TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Archive for the ‘Bøker’ Category

En selvpublisert klassiker: A Christmas Carol

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2016 (English version)

A Christmas Carol er 173 år.

19. desember 1843 kom A Christmas Carol, En julefortelling, ut. Det tok Charles Dickens seks uker å skrive den, og han betalte selv for publiseringen. Responsen lot ikke vente på seg, og innen julaften samme år hadde han solgt 6000 eksemplarer. Pris: 5 shilling, som tilsvarer 22 pund i 2016.

Når Ebenezer «Bah! Humbug» Scrooge – «en karrig, knegen, nidsk, grisk, glupsk, grådig, gammel synder» (Torstein Bugge Høverstads oversettelse) – formår å skape en bedre utgave av seg selv, er det håp for oss alle. Sånt tåler vi å høre, og det er kanskje en av grunnene til at boken aldri har vært ute av trykk i løpet av de 173 årene som har gått siden den så dagens lys.

A Christmas Carol handler om forvandling og forsoning, men er samtidig en skarp kommentar til fattigfolks kår på den tiden. De sosiale skjevhetene er et tema som går igjen i mange av Dickens’ bøker, blant annet David Copperfield, som er hans mest selvbiografiske verk. Dickens selv var ikke ukjent med livet på fabrikkgulvet. Da faren havnet i gjeldsfengsel, ble 12-årige Charles satt til å jobbe i en skosvertefabrikk.

Med A Christmas Carol bidro Dickens til å gjøre julen mer julete og vakte høytidsånden i leserne: En fabrikkeier stengte fabrikken første juledag og sendte en kalkun til hver av sine ansatte. En skuespiller samlet inn 20 000 pund til de fattige ved å lese julefortellingen høyt for folk. I en skyttergrav under første verdenskrig kunne man høre en kaptein lese den for soldatene. Og vår egen dronning Maud sendte gaver til funksjonshemmede barn i London, «With Tiny Tim’s Love».

Det er en nifs fortelling også. Gadd vite hvor mange generasjoner med nattlige mareritt Jacob Marleys spøkelse har forårsaket, kanskje spesielt etter filmversjonen fra 1951, der Alastair Sim spiller Scrooge. I Muppet Christmas Carol grøsser rotta Rizzo: «Dette er skumle saker.» Han leder oss gjennom historien sammen med Gonzo, som spiller Dickens. «Bør vi tenke på ungene som ser på?» «Nei», svarer Gonzo, «dette er kultur.» Såpass må man tåle. Men når juleånd nummer tre er på vei inn, tør de to ikke være der lenger, og vi ser dem ikke igjen før på slutten av filmen.

Til tross for budskapet i fortellingen var A Christmas Carol opprinnelig et kommersielt prosjekt, fortalte Dickens’ oldebarn Monica Dickens i et radiointervju, der hun også leste fortellingen slik den hadde vært lest i hennes slekt siden mesterforfatteren selv leste den for sine barn. Dickens var i pengeknipe. Salget av føljetongene hans gikk ikke så godt, og det var alltid noen familiemedlemmer som ba om lån. Med julen bare et par måneder unna bestemte han seg for å skrive en julefortelling for å tjene noen raske pund. Under skrivingen ble han så oppslukt av historien at han glemte alt om penger og fullførte den med en «glødende entusiasme».

Dickens tjente aldri de store pengene på A Christmas Carol, til tross for den gode mottakelsen. I stedet for en engangsbetaling fra utgiveren hadde han valgt å motta en prosentandel av fortjenesten i håp om å tjene mer, og han sto selv for publiseringskostnadene. Produksjonen kostet imidlertid sitt, med en bok som inneholdt illustrasjoner i trefargetrykk og gullblad langs sidekantene. Ifølge Monica Dickens endte han opp med en fortjeneste på skuffende 1000 pund.

 
christmas_carol

 
christmas_carol_title_page

 
 
Dickens leste en forkortet versjon av A Christmas Carol høyt for publikum godt over 100 ganger. Han redigerte teksten for å gjøre den bedre egnet for høytlesning:

 
christmas_carol_edited

 
 
I 2014 leste den britiske forfatteren Neil Gaiman A Christmas Carol fra en leseversjon redigert av Dickens. En minneverdig forestilling som fant sted på New York Public Library, der Gaiman stilte i Dickens-antrekk og med Dickens’ karakteristiske fippskjegg. (Lesningen starter ca. 9:25 inn i sendingen.)

 
 
 
 
Se også:
Torstein Bugge Høverstad: Dickens og God jul – om å oversette A Christmas Carol
 

Written by Solveig Hansen

19.12.2016 at 22:23

Du strikker. Deichman leser høyt for deg.

leave a comment »

Tekst: Solveig Hansen, 2016

Hvis du trenger et lite avbrekk i hverdagen og liker bøker og strikketøy, er Strikk&Lytt noe for deg. Hver første torsdag i måneden inviterer Deichmanske bibliotek i Oslo til en halvannen time lang fortellerstund. Ta med deg strikketøyet, oppfordrer de. Jeg tok med meg en påbegynt strikkesokk.

Jeg så en gang en vitsetegning av to damer som sto i hvert sitt vindu noen og tjue etasjer høyt oppe i en boligblokk og snakket sammen, strikkende på hvert sitt skjerf. De må ha skravlet grundig og lenge, for skjerfet til den ene nådde nesten helt ned til bakken. Den andre hadde bare strikket et par etasjer. Det var kanskje ikke helt sånn på Deichmanske, men vi var like oppslukte som de nevnte damene, og det klirret godt i et femtitalls par strikkepinner som arbeidet med en mariusgenser, en lue, et skjerf – jeg strikket 24 omganger på sokken – alt mens vi hørte om Anders og de første forelskelsene hans, og om et brysomt hyttebokinnlegg som skulle vært fjernet. Bibliotekar Sylvi leste tekster av Sanaa Aoun, Sigurd Hoel, Jens M. Johansson, Line Baugstø og Laila Stien.

Det er ikke bare unger som sitter som tente lys når de blir lest for. Det er godt å bli lest for, uansett alder.

 

strikk_og_lytt

En fullstendig oppslukt gjeng. Bilde: Strikk&Lytt på Facebook.

 
Dette fikk vi høre:

Sanaa Aoun: «Formatering», en frittstående tekst som ble lest på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer tidligere i år. Syriske Sanaa Aoun er fribyforfatter og bor i Tromsø. «Formatering» er en sterk historie rundt navnene i adresseboken i mobiltelefonen hun skal skifte ut. Over to hundre kontakter, som nå er døde, bor et sted uten mobildekning eller er flyttet utenlands. Hun ramser opp: Død, død, ikke dekning, flyttet utenlands, død, flyttet …

Sigurd Hoel: «Den første» fra oppvekstromanen Veien til verdens ende (1933), der fortellerstemmen tilhører unge Anders. Den første er en byfrøken som ber Anders si «Jeg elsker deg» og så kysse henne. Anders greier ikke å si det.

Jens M. Johansson: «Rett ned. Åpne øyne» fra novellesamlingen Bisettelsen har funnet sted (2002). En mann dør brått, og novellene forteller hvordan folk rundt ham – slekt, venner og folkene på begravelsesbyrået – får vite om dødsfallet, og hva de gjør i dagene etterpå. «Rett ned. Åpne øyne» handler om reaksjonene til moren, som bor på aldershjem.

Line Baugstø: «Hund etter hyttebok» fra novellesamlingen Musikk for rasende kvinner (2012). En kvinne leser et innlegg sjefen har skrevet i gjesteboken på firmahytten. Han skriver at de forrige gjestene ikke engang har lagt igjen dopapir til de neste gjestene – og etter hvert skjønner kvinnen at det er henne og familien hennes han skriver om. Klart de sidene i gjesteboken må bort, men hvordan?

Laila Stien: «Grundig» fra novellesamlingen I det fri – reisebeskrivelser (1994). To ungdommer, outsidere som finner sammen, får ikke være med på skoletur.

 
Godt fortalte fortellinger, alle sammen. Og fint lest av bibliotekar Sylvi.

Lydbøker er neste steg for mitt vedkommende.

 

I like a good story well told. That is the reason I am sometimes forced to tell them myself.
– Mark Twain

 

Written by Solveig Hansen

8.10.2016 at 23:09

Publisert i Bøker, Bokarrangementer

Tagged with , ,

%d bloggers like this: