TransOnline-bloggen: Språk, skriving og e-publisering

Tekst: Solveig Hansen, 2018

Det er ikke lenge siden den tropiske stormen Florence herjet på den amerikanske sørøstkysten. I Norge viste Knud muskler i september. Hvordan får ekstremvær navn?

Det er Verdens meteorologiorganisasjon som har bestemt navnene som skal brukes. De fant ut at det var lettere å huske navn enn tall eller tekniske betegnelser.

Før fikk ekstremvær vilkårlige navn, gjerne knyttet til hendelser. En atlanterhavsstorm som rev masten av en båt som het Antje, fikk navnet Antjes orkan. Nå er navngivningen mer systematisk, med seks rullerende lister for Atlanterhavsbassenget, hver på 21 navn. Hver liste gjelder for ett år, det vil si at samme liste brukes om igjen hvert 6. år. Navnene følger alfabetet, men bokstavene Q, U, X, Y og Z brukes ikke. Annethvert navn er i dag kvinne- og mannsnavn, etter at feminister på 1970-tallet protesterte mot at det bare ble brukt kvinnenavn.

Noen stormer rammer hardere enn andre, og navnet på disse blir strøket fra listen. Katrina, for eksempel, navnet på orkanen som raserte New Orleans i 2005, vil ikke bli brukt igjen. Siden 1954 er 40 navn strøket.

Etter Florence kommer Gordon, og deretter Helene, Isaac og Joyce. Disse navnene gjelder Atlanterhavsbassenget.

I Japan og Kina bruker de navn på blomster, elver osv. i stedet for personnavn.

Mer informasjon og historie: National Hurricane Center, USA

Norske navn
Det finnes en norsk navneliste for ekstremvær, men Meteorologisk Institutt offentliggjør ikke navnene før de faktisk blir tatt i bruk. I Norge brukes ikke årlige lister. Meteorologisk Institutt bruker i stedet hele alfabetet (minus Q, W, X, Z, Æ, Ø og Å), med kvinne- og mannsnavn annenhver gang, før de starter på en ny liste. Det aller første ekstremværet som fikk navn, var Agnar, 12. oktober 1995. Siste ekstremvær var Knud. Neste gang blir det et jentenavn som begynner på L.