selv i «Komposisjonens filosofi», et interessant essay som du finner i Drømmen i en drøm: dikt i utvalg og essayet «Komposisjonens filosofi».

 
Diktet starter slik:

Once upon a midnight dreary, while I pondered, weak and weary,
Over many a quaint and curious volume of forgotten lore –
While I nodded, nearly napping, suddenly there came a tapping,
As of some one gently rapping, rapping at my chamber door.
«‘Tis some visiter,» I muttered, «tapping at my chamber door –
          Only this and nothing more.»

Les hele diktet

 
«The Raven» er mesterlig gjendiktet til norsk av André Bjerke, med samme rytme og musikalitet som i Poes original:

Engang i en midnattstime, mens jeg, svak og halvt i svime,
grublet over sære verkers visdom ingen kjenner mer,
mens jeg dupper over boken, hørte jeg fra stuekroken
liksom lette slag med knoken utenfor mitt nattkvarter,
Og jeg sa: «Det er en gjest som kommer til mitt nattkvarter –
          Det er bare dét som skjer.»

 

En godbit til slutt: «The Raven» – lest av Christopher Lee. Nyt!

Written by Solveig Hansen

12.6.2018 at 22:35

Publisert i Bøker, Skriving

Tagged with

%d bloggere like this: